Daniel´s Reinkarnasjons Teorier



Kl 6:45 idag -mens jeg satt ute i den nydelige morgensolen i skogen, drakk min darjeeling og leste litt i boken " Flow, The Psychology of Optimal Experience "- ble jeg joined på terassen av Daniel (enda en morgenfulg i familien), 6 år per idag. Han satt seg på fanget mitt og vi diskuterte litt snøsmelting og konsekvensen for årets påske egg jakt.
Plutselig ser han meg rett i øyene og sier med dyp alvor i stemmen: " Du, tenk pappa, hvis jeg blir født i mitt neste Liv som påske egg ".

Kreativ Living, modul I, fre 25, kl16 : Rytmer & Flow




Kosmologisk- individuelt Tids Management

« Ikke kast bort tiden din»
Delphi orakel

«Godt poeng» !, er jeg fristet til å rope gjennom tid og rom (en del tusen år i linear tidsregning ligger imellom) i retning Delphi . Meget god poeng, faktisk. Og selv om jeg personlig operere utifra premissen av en udødelig sjel som utvikle seg gjennom en lang lang rekke av inkarnasjon, må jeg konstatere at min observasjon i Livet og terapi er at folk kaster bort utrolig mye verdifull Livs tid. Hvorfor det er slik, kan man besvare på mange plan. Men tar man et overordnet blikk på det hele blir det tydelig at årsak No 1 er at man lever forbi seg Selv.
Hva skal det betyr at man lever forbi seg Selv? Også dette er relativ lett å besvare fra fugl perspektiv: Man lever alt mulig (andres ideer om hvem man burde være, sine egne gamle forstillinger om seg selv, utdaterte programmer, samfunns krav etc) –alt mulig, virkelig- men bare ikke seg Selv. Dette gjelder på mange plan, men spesiell tydelig blir det i det man kaller disse dager på god ny Norsk tids management. Det at det i det hele tatt finnes et slik begrep (samt andre: tidsklemme etc), viser at den kollektive bevisstheten i hvert fall har våknet til det at man kollektivt mis-bruker mye tid og at man er litt blank på hvordan man skal angripe det hele. Dessverre og heldigvis er dette ikke enda visdommens siste ord, siden det viser seg at det å kun manage sin tid utifra generelle funksjonal- rasjonelle kriteria skyter pilen sist endelig alltid forby målet.
Nesten ingen lever altså virkelig i samsvar med -og utifra- sin egen rytme. I konsekvens lever man ikke i sin «Flow» (det finnes en helt vitenskapelig gren i USA som befatter seg med Flow fenomenet). Ergo føles Livet ofte som tyggegummi (eller klister føre, for å tar et aktuelt problemstilling for mitt eget Liv som pasjonert ener-ski-er). Man opplever mye motstand i Livet, og tror innbitt at det er Livet (og omstendigheter) som yte motstand, mens det er en selv som yter motstanden mot Livet.
Dette skal vi gjøre noe med i det første modul av Kreativ Living (tross alt: hvordan skal man lever kreativ hvis man er i utakt med sin egen rytme ?) Vi tar utgangspunkt i premissen at enhver mennesket har sin egen medfødt rytme, sin egen indre klokke, en høyst individuelt fornemmelse og inn-stilling til tid. Dermed er «spørs» : hvordan kan du som individet synkronisere deg med din kosmologisk individuelt rytme ? Vi snakker her ikke «kosmos generelt», men kosmoset i deg Selv. Hvert mennesket bærer nemlig et avbilde, sin personlige custom-made versjon av kosmos i seg Selv- og dermed er sin egen kosmos og del av kosmos som helhet.
Hva gjør at du har «dårlig tid» (a bad time ). Og hvordan du får det til å stort sett ha en «god tid» (a good time).
Mer da & der !

Kreativ Living: Det som virkelig virker/Startskutt fredag 25.mars, kl 16 !



Metodologien for kurset er lagt opp utifra følgende hypotesen:


For å bli lykkelig, trenger individet å få flest mulig av sine tolv del personligheter opp på Livets scene og bevisst virkelig-gjøre dem i sin hverdag.


Så enkelt og så vanskelig.


Jeg har eksperimentert med dette i mange år, både i mitt eget Liv og i terapeutisk sammenheng: i hvorvidt skaper man sin egen virkelighet, hvordan virker de forskjellige metoder, og ikke minst: hva er mest virksomt ?Det har blitt rimelig tydelig for meg at det ikke holder å ha en fin filosofi, å gjøre litt terapi eller leser noen bøker om Selv utvikling. Alt det er selvsagt bra, men hvis man mener 100 % ansvar for å «get å Life», er det mer som må til. Derfor må vi finne -og ta i daglig bruk- virkemiddler som er såpass virksomt at man kan kreere med dem en virkelighet som virkelig virker. « A life», med andre ord.


Virklig virksomt utviklingsarbeid forutsetter en konsekvent og kontinuerlig arbeid på tre plan av virkeligheten:


Kosmos: Den individuelle kosmiske bruksanvisning (i oversiktsbilde =Radix, og for hver enkelt del personlighet = Personar )

Psyke: Daglig indre arbeid som omskriver utdaterte forviklings programmer

Agenda: Konkret oversettelse av innsiktene fra 1) og arbeidet med 2) inn i hvverdags agendaen

De fleste terapier og utviklings programmer peiler seg inn på den ene eller andre av disse plan (psykoterapeuter vanligvis på plan 2; coacher mest på plan 3, astrologer på plan 1, for eksempel). Poenget er: for å får maksimal individuasjons effekt må det jobbes parallet-synkron på disse tre plan.

Jeg opplever at mitt instrumentarium har aldri vært tydeligere fokusert til å få disse tre plan til å virke virkelig sammen enn det er nå.


Derfor er jeg rimelig sikker: hvis du velger å ta Kreativ Living like lekende-alvorlig (alvorlig som = tar full ansvar, lekende som = kosmisk spill) som meg, og forplikter deg overfor deg Selv å virkelig bruke redskapene daglig gjennom kurs perioden av ett år, er det nesten umulig å ikke ta en vesentlig kvantesprang fremover.


Valget og ansvaret er ditt.

Mitt ansvar er å levere kunnskapen og redskapene.

Det gjør jeg med stor glede.


Ses !

Positiv Psykologi: Kreativ Living Syklus


Er du klar til å re-designe ditt liv ? Fra alpha til omega gå gjennom alt som er vesentlig på alle plan av ditt Liv ? Forene dine subjektive ønsker med din objektive kosmiske plan ? For å så implementere det trinn for trinn i et hverdags system som fungere ?
Med andre ord: Get a life ?!

Lykke som utfordring
Vi befinner oss i en meget interessant fase av evolusjonen. Mens tidligere generasjoner (ca de siste 100 000 år) alltid hadde for lite av alt og måtte kjempe for sin fysiske eksistens gjennom sult, krig, undertrykkelse og sykdom, lider vi under det motsatte: vi har alt og alt ligger til rette- og har fortsatt -tilsynelatende- et problem (eller to). Aldri har Livet vært i nærheten av den rikdommen vi opplever nå. Og der mener jeg ikke bare materielt sett. Også psykisk og spirituell har vi tilgang til enorme resurser. Du og jeg og de fleste rundt oss lever i en «opsjons samfunn». Det er et faktum at vi friere til å velge enn noen andre før oss i historien ever. Vi kan være svært takknemlig for det. Så takknemlig at vi egentlig hver dag burde kysse jorden vi går på, hyller solen, synge til månen, klappe med kjærlighet på flyet som bærer oss til enda en fantastisk destinasjon, bøye hode i ærefrykt foran internettet som forbinder oss med mange gode venner over tid og rom og gi en klem til hvemsomhelst som passere på gaten- bare fordi det finnes så utrolig mye å være takknemlig for.
Så heldige vi er. På en måte. Fordi alt har en skygge. Og det er alltid skyggen som er utfordringen. Vi som lever her & nå har lykke som utfordring. Vi er oppfordret til å blir lykkelige.
Og alt som trengs til det finnes allerede, alle lykke frøene ligger der (inne & ute). Vi er heldig nok til å ha vann, gjødsel, pluss (i prinsipp) all kunnskap og alle redskap til å få disse frøene til å gro, blir stor og nydelig. Nå gjenstår det bare å en bittelite ting: nemlig det å gjøre jobben, stiller seg oppgaven og tar 100 % ansvar for det. Lykke som oppgave. For et vanskelig privileg.
Samtidig er dette potensielle lykke en gedigent utfordring. Vi blir overflodet av alle opsjoner. 1001 mulige partner, jobber, reisemål, steder å bo, måter å realisere seg selv på forvirrer og (til tider paralysere) oss. Let ́s face it: de fleste kreative mennesker i vår tid har det vanskelig å se skogen for alle trær -og kjenner seg totalt overveldet av alle de fantastiske mulighetene.
Mennesker «svarer» ved å enten forsyne seg udifferensiert og grådig, eller via å melde seg ut etter en stund (sykemelding!). Eller man bare forsetter og klager over noe som vi kaller
«tidsklemme», «penger mangel» eller «psykolog kø» etc.. Men i bunnen er dette kun reaktive og ubevisste forsvarsmekanismer av overveldete sjeler som ikke vet hvor de skal gå.
Sorting Hat
Sakens kjerne -og premissen for dette kurset- er enkelt nok: det finnes ingen tidsklemme, ingen penger mangel, ingen mangel av kjærlighet, ingen mangel av whatsoever. Det finnes nok av alt (og mer enn det !), fordi universet er full av det. Det som virkelig mangler er en bevisst evne til å sortere og prioritere. Høres kanskje litt kjedelig ut (det lukter Askepott) -men er tvert i mot syk spennende ! Det vi skal sortere i dette syklus er ikke erter fra linser, men lykke fra ulykke, (la meg bare konstatere på dette tidspunkt at u-lykke er ingenting annet en lykke som ikke enda er tilstede), det vesentlige fra det uvesentlige, kjernen fra periferien. Det er ikke en kvantitativ, men en kvalitativ prosess. Med det enkle men besnærende målsetning å øke virkelig (=det som virker !) livskvaliteten- et annet ord for Lykke. Dette ser jeg mer og mer tydelig i min daglige terapeutiske praksis- et skrikende behov for sorterings hjelp gjennom en gjengrodd opsjons jungelen. Vi skal vurdere, sile, kaste, filtrere, utvelge, plukke etc gjennom alt av betydning i ditt Liv. Men for at dette virkelig kan fungere og ikke bare blir en blind ego-trip må det skjer i samsvar med et overordnet objektivt bilde om individets skjebne. Så heldige vi er (igjen!) å ha horoskopet og personarene som navigasjonssystem til vår rådighet !

Lykke er ingen tilfeldighet men en konsekvens

U-lykke har 1001 navn: depresjon, sykdom, bekymringer, allergi, energiløshet etc. Alle mener egentlig det samme , nemlig mangel av lykke. Og lykken er ikke noe vilkårlig eller tilfeldig. Lykke er en konsekvens, et resultat av noe man smi selv. Ingen gjør jobben for en, det finnes ingen man kan skylde på (skjebne, foreldre, dårlig karma, samfunnet, tidsånden) -det er kun ens eget ansvar. Bare ved å være født og være i live er du & jeg oppfordret til å skape vårt egen lykke. Og det virkelige lykke (som alltid inkludere et overordnet kosmisk-individuelt «oppdrag») bidra automatisk til de andres lykke.
Et annet ord for «å skape» er kreativitet. Vi har fått som oppdrag å kreere med vår egen skaperkraft det Livet som gjør oss (og andre) lykkelig. Ingenting mindre: vi må blir blir til våre egne Guder. Dette er en vei som hver av oss må gå før eller senere. Det finnes ikke noe valg. Den eneste man kan velge er hvor mye motstand man yter mot sin egen utvikling & lykke. Og bare så at det er nevnt: det er motstanden som skaper smerten og lidelsen- ikke utviklingen !
Tillat meg på dette punkt noen personlige ord fordi jeg mener at det er relevant i denne sammenheng: jeg er virkelig svært happy med mitt egen liv, både i innhold og form. Jeg føler at min egen livsstil har blitt mer og mer en direkte uttrykk om hvem jeg er. Men det har vært en prosess (som vedvarer, selvsagt). I mange år har jeg alle tre måneder bevisst tatt meg timeouts for å belyse, kontemplere, revidere, revurdere, kaster, implementere, og eksperimentere med nye elementer og ingredienser. Og jeg føler at det virkelig har gjort seg betalt. På den måten har en puslespill bit etter den andre funnet sin plass, og mer hver bit kjenner jeg mer og mer lykkelig. Som en konsekvens føler en slags forpliktelse å gi noe videre av denne lykken og det jeg har lært underveis om denne prosessen.
Kurset koker ned til fire kjerne spørsmål :
1) Hvem vil jeg virkelig være i dette Liv ? (= mine subjektiv-personlige ønsker)
2) Hvem skal jeg virkelig være ? (= det objektiv-kosmiske perspektiv)
3) Hvordan velger jeg helhetlig, så at det subjektive (1) og det objektive (2) synkroniseres
4) Hvordan implementere jeg disse valgene (3) i min hverdag: hver time, dag, uke, måned, år ?
Disse spørsmål skal vi besvare for hver og en i dette kurs.
Vi kommer til å gå systematisk gjennom hver eneste sentral livsområde i ditt Liv på følgende måte:

Det Indre, det Ytre & det Kosmiske

Vi kommer til å sammenkjøre en kombinasjon som har vist seg til å være både spennende og effektiv (utifra de tilbakemeldinger jeg har fått) i mitt siste kurs Venus Manifesto.
Vi jobber parallelt på tre plan:
1) Det Indre: det psykiske plan; bruk av indre visjons muskel teknikker for å transformerende gamle mønstre i alle sentrale livsområder
2) Det Kosmiske: primært via bruk av astrologi (personarer) og opplæring av orakelteknikker
3) Det Ytre: hvordan skal arbeidet og innsikter fra 1 & 2 konkret oversettes i hverdagens
realitet. Vi legger det inn i system, inklusive en (frivillig) monitoring opplegg.
Disse tre plan kommer vi til å flette inn og ut av hverandre til de er vevet sammen til en sterk, tydelig og helhetlig teppe, som gir best mulig grunnlag til lykke.
Formula til helhetlig lykke:
Summen av flest mulige «riktige» (> personlig & kosmisk passende) valg = helhetlig lykke
Dette lykke må og kan bare skapes i hverdagens (og ikke-hverdagens) realitet.
Redskapskasse:
Vi skal forsyne oss rikelige av både personlige og transpersonlige instrumenter.

Blant annet skal vi jobbe med:

-Indre Visjons muskel trening:
Bruk litt mindre tid på Elixia eller Sats, og sats på å lære deg avanserte affirmasjons og visualiserings teknikker for forvandling av utdaterte indre bilder. Livslang gevinst venter.

-Astrologi for hver dag:
Sentralt – for første gang- i dette kurs er bruken av alle astrologiske personar horoskopene. Personare belyser oppgaven og potensialene av hver enkelt del personlighet. På den måten kan vi gå inn i hver sentral tema og systematisk krystallisere ut hva og hvordan lykken kan erobres for dette tema.
Obs ! For de av deltakerne som ikke er så kjent med astrologien skal jeg legge inn et ekstra astrologisk mini kurs (som del av pakken) for å formidle det grunnleggende
-Lykkens lovmessigheter: Paretos (takk og) Lov
Alt har sine overordnete lovmessigheter, også lykken ! Og hvis man ønsker å legge til rette for det, er det nødvendig å kjenne de relevante lovmessigheter. Hvordan skulle man ellers kunne bruke dem
til sitt, den andres & universets beste ? Paretos lov blir en sentral brikke i denne sammenheng, siden vi mener lekende alvor med å befri oss fra tidsklemmenes grunnleggende misforståelse. Vi kommer derfor til å jobbe med å oversette de informasjonene som vi finner i de astrologiske Personarene for hver kjerneområde, og sjekke ut hva som skal prioriteres: hvilke 20 % gir 80 % (eller mer) av (lykke-) effekten ? I helse, partnerskap, yrke, spiritualitet, økonomi, kreativitet etc

-Orakelteknikker:
En ny fokus område iår, ønsker jeg å formidle en del enkle og små-geniale orakel teknikker for de store og små spørsmål/ valg/ avgjørelse, så at kosmoset også får muligheten til å komme med ett
innlegg underveis....

-Konstellasjoner
Selvfølgelig kommer vi til å bruke konstellasjoner for å teste ut realitet og virkelighet.

-Magisk Hverdag
Vi skal utvide vår magisk hverdags repertoar (som noen av dere har allerede sett en begynnelse av i fjorårets «astro lab»). Denne gangen har vi plenty tid til å ta det helt ut, og designe en energetisk og symbolsk hverdags (og ikke-hverdags) rytme for hver deltaker, så detaljert som mulig: hvordan skal du optimalt sett leve dine mandag = måne dag ? (> ser på dine måne og sin personar), hvordan passer det for deg å leve din tirsdag (=mars-dag > ser på din mars personar), hvordan får du med deg de tre «skjulte» dager (Neptun, Uranus, Pluto) som finnes, men som ikke enda har funnet sin plass i samfunnets uke opplegg ? Etc etc...dette blir mega spennende !

Organics :

Tid & Rom
For å kunne foreta et såpass omveltende forvandlingsprosess trenger vi tid, fokus & kontinuitet. Derfor er kurset lagt opp som en 12 måneds syklus. Tolv er dessuten det arketypisk riktige tall for en slik prosess fordi hver komplett syklus går over tolv stasjoner. Og etter «tolv» kommer « en»- nettopp et vi sikte til, nemlig ny begynnelsen ! Like energetisk passende er at vi kjører igang om våren (=astrologisk væren) og benytte oss av dens naturlig medvind (the medvinner takes it all) for å kickstarte det hele......og kommer til å fullføre syklusen i helhetens tegn Fiske, mars 2012.

Her kommer dato for hele syklus i overblikk:
25, 26 Mars 2011
29, 30 April 2011
20, 21 Mai 2011
17, 18 Juni 2011
Sommerbreak
26, 27 August 2011
23, 24 September 2011
21, 22 Oktober 2011
19, 20 November 2011
16, 17 Desember 2011
13, 14 Januar 2012
17, 18 Februar 2012
16, 17 Mars 2012
Alle kurs holdes fredager kl 16-21 og lørdager fra kl 10-16

For de som ikke klare å få med seg hver enkelt sesjon finnes trolig muligheten til å ta det igjen neste omgang av syklusen. Jeg garantere det ikke (Livet er for uforutsigbart for det), men det er en god sjanse for det.

Betaling:
Hele kurs syklus koster kr 21 800. Siden jeg er ingen administrasjons entusiast, ønsker jeg et betalings opplegg som er så no-brainer som mulig: enten hele beløpet betalt i sin helhet på begynnelsen av kurset eller som fast overføring fordelt over 12 måneder.
Kurset koster mindre enn prisen av to latte om dagen på kaffebrenneri.
Påmelding:
jolis@c2i.net eller mob 97186344. Har du spørsmål, er det bare å spørre.
Vi nærmere oss Våren og Væren, og der er bare å være rask og hive seg rundt !

Barnets Bilde og Foreldrenes Virkelighet



Akkurat som foreldrene ser barnet i stor grad kun gjennom øyene av sin egen subjektivitet, ser barnet heller ikke foreldrene som de virkelig er. Dette merkes ofte senere i livet når barnet som voksen beskriver sine foreldre i en terapeutisk setting. Der blir det tydelig hvor uvirkelig barnets bilde av foreldrene er. Noen ganger er dette bilde for idealisert positiv, eller -mer hyppig i terapeutiske settinger- for negativ. Meget sjeldent er dette bilde differensiert. Sannheten -som det objektiv virkelig var/er- ligger garantert og alltid i et differensiert bilde. En slik sikt tar i betraktning foreldrenes mange forskjellige lag, deres mange ansikter, for å ikke si: deres mange del personligheter. Sannheten er ikke polariserende men ligger i mange lag av fargetoner og tonaliteter mellom polen. Derfor burde man helst styrke alle ord som «positiv» eller «negativ», «bra» eller «dårlig» i denne sammenheng. Forresten- meg presisere i: helst slette polariserende uttrykk fra alle sammenheng. Det er mer passende å bruke beskrivende uttrykk. Og jo mer differensiert de er desto bedre. Akkurat som det ikke finnes bra eller dårlig vær. Man kan si: « det regner, det er 5 grader ute, og litt vind fra Nord Vest», og dette beskriver været. Men det er ikke «dårlig vær». På lignende måte er det mulig å beskrive sine foreldre og sin oppvekst: «min far var mye ute med meg og vi gjorde idrett sammen. Vi snakket lite om følelser. « . Det er en beskrivelse, uten en dom. Det store problemet med en polariserende beskrivelse av sine foreldrene og sin oppvekst er nemlig ikke bare at det er falsk (og dermed urettferdig overfor foreldrene som mennesker), men at det i tillegg sementere et falsk bilde i ens egen psyke. Resultatet er at man binder seg til et bilde og en følelse (som igjen er bunnet til dette indre bilde) som ikke bidra til ens ut-vikling. Det falske (barnslige) bilde er nemlig alltid en forviklings bilde. Dermed graver man seg selv en psykologisk gruve (for å bruke en litt Tysk metafor)- og faller i den om og om igjen- ved å holde fast & fortsette å formulere noe som ikke er og var sant.

Foreldrenes Bilde og Barnets Virkelighet



Fra Dag En av barnets liv begynner foreldre å utvikle sitt bilde av barnet. Det ligger (vanligvis) ikke noe dårlig vilje eller negativ intensjon bak dette fenomen. Det er naturlig og la seg knapt unngå. Det fleste foreldrene (som de fleste mennesker, faktisk) er rimelig fanget i sin subjektivitet. Og følgelig ser de barnet ikke som den er men utifra sine subjektive øyene. Øyene er på mange måter det mest overflatiske av våre sanser. Samtidig stoler vi på «det vi ser» og tror at det er «sant». Men hvor sant er subjektivitet ? Den er jo sannere, desto nærmere den er objektiviteten (f x hvordan barnet virkelig er, i sin essens). Og jo mindre sant, jo fjernere man er objektiviteten. Hvor et gitt foreldre står på denne skalaen subjektiv-objektiv har primært å gjøre med foreldrenes generelle utviklingsnivå som mennesker.
Vi må altså tar utgangspunkt i det at barnet ikke blir sett som den er, men som foreldre ser den utifra hvem de selv er og hvor langt/ kort de har kommet på sin egen utviklings / forviklings vei. Det er -som sagt- til et vis grad naturlig, og trenger i og for seg ikke være et stort problem. Men dessverre blir det det etterhvert likevel for mange. Problemet ligger nemlig ikke i det at det skjer, men
a) i det faktum at det skjer ubevisst og
b) at dette bildet blir tatt mer og mer for å være virkelig. Virkelig, som om barnet i virkeligheten er slik foreldrene ser den. Og jo lenger dette misforståelse består i sin antatte selvfølgelighet, desto mer sementere dette feil-bilde seg. Foreldrene ser barnet etter sitt bilde.
Og det som er litt tragisk er at dette bilde etterhvert blir til en selvoppfyllende profeti: først for foreldrene, og så også for barnet. Dermed skaper foreldrene barnet etter sitt bilde. Og barnet begynner å tro på, «kjøper» foreldrenes projeksjon om hvem den er. Foreldrenes bilde begynner altså å virke og deres forstilling blir til barnets forestilte egen virkelighet.
En forstilling står alltid foran virkeligheten, og blokkere den. Dermed blir barnet nødt til å leve foreldrenes forstillingen. Den vokse inn i et bilde og verdier som ikke er sitt. Barnas Livet blir til en forestilling, kanskje etterhvert et drama. Og barnet oppfører ikke sitt eget stykke -selv om den tror det -men foreldrenes.
Barnets egne, egentlige virkelighet (det som virkelig hadde vært virksomt for dem) lander etterhvert mer og mer i sjelens kjeller- også kjent som underverden, eller (hvis det stinker for mye): helvete. Senere må barnet (som har blitt voksen i mellomtiden) stige ned under etagene av sin psyke og jobber hard med å vikle sin egne virkelige virkelighet ut av de mørke slørene som foreldrenes projeksjoner har vevet som en edderkopp netting over sin Selv.
Ofte kommer det senere, -når barnet er blitt voksen og foreldrene godt voksene -til konfrontasjoner eller såkalte «oppgjør» rundt dette. Mange foreldrene -til og med de mer opplyste- ønsker å holde fast med nebb og klør på det bilde de har «alltid» hatt av barna. Men det som var engang deres barnet er nå på en annet reise -sitt eget reise- og det er alltid en reise bort fra det som var – og foreldrenes mis konsepsjon. I beste fall tjener denne reisen erobring av et individs egen virkelighet og individet faktisk vokser i og blir sin egen virkelige virkelighet.

Leksjoner i Selv Utvikling, Oenologi & chakra lære


Jeg elsker vin. Og vin elsker meg. En heldig kombinasjon.
Hva som gjør en vinen til en vidunder-lig (bokstavelig, snakke vi !) vin, har i like stor grad med subjektive som med objektive kriteria å gjøre. Det subjektive ligger åpenbart i individets egen resonans mønstre og være måte i det øyeblikket vinen treffer den. De objektive handler om det som franskmenn kaller for " terroir", en kombinasjon av de forskjellige biologiske faktorer som hersker der hvor vinen vokser (høyde, vind, jord, sol etc).
Personlig liker jeg vin som har utømmelige dybde, utrolig høyde, som åpner brede horisonter, er subtilt og sensitiv som en psykolog som har meditert mye (eller en meditator som har psykologisert mye) - og som har samtidig kraft som en Spansk tyrefektings okse. En vin som kilere mine ekstase-neuroner i hjernen, åpne mitt hjerte chakra, varme de systemiske røtter i magen og fyre opp både under min rot chakra og over min krone chakra. Allerhelst alt samtidig.
De vinene som mest møter disse kriteria er biodynamiske viner. Dette er ikke et dogma, men en erfaring. I tillegg er det kanskje litt opplagt at et mennesket som befatter seg stadig med planetenes bevegelse og deres betydning går i resonans med viner som er dyrket og behandlet i samsvar med kosmisk- planetariske bevegelse.
Ah, og så var det en liten leksjon i Selv utvikling som vin stokkene har lært meg: de aller beste vinene utviklinger seg under karrige forhold. Når det er vanskelig, er de tvunget til å hente frem sine beste kvaliteter fra de dypeste rom av sine potensielle (vin-)Selv. Tenk på det neste gang du har deg vanskelig og synes synd på deg selv (med liten "s"). Den lette veien (som f x mange barn i Norge har i dag, hvor de får alt, hele tiden, uten at de må strekke seg spesielt for det) ofte skaper heller litt kjedelige viner og mennesker. Derfor: vanskeligheter har sin plass og betydning, det er diamanter som skal slipes, viner og mennesker som skal foredles i en alkemisk prosess.
Og nota bene i denne sammenheng: Det er ikke vanskelighetene som er problemet.
Vanskeligheter er nemlige egentlig ikke så vanskelig i seg selv. Det er motstanden som vi yter mot utfordringen som gjør det vanskelige til et problem. Dermed er 80 % av problemet selv-laget.

Så: still deg de utfordringene som Livet bringer til akkurat riktig tidspunkt i akkurat riktig form, og husk at du skal bli en bedre "spiritus" ut av det.
Chin.chin, les amis !

vi vandrer og undrer


Vi vandrer
og undrer
gjennom tid og rom
på ett plan
og utenfor tid og rom
på et annet
som hender
helt parallelt,
og direkte
synkron.

Hendelser og mennesker
smeltes sammen
rives fra hverandre
like stadig
som i samme åndedrag
blir det:
inn og ut,
var det:
opp og ned
sist endelig:
hipp som hopp

Likeså og uansett:
overalt og ingen sted

blir alt til ett
til slutt

som ikke finnes

vi vandrer
og undrer


OR, Mars 2011

Bevist-Kjøring: Gamle Løyper, nye spor




Det er et psykologisk faktum at det er fordømt (eller velsignet) vanskelig å forandre på gamle mønstre. Dette høres lettvint ut når man sier eller skriver det, men i bunnen og grunnen er dette tema kanskje det mest avgjørende punkt for all Selv utviklingen. Og hvis man tar utgangs-punkt i arbeidshypotesen at Livet i sin essens dreier seg om ingenting annet en Selv utvikling, så
kan man begynne å ane hvor stort dette spørsmål om gamle mønstre og nye spor virkelig er.
Selvfølgelig kunne jeg skrive en eller flere bøker om bare dette, men dette hadde sprengt denne rammen. Derfor la meg bare noen tankeimpulser:
I årenes løp har dette dukket opp et symbolsk bilde før mitt tredje øye mens jeg jobbet terapeutisk med pasientenes gamle mønstrer. Bildet er ur -Norsk (kanskje et tegn for at de Norske resonanser i sjelen blir mer og mer utpreget), nemlig en ski løype. Et gammelt mønstre er som en ski løype som man har kjørt i tusenvis av ganger. Og ingen tvil: i din og min psyke, kropp og ånd finnes disse løypene. Og det er så lett, så lett og tar sammen spor igjen og igjen- dvs reagere, tenke, handle, føler på samme måte enn de siste 11345 ganger. Det er bare å ta veien av minste motstand, et spark ut og så er man i sammen løype igjen...
Men vi har et valg (som vanlig). Men for at man kan i det hele tatt velge å ikke kjøre samme spor om og om og om og om og om og om igjen, trenger man i første omgang å bevisstgjøre det gamle sporet. Derfor sier man i esoterisk astrologi at lyset blir født i Jomfruen, tegnet av bevissthet. Så lenge det er ubevisst, handler man utifra en uforløst Fisk energi, og har ingen sjanse å komme seg ut av denne automatismen.

Bevisst-kjøring: ...og sporet magisk åpner seg
Det som må skjer hvis man ønsker utvikling, er -etter bevisstgjøringen av det gamle sporet-
er å like bevisst kjøre inn et nytt spor. Per idag kalles dette for bevisst-kjøring i mitt meta-psykologiske vokabular. Men det er ikke veien av minste motstand. Det er som å kjøre inn et nytt spor i ny snøen. Her må det jobbes, virkelig innkjøres jomfruelig psykisk terreng. En spor som aldri har vært der før. Eller ? Her kommer en aldeles god nyhet: Selv om det sporet har ikke blitt kjørt inn, finnes den allerede – som potensiell løype ! Usynlig ligger den allerede til rette i sjelen, kroppen og ånden, og bare venter å bli oppdaget og oppkjørt. Det er som om den kosmiske skiforening (applikasjon kan snart bestilles på: iMetaMarka.com) har allerede lagt noe sterke usynlige føringer for sporen, så at – når man først våger å sparke ut til dette tilsynelatende ny-land – sporet magisk åpner seg. Bingo !
Avslutningsvis vil jeg også nevne at det nye spor -selv om den allerede ligger potensiell til rette- trenger å bli kjørt inn – spesiell i begynnelsen svært jevnt og regelmessig. Ellers er sporet snart borte igjen etter ny snø. Derfor har jeg sterk tro virkningen av konsentrert og fokusert psyko spirituell arbeid over en viss tid.

Arbeidstittel for en slik bok måtte være: Lys Løype !

Kreps Interiør: hjem kjære hjem




Essensen av tegnet
Krepsen er kanskje dyrekretsens mest hjemmekjære tegn. Med god grunn: Krepsen kjenner seg ofte sårbart og reagerer svært sensitiv til alle stimuli utenfra. Derfor trenger den -psykologisk sett- å ha et sted hvor den kan trekke seg tilbake...til sitt Krepse hus. Krepsen trenger mye tid til å bearbeide og fordøye sine indre prosesser bak lukkete dører. Derfor er Krepsen også kjent som arketypen av «det indre». Ordet IN-teriør og «det INdre» er beslektet.

Hva kjennetegner Krepsens interiør ?
Siden Krepsen tilbringer gjerne mye tid hjemme, legger den mye sjel i å lage sitt bosted koselig. Den elsker høytider, spesiell jul, hvor det «indre barnet» kan komme frem og leke. Kreps interiører er ofte typiske «familie hjem» hvor familiens liv og behov står i sentrumet. Litt rotete kanskje, men veldig levende: barnas skolesekker slengt i gangen, treningstøy som henger på tørk på badet, i kjøkkenet lager mamma en stor porsjon pasta for den sultene flokken...
En annet typisk Kreps interiør er barnerommet. Eller en voksen sitt rom som er innredet som om man fortsatt hadde vært «liten», med mye rosa, dukker etc...Demi Moore har for eksempel et hus i Idaho som er fylt med dukker.

Stikkord for Kreps interiøret:
hjemme koselig
litt rotete
feminint
farver: rosa, lyseblått
frodig
privat

Kreps Stilretninger:
Familie stil
Country / Cottage stil
Kjøkkenhagen
« A room of her own»

Vannmann Roman: Berhard Hvals Forsnakkelser



En rendyrket Vannmann roman, helt etter min smak. Skrevet av Norges beste forfatter. Og Skandinavias tredje beste (etter Petter Hoeøgh og Karen Blixen). Skulle jeg inngår et astrologisk veddemål, ville jeg tippe at Saabye Christensen har mye Vannmann i sitt eget horoskop. Ellers kunne han naturligvis ikke skrive såpass tydelig om det.
Det en forfatter gjør er å gi liv til sine egne indre personer, realisere dem i hver enkelt protagonist i sine bøker. De indre personene blir tatt ut, eksternalisert, så at forfatteren kan erkjenne seg Selv i speilet av sine karakterer. I tillegg finnes det en kollektiv speilflate, som reflektere samfunns strømninger, slik at også leserene kan erkjenne deler av seg selv i verket.
For den som leser det på den måten er slike verk en hovedgevinst med flere utbytte lag. Heldige oss som har så mange gode bøker å finne oss Selv i....

Hvorfor barn virkelig trenger å bli sett



Alle terapeuter kjenner dette tema i barndoms psykologien: barn ønsker og trenger å bli sett. Men hvorfor er det egentlig så viktig -hvis man ville spørre litt naivt- at barnet blir sett av sine foreldre, lærer, venner, ?
Det første og mest nærliggende aspekt i dette spørsmålet er at barnet føler seg verdsatt ved å bli sett. Som om barnet trenger denne bekreftelsen av sin egen verdi: « jeg er verdt å bli sett «. Og mer enn det: det er blir sett blir forstått som = å bli elsket. Klart at dette er utviklings psykologisk et sentralt tema i barnets oppvekst, og at mangelen av den type bekreftelse gjør at barna kan føler seg kraftløs. Vi vet også at dette tema ofte fortsetter «down the line» og forplanter seg videre gjennom tid og rom. Og så føler man f x at sin partner ikke ser en -selv om han/hun egentlig gjør det.

Men det ligger enda mer i det: Jeg lurer på om ikke barnet -gjennom refleksjonen i den andres øye- skal lære å erkjenne seg Selv. Som om barnet - som i utgangspunkt ikke enda kjenner seg Selv trenger den andres refleksjon. Og det bokstavelig, fordi refleksjon betyr « å kaste tilbake». Er det kanskje umulig for oss å se oss Selv uten den andre speiling ? Kanskje det er den virkelige tjenesten til barnet « jeg ser deg, så at du kan lære å se deg Selv «.

Og enda en kanskje: er kanskje det en av terapiens egentlige hemmeligheter ? At suksessfullt terapi i stor grad er basert på at terapeuten virkelig ser sin pasient ? Og at pasienten føler seg sett, og (Selv-) erkjent ? Og dermed tar igjen noe som har blitt forsømt i barndommen ? Og gjennom det erkjennelse seg Selv ?

Hvis vi ikke blir stående ved en psykoanalytiske (og litt begrensende) tilnærming, peke alt til sivene og sist til det som alle veier fører tilbake til, nemlig Selv erkjennelse. Uten dette (livslange) arbeidet kommer vi alltid til å føle oss utlevert til «de andre»- om det partner, eller foreldre, eller venner. Vi må lære å gjennomskue at den andre er en speiling, som ER DER fordi den skal fungere som refleksjon for at vi kan se oss Selv ! Dermed er vi – hvis vi er utlevert til noen- egentlig bare utlevert oss selv. Og dermed er vi ikke utlevert, men egentlig fri. Happy flyving....

Kjære Halv Guder


Det slo meg idag morges hvordan vi idag – sammenlignet med livs modaliteter av tidligere generasjoner- lever mange liv i ett. Har du noen gang reflektert hvordan ett Liv disse dager er så tettpakket med opplevelse og innhold at det hadde «holdt» for å fylle 8-10 tidligere inkarnasjoner ? Tenk på alle de reisen vi tar (inne og ute), de informasjonene vi har tilgang til, de tusenvis av mennesker vi relatere til, den rikdommen vi har i ernærings muligheter, selv realisasjon opsjoner, måter å jobbe etc.Det er helt vanvittig hvor mye ett Liv kan (og skal !) romme i dag. At det til tider blir litt mye for sjelen å fordøye er klart. Det er jo ikke lenge siden at denne kollektive utviklingen har akselerert, for å ikke si: eksplodert. Bare noen få generasjoner siden var det helt annerledes: der hadde man tre jenter å velge imellom på bygda man vokste opp (Kari, Bente og Guro). Da hadde man som yrkesvalg å enten bli småbruker eller småbruker. Ferie aktivitet var å slo høy. Den lokale «Spotify» musikk kanalen spilte tre ganger på år til dans med en felle. Det lokale vin monopol var lokalisert i potet kjelleren og solgte kun hjemmebrent.
At ett Liv har blitt såpass opplevelsesrik er selvsagt ingen tilfeldighet, men en kosmisk nødvendighet. Det ble slik fordi det er en utviklingsfase som menneskeheten trenger å gå gjennom på sin evolusjon. Jeg er enig med ueberBrain Ken Wilber (stortsett alt i hans horoskop er luft- altså ekstremt mye tenkning energi) som betegnet den tiden vi lever inn som «Halftime of Evolution ». Det han mener er at vi har kommet halvveis på evolusjonen (ja, HELE evolusjonen), og befinner oss nå på halve veien til å bli....Guder ! Hvis jeg spinner Wilbers tanker litt videre, ville jeg si at vi jobber for tiden med det å bli til halv-Guder. Og som halv-Guder må vi selvsagt ta bort mer og mer begrensninger, og vokster mer og mer inn i Alt. Og for det må vi selvsagt kunne LEVE med Alt. Og det lærer man bare ved å oppleve mest mulig. Ved å gå gjennom mer og mer erfaringer (så bevisst som mulig) lære man å si JA til mer og mer. Man blir helere, og dermed automatiske ekskludere mindre (andre mennesker, livsformer, skygger).Igjen: skyggen (og det finnes alltid en skygge) er: forvirring (hvor er skogen for alle trær), at mange føler seg overveldet av alle opsjoner, og få litt vondt i magen (fordøyelses problemer).
Men sorry, folkens, det la seg inne unngå. Det finnes alltid en regning å betale for alt man få.
Og nå skal vi bli til halv Guder, så det er bare prisen, og noe vi må gå gjennom.
Og så kommer våre inkarnasjoner bare til å bli tetter og tetter i opplevelse og innhold. Og slik kommer det til å fortsette fremover.
Så gled-grue deg til dine neste inkarnasjoner !

Til vi en dag lever en inkarnasjon som et så tett at det inneholder ALT.

Jipp, og der har vi blitt til ALT, og -med alt besjedenhet- Guder !

Bruk av homøopati for barn




I 17 ½ år med fire barn har vi vært totalt kun en gang hos legen.
Så å si alle sykdoms symptomer som vi har møtt i løpet av årene har vi behandlet med homøopati. Jeg vil ikke suggerere at det er svaret på alt og det eneste grunn for deres gode helse. Det er sikkert en kombinasjon av forskjellige faktorer som spiller sammen: livsstil, ernæring, bevegelse, familiære rammer, psykologiske disposisjoner etc.. Men en ting virker rimelig opplagt utifra vår erfaring: barn respondere utrolig bra til homøopati. Med voksne er det ofte mer komplisert, trolig fordi det er mer kompliserte, mer stengt, tettere i pappen, fysiologisk og psykologisk. Men barn er vanligvis
vidt åpne og dermed (for better and for worse) meget mottagelig for input. I dette tilfelle bokstavelig in- put, nemlig det man putter i dem. Man - og her er det foreldrene som må ta i første omgang valgene / ansvar for sine barn- kan velge å putte antibiotika eller betennelses dempende middler i dem (dette er valget av minste motstand, og valget av minste bevissthet) eller man kan behandler dem f x med homøopati. Igjen: jeg sier ikke at det ikke finnes situasjoner hvor det er nødvendig med antibiotika. Men i de aller fleste situasjoner blir barna overmedisinert, og en bjørnetjeneste til barnas immunsystem som kan ikke styrke sin forsvars muskler.
Men hvordan gjør man det, hvordan har vi gjort det ? Det er veldig enkelt, i hvert fall for oss. Man prøver og feile seg frem. Det gode er (det er igjen vårt erfaring) at middler som ikke «treffer» bare går rett gjennom barnet, uten negative effekter. For eksempel hadde Daniel øreverk i denne uken. Klart har vi fått en del erfaring om hva slags sykdomsbilder tilsvarer hvilke middler. Men vi har stort sett bare startet med homøopati bøker, og slått opp hva slags symptomer som gjelder for de forskjellige øreverk middler. Og så har vi prøvd dem. Man merker relativ rask om det treffer eller ikke. Hvis man merker at det ikke virker (skriver barna fortsatt med øreverk 10 minutter etter den har fått middel traff den ikke), prøver man det neste middel.
For dette er det selvsagt bra å ha en del middel hjemme. Helst en basis apotek av ca 50 middel. Hvilke, kan man leser i bøker, eller på nett. I Norge er alt dyrt, men neste gang du er på reise i Europa, kan du kjøpe det for en brøkdel av det det koster i Norge.
Også har gjelder det å tar ansvar selv. Ikke delegere alt til en lege. Eller en homøopat. Man må kjenne sine grenser -så klart- men må også fordype seg i temaet og blir smartere, mer bevisst, mer kunnskapsrik, så at man kan tar egne, informerte beslutninger. Lese, gå på nett, snakke med andre, utveksle erfaringer, prøve og feile.

Tvilling Interirø: Funksjonalisten



Tvilling er dyrekretsens teknikker. Den er opptatt at og hvordan ting fungerer. Som lufttegn tar den hverken livet eller materielle ting altfor tung. Tvillingen utstråler letthet og ukomplisert glede . Kommunikasjon er et sentralt tema i Tvillingens væremåte. Derfor er Tvillingen dyrekretsens fødte «nettverker».

Hva kjennetegner Tvillingens interiør ?
Tvillingen liker å være litt trendy. Med sine stadige åpne kommunikasjons kanaler plukker den opp de nyeste trender og liker prøve dem ut. Men bare til den neste trenden kommer. Så interessant ! Ut med det gamle, inn med det nye. Og selv om det gjerne og ofte skiftes ut elementer i interiøret, så er en viss teknisk funksjonalitet vesentlig hos Tvillingen. Et topp moderne kjøkken, for eksempel, hvor alt funker som det skal, alt henger innen rekkevidde, og man kan jobbe lett og uanstrengt, det er Tvillingens greie. En Bang Olufson stereo anlegg, den nyeste ipad...Tvillingen er rett og slett alltid teknisk oppdatert på alt som er nytt.

Stikkord for Tvilling interiøret:
detalj fiksert
teknisk
funksjonal
lette, lyse materialer
gadgets

Tvilling Stilretninger:
Easy Living
Funkis
ingen bestemt «stil», litt «nøytralt»
liker å prøve ut nye trender

Tyr Interiør



Tyren er dyrekretsens mest koselige tegn. Den elsker det sanselige og nyter livet i størst mulig grad. Tyren er det mest jordete av alle jordtegn og har føttene godt plantet i realiteten. Energien er rolig, tålmodig og fast - man vet man kan stole på Tyren. Det materielle er et fremragende tema for Tyren. Uansett om det handler om økonomien, maten, forsikringer, båten, bilen, hus, tomt & hyttene (ja, gjerne jo flere, jo bedre !) – alt skal være på stell, sikret og nok av.

Hva kjennetegner Tyrens interiør ?
Tyrens sanselige natur reflekteres naturligvis i hans interiøret valg. Rolige jordtoner, materialer man liker å ta på. Peisen brenner, noe godt stor på bordet, det er varmt og behagelig. Som materielle mennesket liker Tyren å akkumulere verdifulle ting: dyre antikviteter, sjeldne malerier. Den vet virkelig å verdsette dem. Derfor er Tyren også dyrekretsens desidert samler natur.
Vi kan være sikker på at det finnes en eller annet samling i huset. I mange Tyr hus finnes naturligvis en vinkjeller og en matbod som er full. Bokhyller laget av eik, med gamle skinn innbunnete bøker. I det hele tatt: selv om vi vet at «skinnet bedrar», elsker Tyren skinn for sine taktile kvaliteter og bruker det hyppig som stilelement.Mens Steinbukken er dyrekretsens minimalist, lever Tyren på den andre siden av spektrumet og representer (sammen med Løven og Skytten) mottoet: «more IS more».

Stikkord for Tyr interiør:
sanselig
koselig
behagelig
samlinger
brun, jord farver
verdifull
verdi-konservativt

Tyr Stilretninger:
Innred med Antikviteter
Provence Stil
Sanselige Interiører

Vær Interiør



Essensen av tegnet:

Væren er som våren: alltid på sprang (derfor heter vår på engelsk: spring). På sprang til det neste eventyret, ditt hvor det skjer noe. Væren er en kriger, og svært maskulint ( i en kvinnes kropp blir til til en amasone, som for eksempel Fru Hammerseng). Hva er den neste utfordringen ? Væren opplever seg selv best i handling, ikke i langsiktig planlegging. Det er kun den neste impuls som teller og som gir energi. Dermed er det å sitte for mye hjemme egentlig ikke Værens sak.

Hva kjennetegner Værens interiør ?
Vær interiøret har ofte noe improvisert og mellomtidlig over seg. Idag her, imorgen der.
Da kan man ikke tyngde seg med for mye stæsj. Egentlig trives Væren best i et telt. Værens natur er nomadisk. Helst slår den opp teltet sitt i løpet av noen timer, for å så å kunne ta det rask ned igjen neste dagen, og dra videre. Skiutstyret står ferdig i gangen, kofferten er alltid pakket. Estetikk skrives ikke i stor bokstaver. Når det gleder material valget, foretrekker Væren røffe saker: tømmervegger, uhøvlete planker, bord som blir bygget av gamle paneler. Den gode nyheten er at hvis man si til en Vær: «skal vi pusse opp ? « , så står den noen minutter senere klar med pensel og hammer. Da er det i hvert fall noe å gjøre !

Stikkord for Værens interiøret:

sparsommelig innredet
maskulint
røffe, råe materialer
farver: rødt
nomadisk
uhøvlet
uferdig/ under oppussing

Vær Stilretninger:

«Men without women» (Å bo alene)
Tømmerhus
Adobe
Nomadisk stil
Villmark Stil
Natural Style
«primitiv»/ ur- stil


Fisketid konstellasjoner på Space

Torsdag (jupiter dag), 24.02, kl 11


Kommende uke går vi inn i Fisketid. Det betyr at den kosmiske (sol-) klokken er tilbøylig til å støtte primært prosesser som er knyttet til Fisk energien. Fisk arketypen har selvsagt mange betydningsplan, men for å nevne noe kjerne temaer:
-Avslutning av sykluser (slik at det nye kan begynne i Væren/våren)
-Avsløring av illusjoner
-Arbeid med ubevisste, skjulte, glemte temaer og mennesker
-Fisking etter nye drømmer (som helst ikke er illusjoner)
-Tilknytning av hverdagslig slit til en større kosmisk sammenheng (som kan dermed balansere det som er for mye av realitet i retning av en overordnet virklighet)


Vel, hvem av oss har ikke nok av det i sin sjels handlepose eller sekk ?
Konstellasjoner er en veleignet redskap til å belyse, tydeligjøre og igangsette en forløsningsprosesser fra fiskeforviklinger, eller til fiskeutviklinger.
Om vi vil eller ikke (våre subjektive intensjoner er relativ irrelevante) så kommer konstellasjoner på 24.02 til å stå under dette tematiske parapluie.
Ses in Fiske SPACE

Konstellasjonsdatoer fremover:

*Torsdag, 24 Februar kl 1o
*Torsdag, 24 Mars kl 1o
*Torsdag, 28 April kl 10
*Torsdag 26 Mai kl 10
* Torsdag 16 Juni kl 10

Ytre rammer
- taushetsplikt rundt andres konstellasjoner og prosesser
- frihet å snakke om sitt eget
- deltakelsen skjer på eget ansvar (vi møtes som voksne)
- kostnad: kr 450 for egen konstellasjon, kr 150 for deltakelse uten egen
konstellasjon

-Hva du betaler for
a) den som få satt opp sin egen konstellasjon
> Forberedelse: Jeg fordyper meg ca 15 min inn i hver deltakers
familiesystem & horoskop på forhand og notere mine intuisjoner for
bruk under konstellasjonen.
- > Selve konstellasjonen
- > Erfaring av over 15 000 timer terapeutisk arbeid
b) deltaker uten «egen» konstellasjon:
> Det viser seg at å deltar i konstellasjoner, enten man «bare ser på» eller
som representant virker terapeutisk for alle som er tilstede.
Lovmessigheten som har krystallisert seg ut i denne sammenheng er at
alle konstellasjoner virker på alle som er tilstede.

Påmelding for deltakelse (obligatorisk): jolis@c2i.net / 971 86 344
S.P.A.C.E, Meyers gt 56, G-løkka,
V/ Olaf Ryes plass (bakgård til Kafé Kao Thorvald s, første dør på høyre, 2 .etage)

Hector, Olaf og Deg på søken etter lykken


I bibliotheket til mine venner her i Spania fant jeg en bok som jeg vil gjerne anbefale.
Forfatteren heter Francois LeLord, og titel lyder : Hector and the search for Happiness».
Siden jeg skal snart dra på mitt kontor (café bord med blikk på La Concha, husberget i skjellform),
overlater jeg det faktiske infor til verdens størrste fellesprojekt, nemlig Wikipedia:



Lelord studied medicine and psychology; after getting his doctoral degree in 1985, he was a post-doctorate researcher with Robert Liberman at the University of California, Los Angeles. After that, he worked as an attending physician at Hôpital Necker (which is affiliated with Descartes University) in Paris for two years. In 1989 he opened up his own practice which he closed down in 1996 to work as an advisor on stress and job satisfaction for several companies.
His first novel, Le voyage d'Hector ou la recherche du bonheur ("Hector's Voyage or the Search for Happiness"), was very successful in France as well as other countries such as Germany. It is a book on psychology written for ordinary readers; it tells the story of Hector, a psychiatrist, who travels around the world in search of what it is that makes people happy. The book is written in a simple, humorous style, and gives psychological advice and thought-provoking impulses without even touching dry theory.

Bortsett fra det at det er velskrevet, og morsomt ga den meg en del å reflektere om temaer som jeg har mye reflektert om før, og fremover, antagelihvis.
Astrologisk sett, er lykke (9 hus/ Skytte) det høyeste subjektive målsetning et menneske har.
Etter det 9 hus kommer vi inn i det transpersonlige (hus 10-12) og der handler det ikke lenger om det subjektive. Dermed handler de fleste bøker, filosofier etc handler alltid kun om hvordan vi rekker vår personlige subjektive lykke.
Men hvordan ser det ut i det terreng utenfor det personlige ? De fleste mennesker aner ikke at det kan eksistere noe utenfor det personlige lykke. Men hva er trans-personlige lykke ?
Transpersonlig lykke inkludere personlige lykke, men har måtte gi opp («opp-gave»)illusjonen at alt handler om å gjøre seg selv lykkelige, via sukkess, penger, sex, kule hus, søte barn etc..
Her kommer spørsmål opp som: kanskje det store lykke kan ikke nås uten at flere og flere mennesker er lykkelige, uten at menneskeheten som kollektiv helhet er lykkelig ? Er virkelig lykke, i ekstatisk forstand, mulig uten en relasjon til komos og det grenseløse ?
Høre subjektive ulykke med til det store bilde ? Ligger det Store Lykke i en like-gydlighet, hvor personlige lykke og u-lykke er like verdifulle ?
Hvor mye tid og energi bruke man på stille seg inn på resonansen av objektiv-transpersonlig lykke ?
Jeg hører et rop, fra utecafé kontoret, så for nå får det være nok med noen tankeimpulser !