Å ta var på kroppen sin blir vanligvis forstått som en ren fysisk øvelse. Man prøver å spise rimelig sunt, trener noe ganger per uke, tar litt vitaminer, får legesjekk fra tid til tid, etc.. Å ser på kroppen slik er menneskelige og normalt. Det som ligger i bakspeilets døde vinkel når man betrakte og handtere sin fysiske Selv på en slik måte, er at man ignorere en minimum av 66, 6 % av helheten. Og av de 33, 3 % av de «ren fysiske» som man fokusere på, kommer heller ikke alt på den energetiske banen, fordi man velger ikke utifra sin individualitet, men en generelt konsensus om hva «man skulle» gjøre. Den gyldne nøkkel som låser opp døren til en individuelt passende innstilling til sin kropp, er å lære å ta vare på kroppen utifra en overordnet helhet.
PLAN I :Kosmisk Kropp: det finnes en kosmo-logisk blueprint for enhver individuelle kropp. I utgangspunkt handler den om en ikke-kroppslig, virtuell potensial som venter å bli manifestert i løpet av en inkarnasjon i den konkrete formen av i din kropp her på jorden. Min observasjon er at de fleste mennesker ikke realisere sin fysiske Selv i samsvar med den kosmologiske suggesjonen. Som resultat av summen av valgene individet har ubevisst tatt i samsvar med et gammelt bilde (som er basert på vedkommendes forviklete fortid), har kroppen blitt skapt til en form som i mange tilfeller ikke enda tilsvarer blueprintens potensialitet. På en eller annet rar vis virker det som om mennesker har en ubevisst preferanse til å heller leve i (u) lykkelig ignorans (ignoranse= ikke viten) enn i utfoldelse av sine mulige kreft-er. Det er forresten derfor «kreft» er tidens sykdoms mare. Kreft og kraft henger ikke bare lingvistisk sammen. Kreften er kraftens skyggeside, myntens mørke side. Kreften er den kraften som man ikke enda tar tatt. Positivt formulert: jo mer man tar tak i sin kraft, jo mindre trenger kreften til å pine-minne en om det som venter å blir utviklet. Kreft er med andre ord ingenting annet enn et skjult (og svært misforstått ) «vekst» sykdom som handler om et potensial som ikke enda har blitt realisert og derfor har «falt» i kroppen. Derfor er det heller ikke særlig utviklende å bekjempe symptomet medisinsk og uten å har forstått hvilke vekst tema som for-kapslet seg i den. Løsningen er å bevisst ta taket i potensialet og vokser mer og mer inn i sin kraft . OK, det var en liten ekskurs- men ikke helt irrelevant i denne sammenheng, heller.
Poenget var visst, at det er smart å lære å kjenner sin fysiske Selv i lyset av ens individuelle kosmo-logiske blueprint og tar konsekvenser av det i sitt Livets -spesielt i sammenspill med de to andre avgjørende arenaer, nemlig psyken og hverdagen.
PLAN II: Psyko-logisk kropp:
Sjelen er mellomleddet som forbinder kosmos med kroppen. I denne posisjonen trenger den å forholder seg i lik grad oppover (kosmos) og nedover (kroppen). Oppgaven er å være for- mid-dler i midten og kanalisere informasjonen fra kosmos ned til kroppen og omvendt gi feedback fra kroppen oppover i retning kosmos. For å ivaretar denne formidable funksjonen, trenger psyken «sårt» å blir renset for gamle sår og forviklinger. Med «gamle sår» mener jeg alt som ligger igjen av skygge material i sjelens underverden (når den eskalere blir den til helvete). Skygge materialet kommer fra sjelens fortid og innebærer en haug med forviklinger som henger igjen «fra før» , dvs alle lag av sjelens fortid (gamle inkarnasjoner, fødsels traumer, familie systemiske greie, biografiske sår etc). Jo mindre sår psyken er (dvs jo mer av fortiden har blitt lagt til fred fordi materialet har blitt forløst) jo bedre kan sjelen ivaretar sin oppgave som «midler» mellom kosmos og kroppen. Derfor er det viktig -også i denne sammenheng- å se hvilke gamle mønstre/ programmer som henger igjen iht til sitt egen gamle «bilde» av sin kropp og som må omdannes i samsvar med det den kosmiske blueprinten suggerer som virkelig virksomt kraft/ potensia (l). Er det indre bilde utrettet i «rette» (dvs: ut-viklende) retning, ligger logisk nok alt til rette for at den kosmologiske informasjonen og den psykiske trans-formasjonen kan finne sin uttrykk på «siste» plan, nemlig:
PLAN III: Realitets Kropp:
Og så kommer det avgjørende spørsmål: hvordan gjør jeg det jeg her inn- (psyke) og opp (kosmos) -sett i hverdagen ? Hvordan oversetter jeg inn og ut-siktene i realiteten ? Uten denne siste og reale integreringsskritt er alt fantastisk kosmo-logisk og psykisk arbeid forgjeves. Blir det ikke manifest i realiteten, forblir det virtuelt, kan den virkelige transformasjonen ikke virkelig skjer. På denne måten hvor altså den integrerende handlingen i hverdagen er basert på en kosmo-logisk bevissthet (plan I) om sin egen individualitet iht «temaet » og en parallelt indre transformasjons prosess av utdaterte indre bilder (plan II), blir «å gjøre det» ikke bare en blind «just do it», men et rituale. I min bok er et rituale en bevisst symbolsk handling som via frekvent gjentakelse bygger et nytt resonans felt. «Nytt» som = en ny oppleveleses arena, en fri SPACE som er resultatet av en nullstilling som igjen er konsekvens av en transformasjons prosess hvor det gamle (fortid) har fått lov til å dø, og dermed skal rom til ens fremtid.