Rastløse Halvguder, kosmos i flyt

Hvorfor er vi mennesker sa rastløs disse dager ? Hvorfor må vi bevege hos hele tiden, farter fra det ene til det andre, jette fra ost til vest og nord til syd ?
Jeg fornemmer at dette handler om evolusjonens neste kvantesprang som forberede seg. Uroen er spranget som ikke enda har skjedd og som romstere gjennom vare systemer som en kreativ kraft, en bevegelse som venter a blir realisert, fullført. Vi er som tigere på sprang- og kjenner oss fortsatt fanget i buret som vi har snekret selv. Doren star åpent (og har alltid gjort det), men også det venter a blir realisert.
Jeg har skrevet om det for i bloggens sammenheng: vi som mennesker er på veien til a bli halv guder (altså halvveis til a blir guder !). Vel a merke: på vei, ikke enda der !
La oss ta en kort titt på evolusjonens gang: det forste skritt var mineral stadiet. Som stein - helt stein- fantes det sa a si ingen bevegelse. Var man heldig ble man flyttet litt under en jordskjelv eller vulkan utbrudd. Ellers: relativ statisk. Not so fun.
Neste stopp på bevissthetens evolusjonsreise: planterike. Jipp, endelig litt mer bevegelse i saken enn i dette dodskjedelige mineral stadiet. Bladene sveiver i vinden, sporer blir blast litt hit og litt ditt, bambusen flekser litt. Men fortsatt er bevisstheten stedsbunnet.
Sa en tiger sprang fremover: som dyr er bevisstheten løssluppent. Ikke lenger rotfast, forflytter den seg i samsvar med sine instinkter og animalske behov.
Endelig, mennesket. Vi kan bevege oss tilsynelatende fritt og etter egen vilje. Bevisstheten har tilbakelagt en god stykke vei siden mineral stadiet. Hver utvikling fra stadiet til stadiet er en kvantesprang. Bevegeligheten har blitt utrolig stor sammenlignet med utgangspunkt.
Og som den oppmerksomme leseren har sikkert skjønt: hver evolusjonstrinn har bragt med seg en større bevegelighet-ikke bare fysisk, med i korrelasjon med det in mente, dvs: i bevissthet.

Formulaen av bevissthetens evolusjons lyder dermed:

Stoerelsen av beveglighet = Stoerelsen av utviklingen


Men her det stopper ikke her. Hvordan gar reisen videre ?

Som fremtidige halvguder må vi være enda friere og enda raskere til a bevege oss enn i tidligere stadier. Det gar fortsatt for treigt. Det er det vi jobber med na som mennesker. Derfor geare vi opp, aksiellere tempoet i vare liv.
I samvær med det kommer vi også til a bli klarere over det at denne bevegelsen i utgangspunkt ikke er var kun egen bevegelse. Det er kosmos’ es egen flyt, det universale momentum. Som – jo mer vi som mennesker kommer i samsvar med den- blir mer og mer til var egen momentum.
Sist endelig (når vi har blitt Hel-Guder) er vi all bevegelse. Uendelig rastløst og grenseløst stille.

Konversasjoner med Pan -en ad hoc kanalisering av selveste Naturånden

Bonjour, Pan, hvordan har du det disse dager ?

Bade og, vil jeg si. På en mate har folk blitt såpass oppslukt av sin rasjonalitet at de har mistet blikket for det som lever i og gjennom naturen og som jeg er summen av. Mange tror bare på det de ser og kaller det for realitet. Der gar man glipp av noe vesentlig, nemlig virkeligheten. For a bruke dagens sprak, vil jeg si at jeg ikke foler meg særlig ”sett”.

Hm, det var synd. Jeg er ikke sikker at jeg skjønte hva du mener når du snakket om forskjellen mellom realitet og virkelighet ?

Realitet er det man oppfatter med sine vanlige fem sanser. Virkeligheten er det som virker bak sløret. Det er det som virkelig er virkningsfullt. Mens det som mennesker betegner som realiteten er kun en speiling av det som virker bak. Litt som Platos hule allegori –hvis du kjenner den- hvor skyggene speiler seg på hulene veggen og blir feilaktig tolket som realiteten. Skjønner du ?

Jeg tror det. Sier noe mer om virkeligheten bak den reale naturen ?

Et fordømt godt spørsmål ! Unnskyld at jeg banner, men det lærer man seg fort med alle disse ustyrlige elementær andene, plante devas og eteriske greie som jeg må holde oppsyn med .Men tilbake til ditt spørsmål: Virkeligheten er at alt i naturen og universet lever og ander, hver plante, tre, stein, mineral har bevissthet –hver på sin mate, på en bestemt bølgelengde av bevissthet.

Du sa innledningsvis ”bade og”, Pan. Betyr det at det også finnes lys på horisonten av natur guden ?

Ja, uten tvil. Det er det ganske mye som skjer disse dager. Bade foran kulissene - og enda mer bak. Vi jobber med saken, som man sier. Også fra var plan. Det rare er at det nye lyset dyrkes der hvor man minst skulle forvente det, nemlig i det urbane og i en land hvor det har vart tradisjonell mye industri. Det skjer pa steder som Brooklyn og i Berlin. Men i Finnskogen hvor man egentlig skulle ha det lett a ha tilgang til naturen er bevisstheten fortsatt langt i fra. Men, men…også det er ikke tilfeldig, men er del av noen overordnete lovmessighet, som ikke jeg har noe direkte med, men er en del avOgså det er ikke tilfeldig, men del av en lovmessighet, som ikke jeg har noe direkte med, men er en del av.

Pan betyr på Gresk”alt”. Er det et navn og et konsept ?

Det typisk menneskelig a utrykke seg på den maten. Jeg er selvsagt ingen konsept. En konsept er en forstillingen, et forsøk a boye virkelighet etter sin vilje. Verken konsepter eller forstillinger fungere på sikt. Men det med betoningen av navnet mitt er nok riktig. Alle mennesker og ting har sitt navn, og den er alltid passende. Om man forstår det selv eller ikke, er igjen et annet spørsmål. Et spørsmål man kan befatte seg med et helt liv. Jeg lever utenfor tid og rom, og har helt fra begynnelsen visst at mitt navn og oppgave er ”alt”.

Hvordan ser du din rolle disse dager i en postmodern samfunn som Norge ?

Tja, jeg vet egentlig ikke om jeg ville kalle det en rolle. Min oppgave gjennom alle tider er jo knytte mennesker til naturen, og gjennom det ogsa a forbinne seg med sin egen natur. De to henger jo i hop, som man sier pa Norsk.


Avslutningsvis , et kort kommentar fra deg om fremtiden for oss mennesker her på jorden. Gar naturen og klima til helvete ?

Neida, selv som en del tegn kunne tydes i den retningen. Mennesker er litt treig til a lære. Intuisjonen deres er potentiel lynrask (hvis dere lære dere a ta den i bruk), psyken trenger mer tid a tygge seg gjennom noe. Og kroppen, puuuh, den tar sin tid a kommer etter. Men det rare er – hvis dere forst er i gang og har bygget opp et viss momentum, sa kan det gar fryktelig rask. Det er også det som kommer til a skjer på det kollektive bevissthet rundt naturen, bruk av resurser etc. : i løpet av relativ rask tid kommer mennesker til finner gode losninger til en del utfordringer som na kan virke litt uoverkommelig. Tidsåndens klokke star på det. Og evolusjonen accellerere. Og sa kommer nye kollektive utfordringer, sa klart. Men naturen kommer til a ha det bedre og bedre fremover. Og jeg som Pan kommer til a bli mer ”sett” igjen, under diverse navn som alle betyr det samme.

Takk for hyggelig samtale, Pan

Det var en glede. Anytime. Jeg er her, alltid, overalt, uansett.

Kardemomme in S.P.A.C.E.

Ærlig talt, folkens. Hvis noen av de som sitter i ti meter radius av med på toget akkurat na skulle noen gang klager over at de har dårlig helse, kan jeg bare si: ta deg selv på egen nese. JesusBurgerKingChrist ! Den junken som folk spiser rundt meg- jeg blir jo dårlig bare av a se på det. Rett ved siden av meg, cola max med et pizza stykke full av fett og andre unyttige carbos. Typen tvers over meg guffler i seg en hel pakke med Dots kjeks. En annet har 1,5 liter flaske med brus. Damen bak med har allerede mange kviser, men har hun skjønt at den finnes en sammenheng mellom hennes hud urenheter og den svære isen hun spiser – som kunne ernære en helt afrikansk landsby i en måned ? I tillegg leses det Se og Hor, og VG. Men den dietten for kroppen og sjelen kan man nesten ikke blir noe annet enn syk eller far en kropp som ser ut som det man spiser. Ja, man blir det man spiser. Kroppen etterligne i sin utforming det som den tar inn. Man trenger slettes ikke a være rocket scientist for a skjønne den sammenhengen. Og hvis man i tillegg fore sjelen med søppel lesing, trenger man ikke være forundret hvis psyken utformer seg som en dårlig såpe. Det som er forunderlig er hvor mye en kropp og en psyke faktisk taler. Det er nesten et vidunder at de ikke knekker sammen mye mye tidligere. Men for det har vi jo en god hjelpe apparat, som støtter folk i a kunne fortsette med sine uvaner. Man kan jo fikse det meste. Og alle har jo krav til det.
En av min grunn premisser er at alle skal være fri til a velge. Litt kardemomme by from SPACE. Og da er man selvsagt også fri til a kjøre sin kropp og sin sjel i grøfta. Men ansvaret kan man ikke delegere bort. Det er fortsatt utrolig mange mennesker i Norge som tror at deres helse er ansvaret av staten. At mamma og pappa Norge skal ordne opp for dem. Litt sant: jeg spiser og drikker bare søppel, og hvis jeg blir dårlig av det, der bor helsevesenet pent og hurtig ordne opp. På en eller annet mate må dette bevissthet forskyves. Det funker ikke for menneskene og ikke for samfunnet. Litt ansvar kan staten tar, men ikke mer enn 22 %. De andre 78 % horer helt klar hjemme hos enhver individ. Og hvis vi snakker om staten: brus burde behandles på samme linje som hasj. Bortsett fra at brus er verre. Folk blir brusa av det. Brus misbruker. Og burger king skulle ikke fa lov til a selge whoppers etter klokken 19. Watch out for mitt neste innlegg i stortinget.
Have a nice weekend, med litt vital mat !

Følelses Filer: Lagring av gamle sar i sjelens harddisk

Idag spurte meg min eldste datter om tiden virkelig helbrede alle sår, som det sies. Jeg svarte på Fisk vis: ja-ei (=ja & nei). Ja, fordi sår blekner, blir mindre akkutt over tid. Gar man gjennom en skildsmisse, er det stort sett veldig vondt mens man gar gjennom bruddet. Ett ar senere er det allerede 80% mindre vondt, og etter 10 ar husker man knapt hva problemet var. Litt overdrevet, men i prinsipp fungere det slik…… på det plan. Det plan, er Livets to til tre oevere virklighetslag. Men under dem (og over) finnes det mange andre virkelighetslag som er minst like relevante. Og det er der ”nei” delen av ”ja-ei’ kommer inn i bildet. På sjelens dypere lag lagrer vi alle sår filene som ikke har blitt ferdig behandlet (=forløst). Alt er star igjen av psykisk grums forsvinner etter hvert , over kronologisk tid, i sjelens kjeller. Forsvinner og forsvinner. Den forsvinne jo ikke. Den synker bare ned til et plan som er mindre synlig for bevisstheten. Dermed kan vi ”fint” (?) leve i illusjonen at de ikke lenger finnes. Eksakt som en fil man har skrevet på sin data for mange ar siden og som har dukket under i harddisken dype kroker.
Alle uforløste følelses filer som ligger for lenge lagret i ens indre vokser seg psykisk sett i større over tid. Og ikke bare blir de større, sårene kan i det skjulte vokser seg ut fullbarende programmer. Med andre ord: det helt motsatte av ”at tiden helbreder”. På den maten dyrker tiden sarene. Fy fil- ern ! Det er nesten som en god roquefort – jo lengre den ligger i kjelleren jo mer vokser muggen på den. Osten som er jo so deilig (sammen med en god biodynamisk vin) som en lignende dynamikk i sjelen stinker. For a ikke sier: skaper ekstremt heller dårlig ettersmak. Som kan vare lenge. I verste fall, ett helt liv (eller to).
Det som må til er at man stiger ned i sjelens dype daler og henter sårene opp fra sin skygge eksistens igjen til lyset. Og her -hvor lyset er betraktelig bedre enn i underverden- har man en reel sjanse- en sjanse a omskrive de gamle følelses filer og bilder som har vært knyttet til såret. Dette innebærer selvsagt en viss prosess (som igjen kan tar litt tid – denne gangen for a helbrede såret), en reel committment, og ofte en god terapeut med skarpe & myke redskap. Mulighetene finnes,og ansvaret ligger som alltid i ens egen leir.

Bindings magi: solve et coagula

Det a elske er en magisk handling. Den skaper en bindings magi mellom de elskende. Denne underliggende lovmessighet gjør seg gjeldende selv under de mest mundane omstendigheter og med de minst romantiske inn-stillinger og motiver. Veldig fa er bevisste dette. Og som alle ubevisstheter har det sine (uante) konsekvenser. Bindings magi betyr at den skape en underjordisk forbindelse mellom de involverte. De blir knyttet til hverandre energetisk, om vil man vil eller ikke, om man vet eller ikke. Selvsagt er denne til- knytningen heller ikke tilfeldig, men svarer til visse lovmessigheter og resonansen og kosmiske resonnementer.
Og- viktig !- ordet magi må også læres a forstår riktig. Alle assosiasjoner fra middelalderen og små skumle okkulte ritualer kan vi like gjerne la ga opp i røyk, i var tid, Vannmann tidsalder.
Men tilbake til kosmiske lovmessigheten: ingen blir knyttet til den andre helt vilkårlig. Alle som knyttes til hverandre, har ” noe a gjøre” med hverandre.
Det er derfor man trenger denne alkymiske akten: for a blir (en stund) bunnet til hverandre. En stund er i denne sammenheng a forstå som en veldig relativ tidsbegrep. En stund kan varer en time, en uke, en livstid eller flere inkarnasjoner. Dette er litt avhending fra hvor omfattende oppgaven er som disse to mennesker har med hverandre, hvor mye de har a binde og lose. Jipp, det er det som er cluen: bindingens formal (som alle skorpionske formal) er alltid sist endelig a for-loese noe, og noen (nemlig de to som er involverte). Bindingen er forutsetningen til muligheten av en losningen. Uten bindingen, finnes ingenting a lose. Losingen er bindingens målskive. Derfor er det sentral motto i alkymien ”solve et coagula (på mer eller mindre god Norsk: ” a binde og loese ). Alt alkymi og bindings magi dreier seg sist om en metamorfose, en forvandling som skal skjer med hver av individene og begge i relasjon til hverandre. Om metamorfosen blir fullført eller ikke eller bare delvis, ligger i individenes fakultet av sin frie vilje, og valgene man tar i samsvar med den.
It’s a kind of magic !

Leave your dragons at home: barn trenger ingen oppdragelse

Jeg har sagt det for og jeg sier det igjen: barn trenger ingen oppdragelse. De er jo ikke noen trekk-opp-fugler. De drar seg stort sett selv opp til sin egen tiltenkte høyde. Dette organiske vekst trenger egentlig ikke sa mye ”styr” fra oss voksene. Vi har funnet opp konseptet av opp-dragelsen ut i fra den misforståelsen at vi i kraften av var autoritet som foreldre skulle har det som oppdrag a drar disse stakkars barna opp-over. Oppover, ikke til sine høyder, men vare forestiller om deres høyde. For en forskrudd ide ! En pedagogisk dinosaur, som fortsatt lever i beste velgående i var samfunn og som burde avlives snarest.
Men hva skal vi da gjøre, som voksen, hva er var opp-gave da, egentlig ? Ja, eksakt det, forst må det opp-gis noe. For eksempel kravet til opp-dragelse. Haha, det hores forresten litt ut som om det er en drage som prover a drar noen opp. En hus drage kanskje ? En som har drag på sine barn, muligens ? En drage-sug ?
Ok, ordspill til side. Det er ikke sa mye (og i hvert fall myyyyyyye mindre) vi trenger virkelig a gjøre med barna i form av en aktiv regulering eller handlingsplan. Det alle alle viktigste, og kanskje det eneste som virkelig virker er hvordan vi som foreldre ER. Og med ER mener jeg ikke hva slags konsepter eller filosofier vi har, til og med ikke hvordan vi forholder oss, men nei, hvem vi ER som mennesker. Barnet har nemlig en evne a ser gjennom alle fasader (selv om den ikke er klar over det, det er mer en ubevisst type intuisjon). Derfor kan vi like gjerne brenne alle ”riktige” mater a oppfore oss -som gode eksempler. Det eneste som teller virkelig er i siste konsekvens hvem vi ER som mennesker, som helhet og –minst like viktig- hvem vi jobber med a bli, var utvikling, var evolusjon som mennesker fremover. Det er det som barnet oppfatter til enhver tidspunkt av sin barndom og bruker som egentlig orientering, som pekepinnen, som målskive. Er mamma glad i sitt liv og jobber kreativ med a realisere seg Selv (virkelig, mener jeg, ikke som ren ego trip) fornemmer barnet dette og ”kjenner” i sitt indre: ”dette er kult, det er lov a blir seg selv ”. Er Pappa genuint fornøyd med selv Selv og sin vei, slapper noe i barnets sjel av og sier til seg Selv ” Livet er spennende reise, man kan prove og feile litt, men det gar bra.. ”. Er mamma og pappa virkelig glad i hverandre og jobber med a vokse videre sammen på en vei, legger dette en basis i barnet som sier ” ja, det er faktisk mulig”.
Na trenger ingen som leser dette a fa helt hetta og tror at de har sviktet som foreldre. Alle gjøre jo stort sett sa godt de kan ut i fra der hvor man befinner seg på sin vei. Forvikling trengs sa at utvikling kan finne sted. Derfor trenger barn litt uopplyste foreldre. Samtidig er det gunstig a bevisstgjøre individuelt og kollektivt hvilke gamle ideer som er klar til a kastes overbord . Og konseptet av oppdragelse er det garantert. La kosmos drar barnet opp i retning av sine planeter og la oss foreldre gjøre det beste for dem som er mulig, nemlig a utvikle oss Selv inn i vare potensialer og helhet.

Hallenskog, 6 juni 2011, kl 22:37

Arret

Et arr er et fantastisk symbol. Den snakker om et sar som har grodd. Virkelig grodd. Arret er det synlig uttrykk og bevis for det. Hadde saret fortsatt vaert der, hadde arret ikke eksistert. Arret er et manifest for en helbredelse som har faktisk funnet sted.
Det er kanskje det vi skulle sikte til som mennesker: a ha mange arr. At vi alle har alle mange sar, er opplagt og vedtatt. Fra oppveksten, biografien, familie systemet, fodselsprosesser, gamle inkarnasjoner. Full pakke. Like apenbart er det at de fleste mennesker fortsetter a vaere, leve og reagere ut av sine sar. Som igjen, er et symptom, et bevis at saret fortsetter a eksistere i vedkomens sjel. Av og til har jeg mistanken at mennesker faktisk pleier den sare siden av sine sar, slik at de ikke gror.
Mange synes at arr er stygge. Det er menneskelig, en typisk eksoterisk misforstaelse. Arr er nydelige, fordi de sier i sin symbolikk: du har hatt ett sar, som alle andre av oss har sine, men na, sa er den grodd. Du er ferdig med saret (ihvert fall den). Grattis med dagen, grattis med Livet.
Spenn Zen buen din og sikt etter flere arr.

Gave fra Havet: Neptuniske Boeker om Havet for Stranden

Sommeren naermer seg med stormskritt, selv om det kanskje ikke foeles helt slik, vaermessig.
Men den kommer uansett - som hjulmaker (= Rademacher) vet jeg godt at alle hjulene alltid dreier seg videre: tidens hjul, bilens hjul, de astrologiske hjulene, the wheell of fortune,,,

Hva er bedre enn en god bok pa stranden eller svaberg ?

Ok, det er noen andre ting som faller meg spontant inn: a elske, drikke en god biodynamisk vin, en kaffe som er svart som natten, soet som kjaerlighet og het som helvete, genial musikk, reising, gode venner, et bad i havet...

Men en god bok pa stranden kommer veldig naer de fleste ekstaser (jeg tror det er nok det jeg alltid egentlig leter etter, ekstasen..)

Og hva passer bedre ved havets beste vekstkant (=stranden, Livets landskap som mest symbolisere mennesket pa veien til det grenseloese) enn a lese noen neptuniske boeker som viser havet sjoennhet og brutalitet fra alle sine underlige over over og -undersider ?

OK, nok av verbale forspill, her kommer tre titler om havet og mennesker i sin boelger bevegete omfavnelese med hverandre:

1) Jack London: The Seawolf



2) Jens Bjoerneboe: Haiene



3) Carsten Jensen: Vi, de druknete

4) Hemingway: The old man and the sea



5) John Steinbeck: Log from the Sea of Cortez


Enjoy !

Astrologisk ABC: horoskopet som stemmen av Selvet

" Ikke gi folk fisk, men lære dem å fiske "
Taoistisk ordtak

Når ?
tirsdag, Mars dag, 9 Juni 2011 kl 16-21
Pris ?
kr 800
Hvor ?
S.P.A.C.E, Thorvald Meyers gt 56, G-løkka
Hva ?
En crash ! kurs for alle som har lyst til å lære seg de mest grunnleggende astrologiske redskap.
Jeg kjenner ingen bedre instrument for a jobbe med seg Selv utifra et overordnet objektivt navigasjons system enn astrologi,
og forsetter -selv etter 27 års aktiv bruk- å være forbauset over hvor genialt dette instrument virkelig er,
både for å være i stadig dialog med sin egen utvikling og ikke minst: i terapeutisk sammenheng, som snarvei som bringer en (nesten øyeblikkelig)
rett til poenget.
Dette forutsetter selvsagt at man lærer seg å lese horoskopet.
Og for dette skal vi legge et fundament i dette CRASJ ! kurs.
Påmelding:
Olaf Rademacher, 971 86 344 / jolis@c2i.net

Brev til Oslo By Steinerskole

To ekte pioneerer, A.S. Neiil, kanskje 20 arhundrets kuleste & mest fremragende pedagog ( Summerhill Skole) - sorry Rudolf Steiner, men han var faktiske kulere- og Wilhelm Reich, den geniale og misforstatte psykologen.....beste venner i sin egenradighet...

Nede et brev til lederen av Oslo By Steinerskolen. Dette er en del av min fremstott om a fa litt opplysning inn i skole systemet i Norge

Olaf Rademacher
S.P.A.C.E.,
Institutt for Transpersonlig Psykologi
Thorvald Meyers Gt 56
0552 Oslo

Oslo, 23 mai

Bonjour Bernard,

C’ est Olaf, le pere de Sunniva.

Jeg har i lengre tid tenkt a snakke meg deg/ skolen om jeg kanskje skulle tilby a

bidra fra tid til tid med noen psyko-logiske elementer i undervisning.

Med det mener jeg a hjelpe elevene bevisstgjøre noe av de grunnleggende

mekanismer som de bruker for a navigere seg gjennom Livet generelt, og

denne fasen, spesifikk.

Skolen som selv-utviklings arena har alltid virket som et felt fullt av potensialer

og Steiner Byskolen er den skolen som i Norge kommer kanskje

nærmest min egen ide om et konstruktiv (skole) felt for vekst. Det som

allerede er veldig bra, kunne(fra min perspektiv) ytterlig utvikles ved a

hjelpe elevene forstå og integrere mer av sine egne psykologiske

prosesser. A fa litt basis opplæring i selv utviklings redskap

og prinsippene (et slags psykologisk ABC), kunne være bade svært nyttig for

elvenes her & naa og for deres reise videre gjennom Livet.

Jeg har selvsagt allerede en del ideer, men tror at det er –hvis det kan være av

interesse for skolen- kanskje er smartest a brainstorme om dette i fellesskap.

Jeg har undervist en del tusen timer med kurs og seminarer rundt lignende

temaer (og har tre tenåringer). Der jeg vil sier med det, er at jeg at foler meg

relativ kompetent & komfortabelt i dette felt.

Salut fra solfylt skrive formiddag fra ute kaffe kontoret,

Olaf

Kollektiv MetaPsykologi " Vi, de druknede

Jeg vet allerede hva jeg kommer til a gjøre i fremtiden. Jeg kommer til a befatter meg med kollektiv psykologi. Eller heller: Kollektivt Meta Psykologi. Per Na, kanskje ikke helt ulogisk, siden det er fortsatt del av min egen utviklingsvei, jobber jeg primært med individets psyke og dens sammenheng med kosmos. En annet ord for denne ligningen som kobler individets utviklingsvei sammen med kosmologiske dimensjoner heter ”skjebne”. Tema av den individuelle skjebne er rett og slett drit spennende, og har holdt meg tent som mitt sentrale livs spørsmål siden….la meg regne litt på det, Na er jeg 45, jeg vaknet til dette når jeg var 18…altså 27 ar. Hvis vi regner på denne inkarnasjonen, som er jo bare en liten utsnitt av en mye større individuelt evolusjons kontekst.
Men sa kommer det til bli Kollektivt Meta Psykologi. De store bevegelser av menneskelig utvikling som ikke er knyttet til individet, men menneskeheten som helhet. Det blir dermed en skift fra singular til plural. Hvor skal VI som mennesker hen, sammen ? Hvordan gar de store metapsykologiske utviklings linjer ? Hvor kommer VI fra, hvor skal linjene leder oss hen ? I hvorvidt henger individuelt utvikling sammen den kollektive konteksten ? Nesten litt som a skrive en Meta historie ikke l lyset av fakta -som er bare symptomer som peker på noe dypere og høyere, nemlig symbolet- men i belysnings av menneskehetens overordnete evolusjons buer. En regnbue som forbinder noe over tid og rom. Og en bue, som skyter en pil mot et mal som venter a bli oppdaget. Pilen flyr i hvert fall, og vi er på reisen.

Dette boblet opp mens jeg leser ” Vi, de druknete” av Carsten Jensen. Av med hatten for herr Jensen, glimrende bok på alle plan, anbefalt sommer lesing ! Det regner og jeg sitter ute under terrasse taket på var selv snekrete ute seng , med teppe og en chili kakao og gleder meg over vinden som blåser gjennom den surreale irr grønn teppe av vegetasjonen foran nesen min. Livet er en rar og nydelig reise, inne, ute og rundt omkring….sondag, 22. Mai 2o11

Horoskopets Andre Hus & den individuelle kroppen i manifest form

Dette er del av en tekst for skripten for Kreativ Living som jeg tenkte var fint å dele for de som ikke fikk anledning denne gangen å joine kurset:



Det andre hus i horoskopet dreier seg om individets medfødte forhold til (sin) fysisk materie. I første instans handler dette om individets enerChi som har manifestert seg i fysisk materie. Og som fortsetter a manifestere seg – siden ens fysisk kropp er – som alt annet- i flyt, forandring og utvikling.

Mennesker er full av fore-stillinger om hvordan deres manifeste, fysiske kropp ” burde” være. Meget sjeldent er denne forstillingen basert på individets virkelighet. Ordet indikere dette tydelig: En for-stilling er noe man stiller for-an varligheten. Stort sett baserer man sin forstillinger om sin kropp på en ”god” (not really…) blanding av ens egne fortids temaer (forviklinger/ programmer), foreldrenes projeksjoner om hvordan de mente sine barns kropp skulle være og kollektive idealer (” min kropp burde nok egentlig ser ut som kroppen til modellen i den siste H & M bikini reklamen”). Interessant nok ligger ”forstillingenes hus” eksakt motsatt det andre hus- 180 grader på andre siden av horoskopet i 8 hus. Alle motsatte hus (og tegn) henger alltid sammen på en usynlig akse og influere hverandre. Hvordan og i hvilket grad, er individuelt forskjellig. Det som avsløre forestillingen er det grammatikalske konjunktiv: alt som heter ” burde” ,” skulle”, ” kunne” , hadde vært” etc. peker mot en forstilling – og dermed at man fjerner seg fra realiteten. I realisasjonen av sitt andre hus og informasjonene som er knyttet til det, er det mulig a utvikle en forhold til sin kropp som er basert på dens reale manifeste ”være mate”.


Noen nøkkel spørsmål rundt det andre hus:

-Hvordan skal din materielle kropp dannes ?

-I hvilken ”form” skal din enerChi ”helles” ?

- Hva er din fysiske virkelighet vs. forestilling av din manifeste kropp ?

- Hva jorder & forankrer deg her på jorden ?

- Hvordan kan du utvikle dine fysiske roetter,

rot-kraft ?

- Hvordan forholder du deg ”best” (=på individuelt mest passende vis) til den fysiske realiteten / din fysisk realitet ?

- Hvordan blir din fysiske form til den ”beholderen” som hjelper deg a avgrense din kropp fra andres forestillinger (og verdier) ?

- Hva slags type manifest fysiske kropp er fundamentet for din utvikling ellers ?

-Hvordan blir du ”ett” med din kropps og fysiske forms verdi ?

- Hva slags substans (type mat) ”nærer” din fysisk kropp individuelt riktig ?


Andre hus ”hersker”:

Andre hus ” hersker” differensiere og individualisere temaet, gjøre den mer ” spesifikk” for horoskop eieren og gi temaet en tydelig ”utviklings retning”. Man kunne sier det slik: tegnet som hersker over det andre hus er ”buen” og planeten er ”pilen” og hus og tegn planeten (hus hersker) lander i er ” målskiven” (med en ”bulls eye” i midten – det er der man skal treffe !)


- hvor hen skal materien (og ens forhold til det) utvikle seg ?

- hvilke målretting har materien / hvordan kommer den " i mål" ?

- hva slags vidre førende individuelle kvaliteter bringer din " materie" hersker med inn i det overordnete bilde ?


Teknisk sett:

- Hvilket tegn star på ”spissen” (begynnelsen) av huset mot klokkeretning ?

- Finnes det planeter i det andre huset ?

- Hvor ( i hvilket tegn og hus) star planeten som hersker over det Andre Hus ?

Familie kompositt er en ...hit !

Det finnes mang e gode ideer som lever sitt liv i det skjulte. Mange geniale redskap som bare ligger der, som et slags apen hemmelighet, uten a bli brukt. De er som fantastiske fro som kan ligger i den mørke jorden, under Livets øyensynlige overflate. Der kan de hvile i fred et helt liv , mange inkarnasjoner eller et ett tidsalder. Som Tornerose som sover i hundre ar. For at ett fro kan spire, må det noe til. Den trenger a bli oppdaget og ivaretatt. For at Tornerose kan vakne fra sin søvnige ego tripp, trengs det en prins og en kyss, eller to eller fem. Men verken kan Tornerose blir kysset eller frøet begynner a spire, uten at man vet at det finnes. Viten om en eksistens og en anelse om dens betydning er en sine qua non (”uten gar det ikke”).
En slik uoppdaget geni strek er familie kompositt horoskop. Teknisk sett er dette en horoskop for familie som helhet. I dens helhet kan man ikke plukke familiens individer fra hverandre (” dette er meg, her er du, det er mamma...”). Her gjelder det a forholder seg til familien som en-het – som familien er ett. Ren teknisk tar man alle familie medlemmers horoskoper og smelte dem sammen i en stor alkjemisk gryte – en jobb som dataen gjøre formidabelt og uten a mukke. Med litt øvelse tar det – forutsatt at man har alle astrologiske informasjoner for alle familie medlemmer for hand- kun noen minutter. I denne sammenheng er det viktig at man har alt, dvs: alle, med. Ellers er det ingen vits og bare forvirrende, fordi det er ikke komplett.
Og sa kommer man til det som er den virkelig utfordringen med slike kosmo-logiske bilder: tolkningen. Uten at jeg ville sprenge bloggens ramme, bare en kort antydning: man tolke det astrologiske bilde alltid ut i fra konseptet av familien som helhet. Altså for eksempel: hva slags kvaliteter skal vi utvikle som familie ? Hvor ligger potensielle fallgruver (fortids temaer) for var familie ? I hvilke livs arenaer har vi som familie var energetiske tyngdepunkt ? Hvordan forholder vi som familie oss til det materielle, og eiendeler ? Hvordan stiller vi oss som familie oss inn på følelses plan ? etcetcetc
Her ligger en uåpnet skattkiste av informasjoner, retningslinjer, og potensiell losnings hjelp for enhver familie situasjon eller krise. Enhver familie terapi og terapeut kunne med stor gevinst har nytte av et slik redskap som en snarvei gjennom jungelen av forviklinger os mis-forstaelser (som er –som ord tilsier sa tydelig- ingen annet enn bare noen man har ikke enda fortsatt….det er ikke verre enn det, lissom…)
Uansett: 17 mai i Steinerskolen roper (mens jeg skriver gar kanonene på Skaugum). HippHippHurra….for kompositten !

Kreativ Living, Modul III: 20 & 21 Mai, på/ i S.P.A.C.E.: Om å ta vare på kroppen sin fra en kosmo-& psyko-logisk perspektiv

Å ta var på kroppen sin blir vanligvis forstått som en ren fysisk øvelse. Man prøver å spise rimelig sunt, trener noe ganger per uke, tar litt vitaminer, får legesjekk fra tid til tid, etc.. Å ser på kroppen slik er menneskelige og normalt. Det som ligger i bakspeilets døde vinkel når man betrakte og handtere sin fysiske Selv på en slik måte, er at man ignorere en minimum av 66, 6 % av helheten. Og av de 33, 3 % av de «ren fysiske» som man fokusere på, kommer heller ikke alt på den energetiske banen, fordi man velger ikke utifra sin individualitet, men en generelt konsensus om hva «man skulle» gjøre. Den gyldne nøkkel som låser opp døren til en individuelt passende innstilling til sin kropp, er å lære å ta vare på kroppen utifra en overordnet helhet.

PLAN I :Kosmisk Kropp: det finnes en kosmo-logisk blueprint for enhver individuelle kropp. I utgangspunkt handler den om en ikke-kroppslig, virtuell potensial som venter å bli manifestert i løpet av en inkarnasjon i den konkrete formen av i din kropp her på jorden. Min observasjon er at de fleste mennesker ikke realisere sin fysiske Selv i samsvar med den kosmologiske suggesjonen. Som resultat av summen av valgene individet har ubevisst tatt i samsvar med et gammelt bilde (som er basert på vedkommendes forviklete fortid), har kroppen blitt skapt til en form som i mange tilfeller ikke enda tilsvarer blueprintens potensialitet. På en eller annet rar vis virker det som om mennesker har en ubevisst preferanse til å heller leve i (u) lykkelig ignorans (ignoranse= ikke viten) enn i utfoldelse av sine mulige kreft-er. Det er forresten derfor «kreft» er tidens sykdoms mare. Kreft og kraft henger ikke bare lingvistisk sammen. Kreften er kraftens skyggeside, myntens mørke side. Kreften er den kraften som man ikke enda tar tatt. Positivt formulert: jo mer man tar tak i sin kraft, jo mindre trenger kreften til å pine-minne en om det som venter å blir utviklet. Kreft er med andre ord ingenting annet enn et skjult (og svært misforstått ) «vekst» sykdom som handler om et potensial som ikke enda har blitt realisert og derfor har «falt» i kroppen. Derfor er det heller ikke særlig utviklende å bekjempe symptomet medisinsk og uten å har forstått hvilke vekst tema som for-kapslet seg i den. Løsningen er å bevisst ta taket i potensialet og vokser mer og mer inn i sin kraft . 
OK, det var en liten ekskurs- men ikke helt irrelevant i denne sammenheng, heller.
Poenget var visst, at det er smart å lære å kjenner sin fysiske Selv i lyset av ens individuelle kosmo-logiske blueprint og tar konsekvenser av det i sitt Livets -spesielt i sammenspill med de to andre avgjørende arenaer, nemlig psyken og hverdagen.

PLAN II: Psyko-logisk kropp:
Sjelen er mellomleddet som forbinder kosmos med kroppen. I denne posisjonen trenger den å forholder seg i lik grad oppover (kosmos) og nedover (kroppen). Oppgaven er å være for- mid-dler i midten og kanalisere informasjonen fra kosmos ned til kroppen og omvendt gi feedback fra kroppen oppover i retning kosmos. For å ivaretar denne formidable funksjonen, trenger psyken «sårt» å blir renset for gamle sår og forviklinger. Med «gamle sår» mener jeg alt som ligger igjen av skygge material i sjelens underverden (når den eskalere blir den til helvete). Skygge materialet kommer fra sjelens fortid og innebærer en haug med forviklinger som henger igjen «fra før» , dvs alle lag av sjelens fortid (gamle inkarnasjoner, fødsels traumer, familie systemiske greie, biografiske sår etc). Jo mindre sår psyken er (dvs jo mer av fortiden har blitt lagt til fred fordi materialet har blitt forløst) jo bedre kan sjelen ivaretar sin oppgave som «midler» mellom kosmos og kroppen. Derfor er det viktig -også i denne sammenheng- å se hvilke gamle mønstre/ programmer som henger igjen iht til sitt egen gamle «bilde» av sin kropp og som må omdannes i samsvar med det den kosmiske blueprinten suggerer som virkelig virksomt kraft/ potensia (l). Er det indre bilde utrettet i «rette» (dvs: ut-viklende) retning, ligger logisk nok alt til rette for at den kosmologiske informasjonen og den psykiske trans-formasjonen kan finne sin uttrykk på «siste» plan, nemlig:

PLAN III: Realitets Kropp:
Og så kommer det avgjørende spørsmål: hvordan gjør jeg det jeg her inn- (psyke) og opp (kosmos) -sett i hverdagen ? Hvordan oversetter jeg inn og ut-siktene i realiteten ? Uten denne siste og reale integreringsskritt er alt fantastisk kosmo-logisk og psykisk arbeid forgjeves. Blir det ikke manifest i realiteten, forblir det virtuelt, kan den virkelige transformasjonen ikke virkelig skjer. På denne måten hvor altså den integrerende handlingen i hverdagen er basert på en kosmo-logisk bevissthet (plan I) om sin egen individualitet iht «temaet » og en parallelt indre transformasjons prosess av utdaterte indre bilder (plan II), blir «å gjøre det» ikke bare en blind «just do it», men et rituale. I min bok er et rituale en bevisst symbolsk handling som via frekvent gjentakelse bygger et nytt resonans felt. «Nytt» som = en ny oppleveleses arena, en fri SPACE som er resultatet av en nullstilling som igjen er konsekvens av en transformasjons prosess hvor det gamle (fortid) har fått lov til å dø, og dermed skal rom til ens fremtid.

Lykke-Li

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Lykke er ingen tilfeldighet. Jeg kan like godt sier: Lykke er en tilfeldighet -men rett forstått- som noe som faller en til i samvar med et overordnet lovmessighet. Siden begge utsagn betyr i grunnen og høyden det samme (selv om de høres motstridene ut), la meg gi en kort forklaring for hva jeg mener hvis jeg hevder at lykke ikke er en vilkårlig tilfeldighet, men noe som faller en til som lovmessig resultat.

Den magiske lykke formulaen lyder :

Lykke = summen av utviklende valg

Jo mer et mennesket velger i samsvar med sin ut-vikling (istedet for å velger i samsvar med sin for-vikling), jo mer blir det naturlige organiske resultat= Lykke.

Disse begrep benytter jeg synonym:

Forvikling Utvikling
Fortid Fremtid
Gamle mønstre Ny indre Software


Dette vil sier: med forvikling mener alltid jeg samtidig et individets fortid og alle gamle mønstre (og monstere som har vokst ut av deres skygge tilværelse) og programmer.

Så enkelt og så sørenmeg vanskelig: jo høyrere kvantiteten av kvalitativ utviklende valg ,så lykkere er man.

Utfordringer er selvsagt å finne ut hva som er et utviklende valg og hva ikke. Det finnes en del knep som kan hjelpe på denne monumentale og livs (kvalitets-) avgjørde oppgave. Personlig vil jeg si at astrologi (riktig forstått !) kan være et formidablet redskap, spesiell iht å identifisere fortids-forviklinger og fremtids-utviklinger. Selvsagt finnes det 1001 andre fantastiske redskap- alt fra mindfullness meditasjon til konstellasjoner. Men hoved - Hoved poenget er vel at man må gjøre Selv-utvikling bevisst til sentrum av sitt Liv. I denne sammenheng er det superviktig å prøve å være så ærlig overfor seg Selv som mulig (Selv-bedrageri er kanskje det største hinder på denne veien). Og det andre hoved poeng er å lære å lese Livets tilbakemeldinger: møter, hendelser, sykdommer, whatever -bærer alle symbolsk et budskap, en feedback fra Livet om «how we are doing» på Selv utviklingsveien. Der er det viktig å lese Livet ikke på overflate og i hvert fall ikke polariserende («jeg har blitt syk, dette er dårlig», « jeg har vunnet penger, det er bra»), men på en ikke-dømmende, observerende (fra fugle perspektiven av sitt høyere Selv) og intuitivt måte: «aha, nå skjer dette, hmm, interessant, la oss ser litt på det, kanskje jeg skjønner hva dette vil fortelle meg om min vei nå...»

Dette øvelser gir på sikt -og med kontinuitet- uttelling. Resultatet blir at man lærer å velge mer og mer i samsvar med sin utvikling, som igjen fører etterhvert til en større Lykke – som er genuint.

Darling dajeeling, fugler i soundtrack og parterapi fra dag En,

Det har konstellert seg slik at jeg for tiden gjør uforholdmessig (sammenlignet med mine vanlige mønstre) mye par terapi- ca 60 % av min enkelt timer er opptatt med det. Samtidig er det mange venner og bekjente rundt meg som går fra hverandre. Subjektivt synes jeg at det er synd, men fra et mer objektiv ståsted har jeg ingen ønske at det skulle være annerledes- rett og slett fordi
dette symtom er et resultat av en lang og innviklet prosess som jeg a) har ingen anelsen om hvordan den virkelig har gått, b) har ingenting med uansett. Hvorfor det fortetter seg rett foran nesen min på den måten er jeg ikke sikker på (som jeg i grunnen er ikke sikker på noen ting), selv om jeg har min teorier – som jeg velger å ikke brette ut her akkurat nå, siden jeg vil fokusere her & nå på noe annet:
Mens jeg lagte min morgen darjeeling idag (Ingvild er fortsatt på 2 ½ ukes herbal apprenticeship hos Susun Weed i Woodstock, NY, ingen mobiler eller nett er tillatt !), slo den følgende lyn tanke med vannmann-aktig styrke ned i mitt opptakssorgan (og nå snakker jeg mitt kosmiske hjerne-an-tenne som be tent-an): Tenk hvor kult det hadde vært hvis mennesker kunne starte sine parfold fra dag EN med å gjøre par terpai a priori ! (ok, vi kan prute det kanskje ned til dag II). A priori som : « before the shit hits the fan». Hvis man hadde gått i en ny parforhold i den bevisstheten: « jipp, her kommer vi til å møte en del dype skygger uansett, det er den overordnete virkeligheten, selv om (og kanskje fordi) jeg er totalt forelsket og potensiell blind i det. Kanskje smart å ta det med engang ! « Gheez, det hadde virkelig vært en strategie for en ny type parforhold i det tredje årtusen og Vannmann tidsalder. Man hadde selvsagt startet med en grundig gjennomgang av en par horoskop, helst kompositten (en av de mer undervurderte og under-brukte, men i bunnen og høyden genialt redskap). Med engang hadde man blitt bevisst hvor de potensielle fallgruvene ligger, hvor man helst skal investere energi. Og så hadde man f x gjennom det første halve år/ år gått regelmessig til selvutviklings timer samme, pluss kanskje en del indivuelt arbeid, for å rydde i sin egen parholds fortid/ underverden. Ja, selvsagt hadde det vært et god stykke arbeid og helt annerledes enn den vanlige blinde naiviteten man går inn på en slik reise. Det er som man på begynnelsen av reisen med engang tømme den rykksekken for gamle stein, søppel og spindelvev. For en investering i forholdets (og sin eget) fremtid ! Investering i kjærlighet av den typen gir alltid meget god avkastning på Livets aksjer. Og for en flyvende start på en relasjon ! Flyvende, fordi man blir lettet med engang, og fordi forholdet kan virkelig tar av, lettet av fortidens skygger. Tenk hvor mye energi og forvikling man kunne spare seg hvis man hadde gått inn i en ny relasjon på den måten. Og hva slags andre ting man kunne har brukt den energien på. Kanskje til med kunne man har «fått seg et liv « i tillegg ? Og har et parforhold kommet ut i den løypen med engang, har man en meget god sjanse til at utviklingen av kjærligheten bare blir/ er en selvfølge- så heldig !
Happy søndag med fuglesang i naturens soundstrack fra skogen

Kreativ Living, 29 & 30 April: Din EnergChi stikk kontakt !

Mange mennesker har energi problemer i disse dager. Og ikke bare i disse dager, det har alltid vært slik, i alle dager og tider. Kreative mennesker har funnet på mange interessante og nesten alltid symbolsk veldig treffende navn for dette fenomen: ubrennthet, depressjon, ADHD, kronisk trøtthets syndrom, pollen allergi....
Det alt dette koker ned til det samme: som individer og kollektiv (=samfunn) vet vi ikke enda -er ikke enda vis nok (visdom er overordnet, akkumulert «viten»)- til å bruke vår energi, fordi vi:
a) har ikke enda fortstått hva energi virkelig er
b) skjønner ikke hvor den kommer fra
c) vet ikke hvordan man individuelt får (stikk-) kontakt med den, for å bruke den til sitt og Livets beste.
Under oppklarings prosessen må vi starte med noen formelt, fordi formen er et symbolsk uttrykk av sitt innhold: vi føler oss derfor fri til å erstatte ordet energi med EnerChi, fordi det sistnevnte kan minne oss om hva energi egentlig handler om og hvor den kommer fra- med andre ord: hjelper oss allerede et stykke på vei til å oppklare noe av misforståelsene a) & b) (s.o.).
Alt er EnerChi. Du er EnerChi, jeg er det, åpekatten i regnskogen, ekhornet som hopper fra gren til gren i skrivende stund, gresset som spirer under mine bare føtter. Helt ned til innerste kjernen av enhver atom, der hvor alt materie stopper- eller heller: ikke enda har begynt- finnes det enerChi. EnerChi er noe virtuelt, ufattelig, usynelig, men likevel i høyeste grad real (=fordi den skaper realitet). Og den ubegripelig store nyheten: teoretisk har alle tilgang til all EnerChi som finnes i hele kosmos, til enhver tid. Men: hadde du vært der så hadde du vært fullt opplyst (og her snakker vi ikke miljø lyspære). Men hverken du eller jeg er ikke der enda . Og de fleste andre heller ikke – til og med ikke de som kaller seg for opplyst -som er forresten et sikker tegn at man garantert ikke er det. Men la oss konstatere at vi er på vei. Og trolig godt på vei -i alle tilfelle pårett kurs (Kreativ Living, haha !). Poenget er: selv om vi har teoretisk tilgang til all EnerChi som finnes, så fører den lange og kronglete veien til dette all via en høyest individuel tilgang som jeg kaller den Kosmiske EnerChi Stikk Kontakt.
Bare for si det tydelig på forhånd: i dette modul kommer vi ikke til å befatter oss med EnerChi´ens utallige uttrykks former (kjærlighet, eros, penger, kommunikasjon, mening, whatever). Grunnen hvorfor vi ikke enda gjør det, er fordi avklaringen av enerChi spørsmålet er en forutsetning
til alt som følger. Og det er faktisk alt (og nå menere jeg virkelig absolutt alle livs fenomener) som følger, fordi enerChi er Livets mest basale valuta. Med andre ord: Alle andre elve store livstemaer/områder/personer kan først virkelig (=så at det virker) komme i fly etter at den individuelle inn og -tilgangen til den energetiske Chi forskyningen har blitt åpnet. Før slusen til denne grunn strømmen/ strømningen av Chi har blitt åpnet er som alt annet mangler basis næring.
En nærliggende analogi: batteriet til din mobil uten at du virkelig vet hvor stikk kontakten er. Fungere oppladingen ikke, kan din smartphone være så smart som bare det, men du får ikke virkelig tilgang (eller bare korttidig) til alle de geniale funksjoner som den potensiell har. For dette må du først sikre den energetiske grunn forskyningen. (Hvordan man batteriet holder ladning, så at den kan bygge seg opp, er forresten allerede det neste tema, nemlig Tyr-Venus)
Derfor kommer vi til å fokusere i dette modul kun på energChi som Livets ur-innhold, det som alt inne-holder i sitt innerste. Og det mest fundamentale spørsmål for hver deltaker: hvordan finner jeg min tilgang, åpner slussene, logge med på via min individuelle stikk kontakt.

Som vanlig er jeg spent, takknemlig og gleder meg veldig over det privileget til å kunne lære mer om dette sammen med dere som -hver på deres måte- speiler et stykke av mine alter egos (de andre deler av meg Selv).

Organix: Feel free !
Det er fritt fram for de som er interessert til å joine Kreativ Living fra April. I så fall tar gjerne kontakt i løpet av de neste dagene og vi kan diskutere opsjonene. jolis@c2i.net eller 971 86 344.
Kurset finner sted på/i S.P.A.C.E:
Fredag, 29.04, 16-21
Lørdag 30.04, 10-16

Lykken og Flow på Enden av Verden

I følge Homer, en av antikens savants og forfatteren av Odyseen (som var en av de store mytiske fortellinger som preget mitt barndom) finnes lykke på «enden av verden». Merkur sender oss en symbolsk veldig interessant budskap via sin sendebud Homer via en bok jeg holder på å lese (Iso Camartin: «Jeder braucht seinen Sueden» - enhver trenger sin Syden) - mens jeg sitter mellom pine og eucalyptus trær i solen men en lett mistral blåser fra bukten av St Tropez (og ingen glass rosé i hånden. Jeg liker nemlig vin kun med maten). Som den oppmerksomme lesere av både denne bloggen og Livet har for lengst skjønt, trenger den opprinelige sendebuden (Merkur/Hermes) alltid en ny sendebud, som igjen har sin sub sendebud for å bringet beskjeden videre etc.: fra Merkur til Homer til Camartin til Olaf til Deg- Livet som kjedereaksjon av budskaps formiddling.
Det som slo meg når jeg leste at «lykke finnes på enden av verden», var at det ettland sted i mitt høyre hjerne halvdel assosierte og spittet ut uttrykket growing edge (i min Norsk «vekst kant»). Edgen er «enden av verden». Før man hadde funnet ut at verden var rundt, trodde man at det verdens ende fantes en kant. Etter det var det slutt. Og at man måtte passe seg -f x når man seilte på havet- å ikke styre båten sin over denne kanten. Glad for å realisere at den antiken verden også hadde også sine redsler og psykoser.
Uansett, poenget (hvorfor må jeg egentlig alltid har ett poeng ? Månen i Skytten ? Månefasen i Skytten ? Sol Saturn konjunksjon ?) mitt er: jeg mener å ha oppdaget at good old Homer (ikke Simpson) har rett: Lykken finnes faktisk på vekst-kanten. Den beste vekstkanten, selvsagt. Den verrste vekstkanten er den hvor man står naglet fast, paralysert, på kanten av stupet og vet hverken foran eller bak. Selvsagt finnes den- selv om den alltid går over (selv om det ofte i øyeblikket ikke føles ut som det kommer til å gjøre det), eller man går over (vekstkanten).
Jeg har lest en del om «flow» forskning i det siste. Big deal både på Harvard og University of Chicago. Det blir nevnt i Goleman´s Emotional Intelligence at Flow, altså denne magiske fornemmelsen av å være i flyt med seg Selv og Universet, skjer mest i øyeblikk hvor man utfordrer seg selv og sine grenser, tar et skritt over den gamle edgene, og inn i det nye, terrenget. Altså ikke der hvor man gjentar noen man har gjort tusenvis av ganger før og har blitt skikkelig flinkis til å gjøre og kjøre fra rutinen. Nei, magien skjer der hvor man tar sin kunnskap og evner og pusjer dem videre, over vekstkanten. Have a growing edgy day !

Venus Urania i mitt indre stjerne himmel

Hvis jeg og deg
er to sider
av det samme
vil det da si
at jeg
er glad
i meg
Selv
når jeg sier
(og mener)
at jeg er glad i deg ?

Kanskje

Er det slik
at jeg kan bare si
at jeg er glad i deg
(og virkelig mene det)
hvis jeg er genuint glad
i meg
Selv ?

Jeg tror det
(som betyr ikke at det er sant)

Og hvis jeg sier
at jeg er lei deg
mener jeg der,
egentlig
og i virke-lighet
at jeg er lei meg ?

Og kanskje enda dypere: lei meg Selv
slik jeg er nå
som resultat
summen av mange dråper
synlig og usynelig
som har blitt til en innsjø
som ikke lenger renner
ut
i en elv
og derfra
ut i havet ?

Eller ?


C 2011, Olaf Rademacher, i 7 års Vektfase (42-49)

Enhver hus med respekt for seg Selv

Jeg har vært i mange hus i mitt liv, reist mye, vært mye på besøk, leid mange hus og eid noen.
Siste tilskutt er at vi er gjort en house exchange med en sveitsisk dame som bor i San Francisco og som eier en gammelt mas (=landhus) i Camarguen, i den vilde Rhone deltaen, et stykke utenfor Arles. En realisasjon jeg fikk under denne reisen (vi har også bodd i huset av en gammelt Tysk TV personality utenfor St Tropez, som er stevfaren til en god venn) er at et vesentlig kjennetegn for et hus som kjennes godt for meg, er hva slags bøker som finnes i huset. Dette virker (og selvsagt er) som en utrolig subjektiv kriteria, samtidig som jeg er relativ overbevist at det faktisk symbolsk sier mye om hvem som bor der. Jeg har i mange år påstodd at husets indre er en refleksjon av beboerens psyke- at den er så å si en eksternalisering av deres indre. Basert på denne tanken er det klart at det er interessant og svært fortellende å se hva folk leser. Som vidreførende delaspekt av dette vil jeg si at påstår at alle hus

a) trenger et bibliotek som reflektere vide horisonter
b) trenger en velsortert seksjon av selv utviklings bøker

Det sistnevnte mener jeg er spesiell viktig, siden jeg er overbevisst om at alle mennesker alltid er i Selv-utvikling og derfor trenger å få en daglig selv utviklings bokinnspill (« vårt daglige selv utviklings bok, oh kosmos, gi oss i dag....»). Fem minutter selv utviklings lese diet holder langt på vei, er min personlige premisse. Og siden jeg tror at det er farlig å bare nære seg bare på EN bestemt selv utviklings diet (Hellinger, Freud, Osho, astro, whatever), mener jeg at det er bra å lese på et bredest mulig spektrum. OG: ikke «kjøp» noen ting, tar ingenting for gitt. Ingen har rett. Alle bare ser et stylle av hele elefanten. Bare tar den tanken som når deg via boken på Merkurs bevingete føtter (og hatt), og la den virke litt på ditt sinn. Så kan du se hva du tar med deg eller ikke. Derfor:
ser punkt: ...... b) trenger en velsortert seksjon av selv utviklings bøker ! Masse å finne overalt for den som har åpne øyer og sinn: loppis, antikvaritat, amazon brukt bøker....Jeg er alltid på ut fiske tur
(på alle plan). Og fordi jeg har vært det så lenge, får jeg alltid noe inn i nettningen, nesten unasett hvor jeg er. For noen år siden fant jeg til og med en signert og personlig dedikert bok av Golo Mann (broren til den Tyske Nobelpris vinneren for Literatur, Thomas Mann) til sin venn, Alfred Andresch (en annet meget viktig Tysk forfatter i 20 århundred) på en liten 20 m2 Supermarked (!) i Tessin i Sveits. Det er som med alle andre landskap, indre og ytre. Jo mer man beveger seg der, jo mer blir man kjent, vant, og kan navigere landskapet.

Siden jeg er midt i skrive prosessen til Ingvild og min bok «Barfot- Hage som Livsstil» avslutter jeg her min sedvanlige Vær ascendent med Mars i Væren innspill- som skal bare tjener som impuls-settende -noe som får leseren til å foretar sine egne refleksjoner (versus at man trenger å kjøpe mine formeninger).
En biblio-file klemz fra le Grand Sud