Det har konstellert seg slik at jeg for tiden gjør uforholdmessig (sammenlignet med mine vanlige mønstre) mye par terapi- ca 60 % av min enkelt timer er opptatt med det. Samtidig er det mange venner og bekjente rundt meg som går fra hverandre. Subjektivt synes jeg at det er synd, men fra et mer objektiv ståsted har jeg ingen ønske at det skulle være annerledes- rett og slett fordi
dette symtom er et resultat av en lang og innviklet prosess som jeg a) har ingen anelsen om hvordan den virkelig har gått, b) har ingenting med uansett. Hvorfor det fortetter seg rett foran nesen min på den måten er jeg ikke sikker på (som jeg i grunnen er ikke sikker på noen ting), selv om jeg har min teorier – som jeg velger å ikke brette ut her akkurat nå, siden jeg vil fokusere her & nå på noe annet:
Mens jeg lagte min morgen darjeeling idag (Ingvild er fortsatt på 2 ½ ukes herbal apprenticeship hos Susun Weed i Woodstock, NY, ingen mobiler eller nett er tillatt !), slo den følgende lyn tanke med vannmann-aktig styrke ned i mitt opptakssorgan (og nå snakker jeg mitt kosmiske hjerne-an-tenne som be tent-an): Tenk hvor kult det hadde vært hvis mennesker kunne starte sine parfold fra dag EN med å gjøre par terpai a priori ! (ok, vi kan prute det kanskje ned til dag II). A priori som : « before the shit hits the fan». Hvis man hadde gått i en ny parforhold i den bevisstheten: « jipp, her kommer vi til å møte en del dype skygger uansett, det er den overordnete virkeligheten, selv om (og kanskje fordi) jeg er totalt forelsket og potensiell blind i det. Kanskje smart å ta det med engang ! « Gheez, det hadde virkelig vært en strategie for en ny type parforhold i det tredje årtusen og Vannmann tidsalder. Man hadde selvsagt startet med en grundig gjennomgang av en par horoskop, helst kompositten (en av de mer undervurderte og under-brukte, men i bunnen og høyden genialt redskap). Med engang hadde man blitt bevisst hvor de potensielle fallgruvene ligger, hvor man helst skal investere energi. Og så hadde man f x gjennom det første halve år/ år gått regelmessig til selvutviklings timer samme, pluss kanskje en del indivuelt arbeid, for å rydde i sin egen parholds fortid/ underverden. Ja, selvsagt hadde det vært et god stykke arbeid og helt annerledes enn den vanlige blinde naiviteten man går inn på en slik reise. Det er som man på begynnelsen av reisen med engang tømme den rykksekken for gamle stein, søppel og spindelvev. For en investering i forholdets (og sin eget) fremtid ! Investering i kjærlighet av den typen gir alltid meget god avkastning på Livets aksjer. Og for en flyvende start på en relasjon ! Flyvende, fordi man blir lettet med engang, og fordi forholdet kan virkelig tar av, lettet av fortidens skygger. Tenk hvor mye energi og forvikling man kunne spare seg hvis man hadde gått inn i en ny relasjon på den måten. Og hva slags andre ting man kunne har brukt den energien på. Kanskje til med kunne man har «fått seg et liv « i tillegg ? Og har et parforhold kommet ut i den løypen med engang, har man en meget god sjanse til at utviklingen av kjærligheten bare blir/ er en selvfølge- så heldig !
Happy søndag med fuglesang i naturens soundstrack fra skogen