Det slo meg idag morges hvordan vi idag – sammenlignet med livs modaliteter av tidligere generasjoner- lever mange liv i ett. Har du noen gang reflektert hvordan ett Liv disse dager er så tettpakket med opplevelse og innhold at det hadde «holdt» for å fylle 8-10 tidligere inkarnasjoner ? Tenk på alle de reisen vi tar (inne og ute), de informasjonene vi har tilgang til, de tusenvis av mennesker vi relatere til, den rikdommen vi har i ernærings muligheter, selv realisasjon opsjoner, måter å jobbe etc.Det er helt vanvittig hvor mye ett Liv kan (og skal !) romme i dag. At det til tider blir litt mye for sjelen å fordøye er klart. Det er jo ikke lenge siden at denne kollektive utviklingen har akselerert, for å ikke si: eksplodert. Bare noen få generasjoner siden var det helt annerledes: der hadde man tre jenter å velge imellom på bygda man vokste opp (Kari, Bente og Guro). Da hadde man som yrkesvalg å enten bli småbruker eller småbruker. Ferie aktivitet var å slo høy. Den lokale «Spotify» musikk kanalen spilte tre ganger på år til dans med en felle. Det lokale vin monopol var lokalisert i potet kjelleren og solgte kun hjemmebrent.
At ett Liv har blitt såpass opplevelsesrik er selvsagt ingen tilfeldighet, men en kosmisk nødvendighet. Det ble slik fordi det er en utviklingsfase som menneskeheten trenger å gå gjennom på sin evolusjon. Jeg er enig med ueberBrain Ken Wilber (stortsett alt i hans horoskop er luft- altså ekstremt mye tenkning energi) som betegnet den tiden vi lever inn som «Halftime of Evolution ». Det han mener er at vi har kommet halvveis på evolusjonen (ja, HELE evolusjonen), og befinner oss nå på halve veien til å bli....Guder ! Hvis jeg spinner Wilbers tanker litt videre, ville jeg si at vi jobber for tiden med det å bli til halv-Guder. Og som halv-Guder må vi selvsagt ta bort mer og mer begrensninger, og vokster mer og mer inn i Alt. Og for det må vi selvsagt kunne LEVE med Alt. Og det lærer man bare ved å oppleve mest mulig. Ved å gå gjennom mer og mer erfaringer (så bevisst som mulig) lære man å si JA til mer og mer. Man blir helere, og dermed automatiske ekskludere mindre (andre mennesker, livsformer, skygger).Igjen: skyggen (og det finnes alltid en skygge) er: forvirring (hvor er skogen for alle trær), at mange føler seg overveldet av alle opsjoner, og få litt vondt i magen (fordøyelses problemer).
Men sorry, folkens, det la seg inne unngå. Det finnes alltid en regning å betale for alt man få.
Og nå skal vi bli til halv Guder, så det er bare prisen, og noe vi må gå gjennom.
Og så kommer våre inkarnasjoner bare til å bli tetter og tetter i opplevelse og innhold. Og slik kommer det til å fortsette fremover.
Så gled-grue deg til dine neste inkarnasjoner !

Til vi en dag lever en inkarnasjon som et så tett at det inneholder ALT.

Jipp, og der har vi blitt til ALT, og -med alt besjedenhet- Guder !