I bibliotheket til mine venner her i Spania fant jeg en bok som jeg vil gjerne anbefale.
Forfatteren heter Francois LeLord, og titel lyder : Hector and the search for Happiness».
Siden jeg skal snart dra på mitt kontor (café bord med blikk på La Concha, husberget i skjellform),
overlater jeg det faktiske infor til verdens størrste fellesprojekt, nemlig Wikipedia:

Lelord studied medicine and psychology; after getting his doctoral degree in 1985, he was a post-doctorate researcher with Robert Liberman at the University of California, Los Angeles. After that, he worked as an attending physician at Hôpital Necker (which is affiliated with Descartes University) in Paris for two years. In 1989 he opened up his own practice which he closed down in 1996 to work as an advisor on stress and job satisfaction for several companies.
His first novel, Le voyage d'Hector ou la recherche du bonheur ("Hector's Voyage or the Search for Happiness"), was very successful in France as well as other countries such as Germany. It is a book on psychology written for ordinary readers; it tells the story of Hector, a psychiatrist, who travels around the world in search of what it is that makes people happy. The book is written in a simple, humorous style, and gives psychological advice and thought-provoking impulses without even touching dry theory.

Bortsett fra det at det er velskrevet, og morsomt ga den meg en del å reflektere om temaer som jeg har mye reflektert om før, og fremover, antagelihvis.
Astrologisk sett, er lykke (9 hus/ Skytte) det høyeste subjektive målsetning et menneske har.
Etter det 9 hus kommer vi inn i det transpersonlige (hus 10-12) og der handler det ikke lenger om det subjektive. Dermed handler de fleste bøker, filosofier etc handler alltid kun om hvordan vi rekker vår personlige subjektive lykke.
Men hvordan ser det ut i det terreng utenfor det personlige ? De fleste mennesker aner ikke at det kan eksistere noe utenfor det personlige lykke. Men hva er trans-personlige lykke ?
Transpersonlig lykke inkludere personlige lykke, men har måtte gi opp («opp-gave»)illusjonen at alt handler om å gjøre seg selv lykkelige, via sukkess, penger, sex, kule hus, søte barn etc..
Her kommer spørsmål opp som: kanskje det store lykke kan ikke nås uten at flere og flere mennesker er lykkelige, uten at menneskeheten som kollektiv helhet er lykkelig ? Er virkelig lykke, i ekstatisk forstand, mulig uten en relasjon til komos og det grenseløse ?
Høre subjektive ulykke med til det store bilde ? Ligger det Store Lykke i en like-gydlighet, hvor personlige lykke og u-lykke er like verdifulle ?
Hvor mye tid og energi bruke man på stille seg inn på resonansen av objektiv-transpersonlig lykke ?
Jeg hører et rop, fra utecafé kontoret, så for nå får det være nok med noen tankeimpulser !