Hvorfor barn virkelig trenger å bli sett



Alle terapeuter kjenner dette tema i barndoms psykologien: barn ønsker og trenger å bli sett. Men hvorfor er det egentlig så viktig -hvis man ville spørre litt naivt- at barnet blir sett av sine foreldre, lærer, venner, ?
Det første og mest nærliggende aspekt i dette spørsmålet er at barnet føler seg verdsatt ved å bli sett. Som om barnet trenger denne bekreftelsen av sin egen verdi: « jeg er verdt å bli sett «. Og mer enn det: det er blir sett blir forstått som = å bli elsket. Klart at dette er utviklings psykologisk et sentralt tema i barnets oppvekst, og at mangelen av den type bekreftelse gjør at barna kan føler seg kraftløs. Vi vet også at dette tema ofte fortsetter «down the line» og forplanter seg videre gjennom tid og rom. Og så føler man f x at sin partner ikke ser en -selv om han/hun egentlig gjør det.

Men det ligger enda mer i det: Jeg lurer på om ikke barnet -gjennom refleksjonen i den andres øye- skal lære å erkjenne seg Selv. Som om barnet - som i utgangspunkt ikke enda kjenner seg Selv trenger den andres refleksjon. Og det bokstavelig, fordi refleksjon betyr « å kaste tilbake». Er det kanskje umulig for oss å se oss Selv uten den andre speiling ? Kanskje det er den virkelige tjenesten til barnet « jeg ser deg, så at du kan lære å se deg Selv «.

Og enda en kanskje: er kanskje det en av terapiens egentlige hemmeligheter ? At suksessfullt terapi i stor grad er basert på at terapeuten virkelig ser sin pasient ? Og at pasienten føler seg sett, og (Selv-) erkjent ? Og dermed tar igjen noe som har blitt forsømt i barndommen ? Og gjennom det erkjennelse seg Selv ?

Hvis vi ikke blir stående ved en psykoanalytiske (og litt begrensende) tilnærming, peke alt til sivene og sist til det som alle veier fører tilbake til, nemlig Selv erkjennelse. Uten dette (livslange) arbeidet kommer vi alltid til å føle oss utlevert til «de andre»- om det partner, eller foreldre, eller venner. Vi må lære å gjennomskue at den andre er en speiling, som ER DER fordi den skal fungere som refleksjon for at vi kan se oss Selv ! Dermed er vi – hvis vi er utlevert til noen- egentlig bare utlevert oss selv. Og dermed er vi ikke utlevert, men egentlig fri. Happy flyving....