Akkurat som foreldrene ser barnet i stor grad kun gjennom øyene av sin egen subjektivitet, ser barnet heller ikke foreldrene som de virkelig er. Dette merkes ofte senere i livet når barnet som voksen beskriver sine foreldre i en terapeutisk setting. Der blir det tydelig hvor uvirkelig barnets bilde av foreldrene er. Noen ganger er dette bilde for idealisert positiv, eller -mer hyppig i terapeutiske settinger- for negativ. Meget sjeldent er dette bilde differensiert. Sannheten -som det objektiv virkelig var/er- ligger garantert og alltid i et differensiert bilde. En slik sikt tar i betraktning foreldrenes mange forskjellige lag, deres mange ansikter, for å ikke si: deres mange del personligheter. Sannheten er ikke polariserende men ligger i mange lag av fargetoner og tonaliteter mellom polen. Derfor burde man helst styrke alle ord som «positiv» eller «negativ», «bra» eller «dårlig» i denne sammenheng. Forresten- meg presisere i: helst slette polariserende uttrykk fra alle sammenheng. Det er mer passende å bruke beskrivende uttrykk. Og jo mer differensiert de er desto bedre. Akkurat som det ikke finnes bra eller dårlig vær. Man kan si: « det regner, det er 5 grader ute, og litt vind fra Nord Vest», og dette beskriver været. Men det er ikke «dårlig vær». På lignende måte er det mulig å beskrive sine foreldre og sin oppvekst: «min far var mye ute med meg og vi gjorde idrett sammen. Vi snakket lite om følelser. « . Det er en beskrivelse, uten en dom. Det store problemet med en polariserende beskrivelse av sine foreldrene og sin oppvekst er nemlig ikke bare at det er falsk (og dermed urettferdig overfor foreldrene som mennesker), men at det i tillegg sementere et falsk bilde i ens egen psyke. Resultatet er at man binder seg til et bilde og en følelse (som igjen er bunnet til dette indre bilde) som ikke bidra til ens ut-vikling. Det falske (barnslige) bilde er nemlig alltid en forviklings bilde. Dermed graver man seg selv en psykologisk gruve (for å bruke en litt Tysk metafor)- og faller i den om og om igjen- ved å holde fast & fortsette å formulere noe som ikke er og var sant.