IC: Den III. fortiden

I tillegg til den nedstigende måneknuten (NMK) og tegnet foran Ascendenten (TFA), finnes det en tredje indikasjon på fortidstema i horoskopet: den såkalte Immun Coeli (IC). 

I. Lokaliseringen:

IC befinner seg på horoskopets dypeste punkt, noe som også kan leses metaforisk. I henhold til horoskopets hussystem og de fire kvadrantene, er IC alltid lokalisert:

A) eksakt på grensen mellom det tredje og det fjerde hus.

Og:

B)  på den signifikante grenseovergangen mellom I. og II. kvadrant, altså mellom det fysiske og det psykiske. 

IC’s betydning definerer seg ikke minst gjennom relasjonen til sin polare opposisjon (180 grader på den andre siden av horoskophjulet), den såkalte Medium Coeli, MC, også kalt ”den tredje fremtiden”. Akkurat som med måneknutene, er IC og MC forbundet gjennom en usynlig (men svært virksom) akse. Alle aksetemaer henger i hop og kan i siste konsekvens kun tydes i relasjon til hverandre. Aksen er som en energetisk autobahn, et dynamisk spenningsfelt der energiene suser frem og tilbake.

II. Betydningen:

IC, den tredje, og kanskje minste, Bukken Bruse i fortidstrioen, står for den (familie-)systemiske fortiden,  - pakken som individet har tatt/fått med seg fra sine familiære røtter, sin slekt. På et uforløst nivå indikerer IC’en den familiesystemiske overvektsbagasjen, det psykiske materiale som binder individet til sin families fortidsforviklinger. IC’en  viser hvilke spesifikke energier fra slektens fortid som holder individet "heimat"- og dermed hemmet fra å gå sin egen vei, mot sin særegne bestemmelse, oppgave og sitt kall. Så lenge IC’s medbrakte* familiære verdi og trossystem opererer utfra underverden, dypet av sinnet og det ubevisste, blokkeres individuasjonen, og frihetsfuglens livsnødvendige utflyvning fra redet ut mot nye horisonter blir abortert før den i det hele tatt kan ta av. 

Familiesystem er en svært kompleks entitet, med mange  strømninger og sedimentlag. Det er derfor viktig å forstå at IC’en ikke avbilder familiesystemet i alle sine forskjellige detaljer og fasetter, men representerer en "summa summarum" av nettopp det som utgjør individets spesifikke uforløste binding til sitt familiesystem. IC’en symboliserer en slags essens, en fellesnevner av de familiære temaer som trekker mest energi på individets vei mot sin personlige oppgave og sitt transpersonlige kall. Så lenge en forviklet IC regjerer, driver man på med et evig oppkok av slektens slimete sumpesuppe- og som erfaringene viser, ikke blir bedre med tiden. Man forblir alltid mamma og pappas "lille prins(esse)", men kongen, den virkelige herskeren over ens eget liv, blir ikke realisert. Man forblir på det indre plan ”foreldrenes” barn, uansett hvor tilsynelatende voksen og suksessfull man virker i det ytre.

I denne sammenheng er det også verdt å nevne at IC’en handler om individets helt personlige innfallsvinkel til (eller fra) familiesystemet. Et søsken, som har akkurat det samme familiesystemet, kan ha en helt annen IC, nettopp fordi IC ikke sier hvordan familiesystemet objektivt var/er, men hvordan den subjektivt virket/virker på nettopp dette individet.  

III. Integrasjonen: 

Integrasjonen av IC foregår på/(med) følgende vis(dom):

 

1. Bevisstgjøring av sin egen spesifikke "medbragte" familiesystemiske fortid, med alt dette "så langt " innebærer av konsekvenser.

2. Psykologisk (indre) arbeid som avslutter fortiden og plasserer misforstått ansvar der det hører hjemme.

3. Integrerte adferdsendringer, orientert i retning av sitt individs egentlige bestemmelse (MC), og dermed en "fremtid hvor potensialet leves ut i balanse ”.

Jo mer et individ fjerner seg kognitivt, psykologisk og med adferden sin bort fra den systemiske forviklingen symbolisert gjennom sin IC og peiler seg inn på sitt kall (MC), desto mer kommer IC-MC-aksen i balanse. Overvekten fra IC’ens bagasje blir gradvis utlignet gjennom investeringen i MC’ens kall . Og så skjer det noe magisk, og ikke minst (astro-) logisk: Gjennom utvikling og vektlegging av MC-tematikken blir IC jekket opp og ut av forviklingssumpen. Dynamikken fungerer etter samme prinsipp  som en dumpehuske på lekeplassen: får man et like tungt barn på "den andre siden", blir den siden som fra før var for tungt, løftet opp, og det skapes et ekvilibrium. De reelle konsekvensene for individet kan virke forbløffende: det som før opplevdes som en gedigen hemsko, snur seg 180 grader! IC’en kan nå (endelig!) slippe fri alle gaver, krefter og potensialer fra familiesystemet. Befridd fra sin misforståtte ansvarstyngde, kan den opprinnelige, snikende giften transformeres til en kilde til helbredelse. 

Den "samme" IC’en, som jo fortsatt står på samme sted i samme horoskop, må nå leses på et helt nytt nivå. Løftet ut av sumpen gjennom individet reise mot sin MC, tydes IC’ens astrologiske posisjon, evt. planeter som står ved IC’en og aspekter til IC-hersker, nå som forløst og på høyere utviklete nivåer (nivå 4-7, se "arketypenes syv utviklingsnivåer) ). Det sier seg selv at dette er en prosess, der lyset dimmes gradvis, og ikke som en bryter som man slår av eller på. 

*Som en allegori til ”den tredje fortiden”, er jeg fristet til å bruke noe en ansatt på Kaffebrenneriet sa til meg en dag jeg satt der og spiste min upasteuriserte ost og en pære til kaffen: " Det er ikke lov å nyte medbragt ". IC’ens uforløste bagasje er det som er medbragt. Selvsagt står hvert menneske fritt til å velge å "nyte medbragt" hele livet sitt. Men det er spørs hvor mye nytelse det virkelig blir ut av det. En av Livets fremste lover er Utviklingsloven. Dens "agenda" er å utvikle individet til den man objektivt er ment å være. Velger man å forbli i sin "medbragte" subjektivitet, kommer Livet til å (n)yte plenty av motstand. Ikke for å være slem – Livets Lov har ingen subjektivitet- men rett og slett for å signalisere individet at det er på feil vei. Forblir man i den løypen som familiesystemet har kjørt inn "fra før",  må man ofte møte veggen, for å vekkes opp fra sin tornerosesøvn. Motstanden fra Livet kommer til å være der til man har gitt opp det medbrakte, og i stedet vier seg til sin egentlige opp-gave. Svarer man til kallet, og tar virkelig an-svar for det man har blir til-kalt for, slipper man til-tale fra Livets saturnale krefter.   

 

 

 

 

 

 

 

DE 12 ASTROLOGISKE TEGNENE: Kort portrett

Når man begynner å studere astrologi, virker det som det er en jungel der ute, - et grenseløst hav av begreper, uttrykk og stikkord (som stikker mer eller mindre), som assosieres med hver av de tolv astrologiske arketypene. Det er typisk menneskelig å forvirre seg inn i mangfoldet av alle detaljene, vi ser ikke skogen for bare trær. Heldigvis finnes det noen overordnede prinsipper vi kan ta i bruk når vi kjenner oss overveldet av  informasjon. Trikset er alltid det samme: Vi krystalliserer ut essensen, vesenskjernen av det vi prøver å finne ut av.

I det følgende har jeg snekret sammen et miniportrett for hver av de 12 astrologiske arketypene, som kort og konsist fokuserer på hver arketyps essens. Har vi først forstått hva som utgjør den tematiske kjernen for et prinsipp, ordner resten -mangfoldet av de andre 1001 assosiasjoner- seg mer eller mindre av seg selv.

 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                           Værens essens: EnerChi.

" Og i begynnelsen var det EnerChi. Alt var EnerChi og EnerChi var Alt. " Det er slik jeg hadde begynt Livets Bok, hvis jeg hadde blitt bedt om å skrive den. Og det er sant, så sant som noe kan være, at alt i Livet, alle fenomener her på jorden i sin innerste atomkjerne er bygget av EnerChi. EnerChi er Livets mest basale valuta. Den går aldri tapt, den kan kun skifte form. Interessant nok, er dette et punkt som hardcore fysikere og spirituelle mestere kan være 100 prosent enige om. Det sies at alt i universet ble til gjennom The Big Bang. Den store EnerChi- fødselen blåste liv i hele universet. Dette var begynnelsen og alt utviklet seg som konsekvens av dette primære EnerChi-smell. Det er derfor (astro-) logisk at Væren, EnerChi´ens arketyp, er det første tegnet i dyrekretsen, startgropen for reisen gjennom Livets magiske sirkel. Derfor handler alt som assosieres med Vær-prinsippet, planeten Mars og det første hus, i sin yttterste konsekvens alltid om EnerChi-fenomener.  

Tyrens essens: Materie

EnerChi er i utgangspunktet usynlig og uten kropp eller form. Den eksisterer på  atompartikelnivå som et rent energetisk fenomen. Fysikken lærer oss at materien, som alltid virker så fast og pålitelig, egentlig ikke er annet enn fortettet EnerChi. Den stolen du kanskje sitter på akkurat nå, er kun sammenpakket EnerChi. Slik er materiens lov, som virker gjennom Tyr- arketypen; komprimerer du EnerChi, manifesterer den seg i en konkret form. Derfor handler alle assosiasjoner med Tyr-prinsippet, Tyr-Venus og det andre hus, på en eller annen måte, i en eller annen form alltid om materielle fenomener.    

Tvillingens essens: Kommunikasjon

Fortettet EnerChi har blitt til fysisk materie. Manifestert materie har en tendens til å være statisk. Livet hadde vært (u)rimelig rigid hvis dyrekretsen hadde stoppet i Tyren. Alt hadde bare stått spikret fast på "sin plass". Derfor kommer det i tredje trinn et nytt element inn i spillet: bevegelse. Materien trer ut av sin statiske tilværelse og begynner å ta kontakt, å kommunisere med den fysiske omverdenen. Materien blir bokstavelig auto-mobil (  auto- "selv”, mobil- "bevegelig" ). Derfor handler alle assosiasjoner med Tvilling-prinsippet, Tvilling-Merkur og det tredje hus, i siste konsekvens alltid om kommunikasjonsfenomener.  

Krepsens essens: Psyken

De tre første stadiene av dyrekretsen handler i utgangs-punktet om fysisk utvikling, fra Livets basisvaluta EnerChi, via dens manifistering til materie, til dens kommunikative kontakt med omgivelsene.  I Krepsen, den fjerde etappen i reisen rundt zodiaken, blir psyken født. Livet utvider seg fra det rent biologiske og blir animert (ordet anima betyr "sjel"). Nå som sjelen er med i spillet, blir det a whole new ballgame. Vi kan føle, kjenne oss selv. Indre landskap åpenbarer seg, psykens vann begynner å renne. Derfor handler alle assosiasjoner med Kreps-prinsippet, Månen og det fjerde hus,i prinsippet alltid om psykiske fenomener.    

Løvens essens: Ego

Psykens (i utgangspunktet relativt kaotiske) indre vann samler seg ved dyrekretsens femte stasjon og danner et psykisk sentrum. Denne core kalles for ego, bokstavelig oversatt fra gresk:  Jeg. Ego´et er som solen som holder individets solsystem (galakse?..ordet ”sol” brukt tre ganger på to linjer…) sammen. I menneskets subjektivitet dreier alt seg rundt solen-egoet. Og slik skal det være, selv om ordet ego ofte blir forvekslet med egoistisk. Alle mennesker trenger å forme et "jeg" for å kunne kreere sitt eget liv. Å peile seg inn på mer transpersonlige oppgaver gir først virkelig mening når egoet er integrert i personligheten. Derfor handler alle assosiasjoner med Løve-prinsippet, Solen og det femte hus, i sin ytterste konsekvens alltid om egofenomener.    

Jomfruens essens: Bevissthet

Hadde dyrekretsen stoppet ved Løven, hadde mennesket bare vært opptatt av seg selv. Kort sagt: Vi hadde har vært psykt ego. Ingenting hadde eksistert utenfor ens egne subjektive rammer; - Livet hadde vært ren navlebeskuelse. Derfor er det bare logisk at Jomfruen symboliserer det neste skrittet i helhetens utvikling. På det sjette trinnet er ego´et nemlig ment å blir bevisst seg selv. Det subjektive univers skal sorteres, ordnes. Psykens opprinnelige kaos (Kreps) og selvskapende kraft (Løve) skal bringes sammen i en fornuftig form og funksjon. Derfor handler alle fenomener assosiert med Jomfru-prinsippet, Jomfru-Merkur og det sjette hus i siste konsekvens alltid om bevisstgjøringsfenomener.

Vektens essens: Balanse

Allerede fra første åndedrag blir en av Livets fremste lovmessigheter tydelig: Barnet puster inn -og kan ikke annet enn å puste tilsvarende...ut. Yin og Yang er i gang . Og deretter virker det meste å handle om balanse. Om å holde seg i balanse; fysisk, psykisk, i våre relasjoner og spirituelt. I alt vi er og gjør må vi tar hensyn til det komplementære, det "andre", det som mangler. Dyrekretsens dynamikk bekrefter dette: Alle 12 arketyper er energetisk forbundet med sitt balanseprinsipp gjennom usynlige akser. Livet virker å være, ER, en stor balanseakt. Derfor handler alle fenomener assosiert med Vekt-prinsippet, Vekt-Venus og det syvende hus i siste konsekvens alltid om balanserende fenomener.

Skorpionens essens: Transformasjon

Snakk om komplementært: Mens Tyren, 180 grader i opposisjon til Skorpionen, har som sin jobbeskrivelse å bygge opp materie, har Skorpionen den utakknemlige oppgaven å bryte det ned igjen. Derfor har Skorpionen det dårlige ryktet som dyrekretsens "killer". Det er selvfølgelig bare bullshit. Uten dette tilsynelatende dødelige prinsippet hadde vi virkelig vært ille ute: Livet hadde stoppet opp umiddelbart. Paradoksalt, men desto mer sant: Uten døden hadde Livet dødd. Det er Skorpionens prinsipp; "la det dø, så det nye kan blir født", som holder Livet i live. Å lære seg å gi slipp, å la gå det som for lengst har vært dødt (og som vi holder fast ved, fordi vi tror at det kanskje, kanskje, kanskje, fortsatt har noe å gi), er en av menneskets fremste oppgaver å lære. Transformasjonen er den magiske, alkjemiske prosessen som stadig fornyer Livet. Derfor handler alle fenomener assosiert med Skorpion- prinsippet, Pluto og det åttende hus i alle sine varianter alltid om transformasjonfenomener

Skyttens essens: Mening

Om man er det bevisst eller ikke: Vi er alle alltid på søken. På en søken etter mening. I siste konsekvens: Etter Livets mening og etter min plass i det Store og Hele. Ingenting er verre enn å føle at Livet er meningsløst, at ingenting føles betydningsfullt. Hva som gir mening, er svært individuelt og er noe hvert menneske må finne ut for seg selv. Til det formålet har Livet begavet oss med et søkergen, en medfødt inklinasjon til å søke og -forhåpentligvis- finne. Ingen bekymring: Den som virkelig genuint søker, den kommer også til å finne sine Eurekas. Dette søkergenet utgjør faktisk en 1/12-del av det vi er. Det betyr at vi i teorien bør kunne dedikere to timer av døgnet til søken etter mening. Men hvem gjør det ? Derfor handler alle fenomener assosiert med Skytte-prinsippet, Jupiter og det niende hus i siste konsekvens alltid om meningsfenomener. 

Stenbukkens essens: Ansvar

Ett av Livets mest kompromissløse prinsipper er at hvert menneske er 100 prosent ansvarlig for seg Selv og sitt liv. Og der mener man: Virkelig absolutt alt, uten unntak. Til og med det som virker å poppe opp "helt random" i ens liv og som tilsynelatende ikke har noen årsak i ens eget virke, er mitt ansvar. Ellers hadde det nemlig ikke banket på døren min. Å drive denne tøffe innsikten hjem, er Stenbukkens krevende oppgave. Her er det "ingen kjære mor": Alt ansvar som blir forsømt eller fornektet, blir uten pardon servert opp igjen. Og igjen. Til mennesket endelig hører etter, og svarer ved å ta an-svar. Ingen enkelt geskjeft (Olaf: for Stenbukken, - eller for oss…?), men noen må også ta denne jobben. Derfor handler alle assosiasjoner med Stenbukk-prinsippet, Saturn og det tiende hus alltid om ansvarsfenomener.      

Vannmannens essens: Frihet

Frihet. For et vidunderlig ord. Hvem elsker ikke frihet ? Det folk flest assosierer med tema frihet er: Jeg kan gjøre hva jeg vil. Det er selvsagt en veldig barnslig-naiv oppfatning av begrepet frihet. Å oppnå  genuin frihet er en laaaaang reise. Det gjelder å slippe mange, hvis ikke alle, psykologiske sandsekker, før frihetsfuglen virkelig kan stige opp. Å være fri betyr å til enhver tid kunne velge fritt fra hele spektrum av Livets valgmuligheter. Vi er ikke lenger låst til bestemte reaksjonsmønstre, filosofier eller væremåter, alle opsjoner er like-gyldige og har sin tid og sitt rom. Vannmannens høydeperspektiv erkjenner hva som er "opp" til enhver tid, og kan trekke frem den objektivt passende responsen, uten å dømme eller bedømme det. Å virkelig være fri, med alt det innebærer, forutsetter en høy grad av modenhet  og er i virkeligheten noe som ikke mange "kan ta". Derfor handler alle assosiasjoner med Vannmann-prinsippet, Uranus og det 11.hus i siste konsekvens alltid om frihetsfenomener.

Fiskenes Essens: AllEnHet

Mystikere har i alle tider gjentatt det samme mantra: Vi er alle ett. Vi kommer fra enheten, vi går tilbake til enheten - og i beste fall; vi husker det mens vi er i Livet. Men hvem gjør det ? Hvem husker sitt evige medlemskap i Club de Cosmos når hverdagens hamsterhjul spinner i rasende fart? Og det er nettopp det som er Fiskens hel-lige og hel-bredene agenda: Å vekke mennesket fra sin tornerosesøvn, fra illusjonen om at vårt lodd er å svømme i universets grenseløse hav, fortapt og ensom. Det motsatte er tilfelle når Fisken utvikles og integreres: Vi opplever (isteden for å ned-leve!) oss mer og mer som en vital ingrediens av ALL-EN-heten. Og som All-en er du aldri virkelig al-ene. Det er denne aller siste visdommen som Fisken ønsker å bringe hjem til oss. Slik at vi finner hjem, til det som er vårt en-este virkelige hjem, det som aldri kan gå tapt, som er utenfor tid og rom. Kosmos, den grenseløse AllEnHeten. 

 

MC - MEDIUM COELI: Den individuelle bestemmelse & Den Tredje Fremtiden,,0000

I tillegg til den oppstigende måneknuten (OMK) og Ascendenten (AC), finnes det en tredje indikasjon på fremtidstema i horoskopet: Den såkalte Medium Coeli (MC). Bokstavelig betyr dette Midt-himmelen.

I. Lokaliseringen:

MC befinner seg på horoskopets høyeste punkt, noe som også kan leses metaforisk. I henhold til horoskopets hussystem og de fire kvadrantene, er MC alltid lokalisert:

 A) Eksakt på grensen mellom det niende og det tiende hus.

Og:

B) På grenseovergangen mellom III. og IV. kvadrant, altså mellom det relasjonelle og det transpersonlige.  

MC’s betydning definerer seg først og fremst gjennom relasjonen til sin polare opposisjon (180 grader på den andre siden av horoskophjulet), den såkalte Imum Coeli, IC, også kalt ”Den Tredje Fortiden”. Akkurat som med måneknutene, er IC og MC forbundet gjennom en usynlig (men svært virksom) akse. Alle aksetemaer henger i hop og kan i siste konsekvens kun tydes i relasjon til hverandre. Aksen er som en energetisk Autobahn, et dynamisk spenningsfelt der energiene suser frem og tilbake.

 II. Betydningen:

MC, Den Tredje Fremtiden, står for individets bestemmelse.

Hvis Livet hadde vært en ligning, så hadde MC vært det potensielle resultatet, det som objektivt sett skal * "komme ut" av Livet. MC´ens supersignifikante posisjon i grenseland mellom det personlige (hus 1-9) og det transpersonlige (hus 10-12) sier kanskje alt om hva MC står for: Med ett ben i det subjektive og ett i det objektive**, hører MC både til det personlige og det transpersonlige og får informasjon og motivasjon fra begge sider.

Ser vi det fra subjektivitetens side (hus 1-9) er individets personlige utviklingspotensial ment å finne sitt høyeste punkt- altså sitt høydepunkt- i det niende. hus.***I beste (utviklings-) tilfelle har mennesket da funnet sitt Livs mening, forbundet med en tydelig visjon fremover. Det er kanskje derfor det niende hus ofte blir assosiert med tema "lykke". Ingenting gjør mennesket (også subjektivt) mer lykkelig enn å finne meningen med "sitt" Liv. **** Men høydepunktet i en personlig-subjektiv utvikling er langt fra "end of story". Det er nemlig først nå at individet virkelig er klar til (= moden nok) -og kan klare -å overskride den høye MC-terskelen og kan tre inn i et helt nyttlandskap, med helt nye spilleregler og hensikt.

Meningen, destillatet utvunnet av en lang personlig vekstprosess, har ledet individet frem til sitt Livs oppgave, sitt bidrag til den kollektive evolusjonen. Sett fra perspektivet av det objektive (hus 10-12), har denne viten om individets oppgave og kall alltid vært til stede. Men det er først nå at individets høyeste subjektive mening og den objektive oppgaven virkelig kan ta hverandre i hånden. Det er som en «shakehands» mellom Livets primære krefter, det subjektive (med egoet i sitt sentrum) og det objektive (*****med Selvet i sitt sentrum) som endelig - etter å ha vært antagonister i mange år- har blitt enige om en felles sak. Om DEN felles saken, kanskje, - som handler om intet mindre enn individets bestemmelse. MC´en er grensesnittet, møtepunktet hvor Berliner-muren endelig kan rives og personlighet og trans-personlighet forenes i en felles visjon.

Gjennom en slik synkronisert syntese kan mennesket nå logge seg på hittil ukjente kraftkilder. Man er ikke lenger avhengig av det "lille" man kan generere gjennom personlig motivasjon og kraftanstrengelser, men er delaktig i den grenseløse (ener-)Chi´en som universet stiller til disposisjon når man er logget på sin bestemmelse. Det er som om det subjektive endelig har funnet den kosmiske stikkontakten. Interessant nok går det på dette nivå ikke på bekostning av subjektiviteten (som det uforløste ego i utgangspunktet er vettskremt for å slippe taket i). Det er heller tvert om: Det subjektive opplever seg i forening med det objektive mye mer som "seg Selv" enn før, når man lot seg motivere av ren egoistisk vinningsmentalitet
(" for meg og mitt"). 

Hvert menneske har "sin" MC, sitt bidrag til det Store og det Hele. Informasjonen som ligger i horoskopet som en åpen hemmelighet, tilgjengelig for alle som vil og kan lese det, tolkes:

A) Gjennom tegnet hvor MC er posisjonert.

Og videre differensiert via: 

B) MC-herskeren i tegn og hus, pluss eventuelle aspekter til MC-herskeren.

C) Eventuelle planeter som står i konjunksjon til MC’ en. 

Mer om dette, se egen tekst. 

* Om det i virkeligheten kommer til å gjøre det eller ikke, leses ikke i horoskopet. Det er opp til individets egen bevissthet og vilje til å gå sin vei, forløse sitt potensial og endelig bli seg Selv.

 ** Potensialpsykologi bruker begrepene personlig/subjektiv og transpersonlig/objektiv synonymt.

*** For å være helt presis:Innen slutten av det niende hus.

**** Nettopp. Sett fra ståstedet av ens subjektivitet, sier man fortsatt "meningen med MITT Liv". Har man passert MC´en kan man ikke lenger virkelig si det på en slik måte. Når det personlige og kollektive oppleves som vevet sammen i et grenseløst nettverk, henger alt i hop, alt er i siste konsekvens Ett.    

***** Dette stemmer både symbolsk og bokstavelig. Det femte hus, feltet for egoet, ligger i midten av de ni subjektive astrologiske husene. Hus 1-4 foran, 6-9 etter, femte hus i sentrum. Det tilsvarende gjelder for Selvets posisjon, lokalisert i det 11. hus i sentrum av de tre transpersonlige husene, i midten mellom det 10. og det 12 hus.

DE 12 ASTROLOGISKE TEGNENE: et miniportrett

 Når vi begynner å studere astrologi, virker det som det er en jungel der ute, - et grenseløst hav av begreper, uttrykk og stikkord (som stikker mer eller mindre), som assosieres med hver av de tolv astrologiske arketypene. Det er typisk menneskelig å forvirre seg inn i mangfoldet av alle detaljene, vi ser ikke skogen for bare trær. Heldigvis finnes det noen overordnede prinsipper vi kan ta i bruk når vi kjenner oss overveldet av  informasjon. Trikset er alltid det samme: Vi krystalliserer ut essensen, vesenskjernen av det vi prøver å finne ut av. I det følgende har jeg snekret sammen et miniportrett for hver av de 12 astrologiske arketypene, som kort og konsist fokuserer på hver arketyps essens. Har vi først forstått hva som utgjør den tematiske kjernen for et prinsipp, ordner resten -mangfoldet av de andre 1001 assosiasjoner- seg mer eller mindre av seg selv. God fornøyelse og -døyelse! 

                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                           Værens essens: EnerChi.

" Og i begynnelsen var det EnerChi. Alt var EnerChi og EnerChi var Alt. " Det er slik jeg hadde begynt Livets Bok, hvis jeg hadde blitt bedt om å skrive den. Og det er sant, så sant som noe kan være, at alt i Livet, alle fenomener her på jorden i sin innerste atomkjerne er bygget av EnerChi. EnerChi er Livets mest basale valuta. Den går aldri tapt, den kan kun skifte form. Interessant nok, er dette et punkt som hardcore fysikere og spirituelle mestere kan være 100 prosent enige om. Det sies at alt i universet ble til gjennom The Big Bang. Den store EnerChi- fødselen blåste liv i hele universet. Dette var begynnelsen og alt utviklet seg som konsekvens av dette primære EnerChi-smell. Det er derfor (astro-) logisk at Væren, EnerChi´ens arketyp, er det første tegnet i dyrekretsen, startgropen for reisen gjennom Livets magiske sirkel. Derfor handler alt som assosieres med Vær-prinsippet, planeten Mars og det første hus, i sin yttterste konsekvens alltid om EnerChi-fenomener.  

Tyrens essens: Materie

EnerChi er i utgangspunktet usynlig og uten kropp eller form. Den eksisterer på  atompartikelnivå som et rent energetisk fenomen. Fysikken lærer oss at materien, som alltid virker så fast og pålitelig, egentlig ikke er annet enn fortettet EnerChi. Den stolen du kanskje sitter på akkurat nå, er kun sammenpakket EnerChi. Slik er materiens lov, som virker gjennom Tyr- arketypen; komprimerer du EnerChi, manifesterer den seg i en konkret form. Derfor handler alle assosiasjoner med Tyr-prinsippet, Tyr-Venus og det andre hus, på en eller annen måte, i en eller annen form alltid om materielle fenomener.    

Tvillingens essens: Kommunikasjon

Fortettet EnerChi har blitt til fysisk materie. Manifestert materie har en tendens til å være statisk. Livet hadde vært (u)rimelig rigid hvis dyrekretsen hadde stoppet i Tyren. Alt hadde bare stått spikret fast på "sin plass". Derfor kommer det i tredje trinn et nytt element inn i spillet: bevegelse. Materien trer ut av sin statiske tilværelse og begynner å ta kontakt, å kommunisere med den fysiske omverdenen. Materien blir bokstavelig auto-mobil (  auto- "selv”, mobil- "bevegelig" ). Derfor handler alle assosiasjoner med Tvilling-prinsippet, Tvilling-Merkur og det tredje hus, i siste konsekvens alltid om kommunikasjonsfenomener.   

Krepsens essens: Psyken

De tre første stadiene av dyrekretsen handler i utgangspunktet om fysisk utvikling, fra Livets basisvaluta EnerChi, via dens manifistering til materie, til dens kommunikative kontakt med omgivelsene.  I Krepsen, den fjerde etappen i reisen rundt zodiaken, blir psyken født. Livet utvider seg fra det rent biologiske og blir animert (ordet anima betyr "sjel"). Nå som sjelen er med i spillet, blir det a whole new ballgame. Vi kan føle, kjenne oss selv. Indre landskap åpenbarer seg, psykens vann begynner å renne. Derfor handler alle assosiasjoner med Kreps-prinsippet, Månen og det fjerde hus,i prinsippet alltid om psykiske fenomener.    

Løvens essens: Ego

Psykens (i utgangspunktet relativt kaotiske) indre vann samler seg ved dyrekretsens femte stasjon og danner et psykisk sentrum. Denne core kalles for ego, bokstavelig oversatt fra gresk:  Jeg. Ego´et er som solen som holder individets solsystem (galakse?..ordet ”sol” brukt tre ganger på to linjer…) sammen. I menneskets subjektivitet dreier alt seg rundt solen-egoet. Og slik skal det være, selv om ordet ego ofte blir forvekslet med egoistisk. Alle mennesker trenger å forme et "jeg" for å kunne kreere sitt eget liv. Å peile seg inn på mer transpersonlige oppgaver gir først virkelig mening når egoet er integrert i personligheten. Derfor handler alle assosiasjoner med Løve-prinsippet, Solen og det femte hus, i sin ytterste konsekvens alltid om egofenomener.    

Jomfruens essens: Bevissthet

Hadde dyrekretsen stoppet ved Løven, hadde mennesket bare vært opptatt av seg selv. Kort sagt: Vi hadde har vært psykt ego. Ingenting hadde eksistert utenfor ens egne subjektive rammer; - Livet hadde vært ren navlebeskuelse. Derfor er det bare logisk at Jomfruen symboliserer det neste skrittet i helhetens utvikling. På det sjette trinnet er ego´et nemlig ment å blir bevisst seg selv. Det subjektive univers skal sorteres, ordnes. Psykens opprinnelige kaos (Kreps) og selvskapende kraft (Løve) skal bringes sammen i en fornuftig form og funksjon. Derfor handler alle fenomener assosiert med Jomfru-prinsippet, Jomfru-Merkur og det sjette hus i siste konsekvens alltid om bevisstgjøringsfenomener.

Vektens essens: Balanse

Allerede fra første åndedrag blir en av Livets fremste lovmessigheter tydelig: Barnet puster inn -og kan ikke annet enn å puste tilsvarende...ut. Yin og Yang er i gang . Og deretter virker det meste å handle om balanse. Om å holde seg i balanse; fysisk, psykisk, i våre relasjoner og spirituelt. I alt vi er og gjør må vi tar hensyn til det komplementære, det "andre", det som mangler. Dyrekretsens dynamikk bekrefter dette: Alle 12 arketyper er energetisk forbundet med sitt balanseprinsipp gjennom usynlige akser. Livet virker å være, ER, en stor balanseakt. Derfor handler alle fenomener assosiert med Vekt-prinsippet, Vekt-Venus og det syvende hus i siste konsekvens alltid om balanserende fenomener.

Skorpionens essens: Transformasjon

Snakk om komplementært: Mens Tyren, 180 grader i opposisjon til Skorpionen, har som sin jobbeskrivelse å bygge opp materie, har Skorpionen den utakknemlige oppgaven å bryte det ned igjen. Derfor har Skorpionen det dårlige ryktet som dyrekretsens "killer". Det er selvfølgelig bare bullshit. Uten dette tilsynelatende dødelige prinsippet hadde vi virkelig vært ille ute: Livet hadde stoppet opp umiddelbart. Paradoksalt, men desto mer sant: Uten døden hadde Livet dødd. Det er Skorpionens prinsipp; "la det dø, så det nye kan blir født", som holder Livet i live. Å lære seg å gi slipp, å la gå det som for lengst har vært dødt (og som vi holder fast ved, fordi vi tror at det kanskje, kanskje, kanskje, fortsatt har noe å gi), er en av menneskets fremste oppgaver å lære. Transformasjonen er den magiske, alkjemiske prosessen som stadig fornyer Livet. Derfor handler alle fenomener assosiert med Skorpion- prinsippet, Pluto og det åttende hus i alle sine varianter alltid om transformasjonfenomener 

Skyttens essens: Mening

Om man er det bevisst eller ikke: Vi er alle alltid på søken. På en søken etter mening. I siste konsekvens: Etter Livets mening og etter min plass i det Store og Hele. Ingenting er verre enn å føle at Livet er meningsløst, at ingenting føles betydningsfullt. Hva som gir mening, er svært individuelt og er noe hvert menneske må finne ut for seg selv. Til det formålet har Livet begavet oss med et søkergen, en medfødt inklinasjon til å søke og -forhåpentligvis- finne. Ingen bekymring: Den som virkelig genuint søker, den kommer også til å finne sine Eurekas. Dette søkergenet utgjør faktisk en 1/12-del av det vi er. Det betyr at vi i teorien bør kunne dedikere to timer av døgnet til søken etter mening. Men hvem gjør det ? Derfor handler alle fenomener assosiert med Skytte-prinsippet, Jupiter og det niende hus i siste konsekvens alltid om meningsfenomener. 

Stenbukkens essens: Ansvar

Ett av Livets mest kompromissløse prinsipper er at hvert menneske er 100 prosent ansvarlig for seg Selv og sitt liv. Og der mener man: Virkelig absolutt alt, uten unntak. Til og med det som virker å poppe opp "helt random" i ens liv og som tilsynelatende ikke har noen årsak i ens eget virke, er mitt ansvar. Ellers hadde det nemlig ikke banket på døren min. Å drive denne tøffe innsikten hjem, er Stenbukkens krevende oppgave. Her er det "ingen kjære mor": Alt ansvar som blir forsømt eller fornektet, blir uten pardon servert opp igjen. Og igjen. Til mennesket endelig hører etter, og svarer ved å ta an-svar. Ingen enkelt geskjeft (Olaf: for Stenbukken, - eller for oss…?), men noen må også ta denne jobben. Derfor handler alle assosiasjoner med Stenbukk-prinsippet, Saturn og det tiende hus alltid om ansvarsfenomener.      

Vannmannens essens: Frihet

Frihet. For et vidunderlig ord. Hvem elsker ikke frihet ? Det folk flest assosierer med tema frihet er: Jeg kan gjøre hva jeg vil. Det er selvsagt en veldig barnslig-naiv oppfatning av begrepet frihet. Å oppnå  genuin frihet er en laaaaang reise. Det gjelder å slippe mange, hvis ikke alle, psykologiske sandsekker, før frihetsfuglen virkelig kan stige opp. Å være fri betyr å til enhver tid kunne velge fritt fra hele spektrum av Livets valgmuligheter. Vi er ikke lenger låst til bestemte reaksjonsmønstre, filosofier eller væremåter, alle opsjoner er like-gyldige og har sin tid og sitt rom. Vannmannens høydeperspektiv erkjenner hva som er "opp" til enhver tid, og kan trekke frem den objektivt passende responsen, uten å dømme eller bedømme det. Å virkelig være fri, med alt det innebærer, forutsetter en høy grad av modenhet  og er i virkeligheten noe som ikke mange "kan ta". Derfor handler alle assosiasjoner med Vannmann-prinsippet, Uranus og det 11.hus i siste konsekvens alltid om frihetsfenomener.

Fiskenes Essens: AllEnHet

Mystikere har i alle tider gjentatt det samme mantra: Vi er alle ett. Vi kommer fra enheten, vi går tilbake til enheten - og i beste fall; vi husker det mens vi er i Livet. Men hvem gjør det ? Hvem husker sitt evige medlemskap i Club de Cosmos når hverdagens hamsterhjul spinner i rasende fart? Og det er nettopp det som er Fiskens hel-lige og hel-bredene agenda: Å vekke mennesket fra sin tornerosesøvn, fra illusjonen om at vårt lodd er å svømme i universets grenseløse hav, fortapt og ensom. Det motsatte er tilfelle når Fisken utvikles og integreres: Vi opplever (isteden for å ned-leve!) oss mer og mer som en vital ingrediens av ALL-EN-heten. Og som All-en er du aldri virkelig al-ene. Det er denne aller siste visdommen som Fisken ønsker å bringe hjem til oss. Slik at vi finner hjem, til det som er vårt en-este virkelige hjem, det som aldri kan gå tapt, som er utenfor tid og rom. Kosmos, den grenseløse AllEnHeten. 

 

Potensial Partnerskap

Partnerskap er kanskje vår mest krevende - og potensielt mest lønnsomme - oppgave. Mennesker er såpass tiltrukket og skremt av parforhold, fordi man på ett eller annet plan vet hvor mye potensial som ligger i det. Alle potensialer har to sider. Den lyse siden er frøet som bærer i seg alt som er mulig av lykke og utvikling. Samtidig skjønner man (selv om man prøver hardt å ignorere det) at potensialets mørke skyggesøsken også finnes, og det kan eskalere/eksplodere når som helst (heldigvis er det ikke virkelig snakk om «når som helst», men det utløses i samsvar med en overordnet logikk og lov(e)messighet). Vi kaller kjærlighetens underside vanligvis for partnerskapsproblemer. I ekvilibrium sammenheng forstås disse utfordringer som skjulte potensialer som kun utagerer for å kunne bli hentet ut av relasjonens mørke kjeller.Enda en liten realitetssjekk: I en parrelasjon trenger man ikke bare å forholde seg til hele sitt eget problem/potensial-spektrum (noe som er utfordrende nok), men man møter i tillegg problem/potensial-spenningsfeltet til sin utvalgte. For ikke å snakke om det psykospirituelle faktum at partnerne speiler hverandres potensialer og skygger.Er det rart at vi opplever partnerskapning som en forvirrende prosess? Hva er mitt, hva er ditt? Når er det en projeksjon, når er det virkelighet? Hvor går grensesnittet ? Hvordan vikler man den enes psykologiske bagasje fra den andres ? Jeg vil ikke gjøre det mer komplisert enn det er, men samtidig er det ikke mulig å finne varige lykkelige løsninger i par-relasjonen så lenge man naivt «håper på det beste». Det er kun ved å bevisst lære seg å forstå grammatikk og jobbe med dynamikken som ligger bak partnerskapet, at man har en sjanse.Den gode nyheten er at partnerskapsutvikling ikke bare er dobbelt så krevende, men også potensielt dobbelt så lønnsomt. I beste tilfelle blir det hele til en trippel-w: win-win-win . Bevisst partnerskapning kan både gi den personlige utviklingen til begge de involverte individene et enormt boost, samt føde «det tredje», noe helt nytt, en unik frukt som vokser frem fra den spesifikke alkjemien av nettopp disse to menneskene. Det best mulige symbol for dette «magiske tredje» som ligger potensielt skjult i en kjærlighetsrelasjons kjerne, er barnet. I deres felles barn ser partnerne 1) seg selv, 2) den andre og 3) noe helt for seg selv, som fødes av alkjemien av begges potensialfrø. Fellespotensialet synliggjøres. Derfor lyder partnerskapets best mulige ligning: 1+1 = 3. Selvsagt kan dette «barnet» også være noe annet som partnerne føder inn i verden; et prosjekt, et budskap, osv.

Angstens Psykologi

Det er ikke bare kjært barn som har mange navn. Angst, redsel, frykt, fobier, psykoser, panikk er forskjellige navn på det samme fenomen. Det som skiller dem fra hverandre er graden av intensitet som møter individet I de forskjellige formene. Tatt I betraktning hvor ofte man møter angsten og sine skumle søsken i løpet av en dag, en uke, en måned, ett år, ett liv, er det forbausende hvor lite man reflekterer over fenomenet eller har en anelse om hvordan man handtere den på en konstruktivt måte. Den vanlige, kondisjonerte responsen er: å se bort i den andre retningen og håper at det snart går over. Enda verre står det til i de såkalte hjelperyrker (psykologer, psykiater, leger) hvor man virkelig burde være kapabelt (og behjelpelig, hvis man tar yrkesbeskrivelsen på ordet) til å belyse og bearbeide dette kjerne tema av skygge psykologien -ikke minst fordi ligger implisitt I terapeutens yrkes oppdrag. Dessverre råder det I det feltet primært en undertrykkelses strategien i form av psykofarmaka., koblet til –hvis man er heldig- noen samtale timer, som heller ikke virkelig gjør susen, fordi ordene ikke kan treffe psyken på det plan hvor den virkelig kan forløse noe av angsten. Det egentlig spørsmål, nemlig om hva slags grammatikk som ligger angsten til grunnen, er enten for skummelt (der måtte man ev være nødt til å konfrontere sine egne redsler !) eller krever for mye tid i det daglige geskjeft. Funksjonen av grammatikken I sjelens landskap er analog til den I et fremmed språk: kjenner du ikke de grunnleggende strukturene og regelen, forblir du litt lost. At denne ignoransen er I tillegg er likebetydende med å spørre om trøbbel, psykologisk sett., er opplagt. Det å låse bort skygger i psykens dype kjeller har aldri fungert på sikt. Der er det er bare et spørsmål av tid til låsen sprenges og Pandoras boks åpner seg. Eller som man sier så passende på god Amerikansk: til the shit hits the fan. Jeg ønsker derfor i det følgende å belyser tema angst og sine forskjellige spill arter fra et arketypisk perspektiv og deler noe av erkjennelser jeg har samlet i de årene jeg har jobbet med dette tema I terapeutisk sammenheng.

Det finnes noe grunnleggende premisser til temaet :

1. Angst er bare et symptom av en forvikling

Angsten peker med sine symptomer alltid mot en forvikling, et innhold, en psykologisk skygge. En skygge handler om noe som noe som individet har undertrykt, og som har en trang til å komme til lyset. Dermed er angsten bare et symptom, et signal, et symbol. Redselen prøver å gjøre mennesket oppmerksom på en utvikling som ikke enda har skjedd. I grunnen er den en wake-up call, en budbringer som prøver å vekke individet fra sitt Tornerose søvn. Og for å sikre at mennesket virkelig hører at vekkeklokken ringer, trenger det en kraftig virkemiddel, nemlig angsten., som rister en ut av ens selv hypnose og gamle mønstre.

     2. Angst har alltid en mening og en utviklende funksjon

     3. Angst skjuler alltid et positiv potensiale

Disse to første punkter er vanskelig å ta inn. Muligens kan man si seg filosofisk enig, men I realiteten grelle lyse, er det en utfordring å se en mening i angsten. Dessverre har vi gjennom oppveksten blitt kondisjonert til å forholde oss til livets overflate. Følgelig er man tilbøyelig til å relaterer til fenomener per se. Man overser at fenomenet er bare spissen av isberget. Det egentlig interessante delen ligger under vannets speil. Det som skjer, hvis man relaterer til angst på en såpass overflatisk måte –selv om reaksjonen er dramatisk- er at individet blir hypnotisert av sin egen angst, akkurat som en harepusen blir lammet når den stirret reven I øyet. Etter paralysen følger flukten. Man blir såpass redd sin egen angst at man setter på sprang. Ulempen med denne tilnærmingen: så lenge man er på flukt, har man ingen sjans til å oppdage hva som virkelig skjuler seg bak masken,. I grunnen handler hele skremsels propagandaen nemlig om noe helt annet..Men for å finne denne brikken I livets store puslespill, må man går på en søken. Man må tar seg et hjerte og tørre å pakke ut redsels pakken. Man må skrelle av lag etter lag, til man når frem til det som egentlig ligger inn I pakkens innerste kjernen. Og det spennende er: det som kommer til syne er egentlig eksakt det motsatte av det som man fryktet, nemlig et positivt potensial ! Angsten er ingenting annet enn en gave-pakke I utkledning, en får I ulvepelse !

4. Angst kommer alltid i passe form, til riktig tid til riktig person

Min observasjon fra mitt terapeutisk arbeid med angst, fobier og panikk er: Redselen kommer aldri tilfeldig, men I samsvar med et overordnet lovmessighet. Om man kaller det for Tao, Kosmos eller hvasomhelst er ikke så viktig. Poenget er: I 1001 tilfeller som jeg har jobber med, viser det seg om og om igjen på svært overbevisende måte, at angsten (akkurat som alle andre signifikante hendelser I ens liv) alltid har perfekt timing. Den slår opp sitt telt akkurat der og når vedkomne trenger, og bærer I seg akkurat den stimulus til vekst og helhet som individet ubevisst spørre om for å kunne ta sitt neste utviklingsskritt eller sprang. Det er noe veldig avslappende over denne innsikten hvis man tar konsekvensen helt inn.

5. Angst er en sammentrekking av sjelen.

Ordet angst kommer fra det tyske ord eng og det betyr = trangt. Er sjelen sammentrukket, er den trangt. Jo trangere psyken er, jo mer redsel kjenner mennesket . Observere man seg selv våken i situasjoner hvor man blir redd, så kan man faktisk kjenner hvordan sjelen trekker seg sammen.. Problemet er bare at man stort sett ikke er våken og ikke oppmerksom når angsten kaster sin mørk kåpe over psyken. Tver imot blir man så oppslukt av sitt subjektivitet opplevelse at man blir totalt identifisert med opplevelse av angsten.

Hvis vi tar utgangspunkt i disse tesene, antyder det seg en naturlig løsningsveien, en vei som har å gjøre med å

1. Stoppe flukten , stille seg angsten og ser den i ansiktet

2. å spørre selv Selv med all ærlighet og bevissthet man har til disposisjon:

3. hvilken forvikling i min sjel er det angsten ønsker å gjøre meg oppmerksom på ?

4. hvilken utvikling venter på den andre siden av forviklingen ?

5. Hva slags potensial ønsker å kommer frem fra skyggen til lyset ?

Konkrete fremgangs opsjoner:

Men hvordan får til denne ekspansjonen av sjelen ? Hvilke skritt må til for å psyken den ut av sine innestengte daler, fra forviklingen til utviklingen , fra problemet til potensialet ?

Det første som faller mennesker inn, er den hode styrte, rasjonale, innfallsvinkelen. Vi prøver å tenke eller vilje oss til en løsning. Dessverre (eller heldigvis) fungere det dårlig. Man kan bruke tankene og viljen som en del av redskapen, som et hjelpe middel. Men å stille dem sentralt i selvutviklings prosessen har vist seg å være lite effektiv. Grunnen er helt enkelt at sjelen ikke respondere spesielt bra til viljen og intellektet, fordi sjelens språk ligger på et en annet resonans. Man må derfor prøve å nå sjelen via redskap som treffer den på sin bølgelengde. Så, hva kan man gjøre, hva virker virkelig ? Svaret er: alt som utvider sjelen. Mulighetene er uendelig. Men det kan være vanskelig å se skogen for alle treer. Derfor en liten oversikt over de hovedkategoriene av sjelens ekspansjons redskap:

1. Terapeutisk arbeid: Om det handler om tradisjonelle terapeutiske tekniker (psykoanalyse) eller om mer progressive eller «far out» metoder er egentlig det samme. Så lenge terapeuten har viten, visdom og kraft bak det den driver med og treffer klientens sjel på den bølgelengden hvor den trenger det neste vekst impuls, er metoden likegyldig. Kompetent terapeutisk arbeid utvider sjelens tranghet, forutsatt at mottageren er åpen for det.

2. Spirituell selvutvikling: Alle type genuint åndelige arbeid ekspandere sjelen.I det feltet finnes det grenseløse opsjoner: 1001 forskjellige meditasjon tekniker fra Tibet til Athos, mantra chanting til sufi dervisj dans, listen av spirituelle redskap er uendelig. Kunsten er å finne det som passer best for individets nåværende situasjon.

3. Bevisstgjøre redskap: Det finnes en del redskap som har potensial til å låse opp en port i bevisstheten. Denne åpningen kan vekke sjelen fra sitt Tornerose søvn. Hver ekspansjon av bevisstheten virker på sjelen og automatisk utvider den. Noen eksempler er kan vaere seriøs astrologi, lesing av selvutviklings bøker etc.

4. Psykosomatikk : Soma er det greske ord for kropp. Psykosomatisk arbeid når sjelen via kroppen. Dette fungere fordi kroppen og sjelen henger i hop. På dette plan finnes så ulike instrumenter som holotropisk pustearbeid, Feldenkrais, homøopati, fasting etc. Felles nevner er at sjelen får en utviklings impuls via det fysiske.

5. Parterapi: Det påstås med rett at partnerskap er menneskehetens mest vanskelig geskjeft. Nettopp derfor kan partnerskap være en av de mest effektive redskap å for sjelen til å gro vinger. Det å lære å åpne seg og etterhvert integrere sin partners komplementære annerledeshet, har potensialet til åpne sjelen langt fra sin opprinnelige psykiske lukkethet. Om man bevisst bruke det daglige møte med sin partner til å lukke opp, eller gå i par terapi for å belyse de gjensidige projeksjonene, fordype seg i tantrisk sex, så har sjelen i dette felt utallige anledninger til å utvidelse seg.

6. Møte med naturen: En tanke som har ofte slått meg er at naturen er Nordmenns opprinneligereligion. Kjærligheten til havet, fjellet og skogen kan utvilsomt åpne opp sjelen når den har fanget seg selv i en av sine trange nett. Et sprang i havet, en lang tur på ski i skogen, eller noe dager alene med telt på fjellet og sjelen kan begynne å åpne seg igjen.

7. Kreativitet: Psyken som har blitt sittende for lenge på sitt gamle materiale forkramper. Forkrampning er en låst form av tranghet. Skapelsesprosessen er en vehikkel som transportere det indre materiale ut. Gjennom kreativitets ut-trykket ut-vide sjelen seg, og kan begynne å skue utover nye og utvidete horisonter. Om det handler seg om kunstneriske eller andre former av kreativitet er likegyldig.

Listen er langt fra komplett og bare ment som en orientering. Ofte er grensene mellom de forskjellige plan flytende. Sjelen bryr seg uansett ikke om disse kategoriene. Den har bare et lengsel etter åpning og utvikling. Den ønsker å gro sine medfødte vinger og løfte seg opp i det grenseløse space.

Men det å er lite vits å fortape seg i new age lys & kjærlighets visjoner eller poetiske vendinger. Tvert i mot kan det ofte være en flukt i enda en drømme boble.

Derfor er best å fokusere seg på det neste skritt, med utgangspunkt der hvor man står her & nå. Det er i øyeblikkets daglige valgene mellom tranghet og utvidelse ta man har muligheten til å bevege seg bort fra angsten.

Og så blir alt annet bare en hyggelig konsekvens av summen av ekspandere avgjørelsene for sjelen man har tatt underveis.

Helt vilt: Panikkens natur

En nydelig sensommerdag for noen år siden satt jeg på en kafé på St. Hanshaugen og nøt en perfekt cortado i solen. Ved siden av meg hadde en hipster slått seg ned og slurpet en smoothie gjennom sitt velpleide skjegg. Enter: en liten solbedugget bie, tiltrukket av fruktdrikkens søte aura. Med ett slag er alt som var kult og avmålt ved mitt bordnabo forduftet. Han begynner å vifte panisk med armen som de var vindmøller, mens bena oppfører en vill sjamanistisk dans. Øynene virker skrekkslagne, og det slipper uartikulerte lyder ut av munnen hans. Mini-dramaet varer mindre enn 30 sekunder og avsluttes ved at han tar beina fatt og sprinter nedover Ullevålsveien for å flykte fra udyret - som uaffektert tar seg av smoothie-restene på asfalten.

Det som kanskje virker som en litt komisk og overdreven reaksjon handler i vår hippe venns subjektive virkelighet om en real panisk opplevelse. Og han er slettes ikke alene; i løpet av de 20 årene jeg har drevet terapeutisk praksis, har antall mennesker med paniske lidelser stadig økt. Jeg har blitt fortalt et hav av historier med mange variasjoner over temaet. Noen makter ikke lenger å kjøre på motorveien eller gjennom en tunnel uten å bli grepet av eksistensiell angst. Andre er livredde for å gå ute i mørket, overbevist om at «noe» kommer til å ta dem. Flere klienter har berettet om situasjoner hvor de måtte ringe sykebilen, 100 % sikre på at de hadde fått hjerteinfarkt, for så å finne ut på sykehuset at alt er i orden, fysisk sett. Mennesker kan få en full panisk oppblomstring på lørdagstur til polet, overveldet av en redsel for at hele senteret kommer til å kollapse i hodet på dem. Et overraskende stort antall mennesker blir helt fra seg når de støter på edderkopper, slanger eller - nettopp- bier. Listen for hva man kan få panikk av er endeløs, og sett fra øynene til utestående virker den helt irrasjonell. Men panikk har ingen fysisk opprinnelse. Den har sin kilde i menneskets indre, i psyken. Fenomenet oppleves som en slags potensert redsel, angst ganget med 100. Et fullt panikkattakk ryster hele systemet som et indre jordskjelv. I tilsynelatende mangel på alternativer velger mange mennesker å holde panikkens mørke bølger bak demningen ved hjelp av medisiner. Psykofarmakaens effekt kan sammenlignes med et kraftig lokk foran kjellerdøren, mens panikken fortsetter å leve i beste velgående i psykens underetasjer. Hva er det egentlig med panikkens natur som vi kollektivt ikke har forstått? Hvordan kunne den utvikle seg til en folkesykdom?

Når man se på panikkens etymologiske opprinnelse, blir man kanskje litt overrasket: ordet pan-ikk kommer fra den greske guden PAN. Mytologisk er Pan hersker over den ville, utemmete naturen. I motsetning til for eksempel gudinnen Demeter (kjent i norsk sammenheng som sertifiseringsmerke for biodynamiske produkter), som har som sitt ansvarsområde dyrket mark, hage og landbruk - naturen i sin domestiserte form. Siden antikken har det gått nedoverbakke med Pan. Fra sin opprinnelige gudommelige status som den ville naturens øverste representant, har Pan over tid blitt degradert til en slags tullebukk og blitt til en skygge av seg selv. Kirken opplevde det ville og alt den assosierte med det i form av naturreligion, naturmedisin og sjamanisme, som trussel mot sin makt og har gjort sitt beste for å forvrenge naturgudens image. Å henge med Pan og hans forbundsfeller var ensbetydende med å åpne dører til villhet og synd.

Skreller man bort alle projeksjoner og beveger seg tilbake til originale kilder, trer Pan ut av urskogen som selveste arketypen på den ville naturen. En arketyp er ifølge den sveitsiske dybde psykologen C.G. Jung et symbolsk uttrykk for et tidløst universelt prinsipp. Dette bringer oss til den første nøkkelen for å låse opp panikkens gate: parallelt til den ytre villmarken eksisterer det nemlig i et indre villmark i menneskes sjel. Man kan forestille seg dette psykiske landskap som en slags urskog, en frodig gjærende jungel full av fantastisk flora og fauna, et skattekammer av ukjente vesener og uante muligheter. Vi snakker om sjelens dype urlandskap, hvor alle menneskelige potensialer har sin opprinnelse. Det er interessant i denne sammenheng å merke seg at Pan naturligvis også er den symbolske herskeren over individets indre villmark.

Siden begynnelsen av den industrielle revolusjon har den såkalte sivilisasjonen stadig spist seg dypere og dypere innover i Pans villniss. De fleste av oss er smertelig klar over at villmarken på jorden skrumper for hver dag og at konsekvensene er rimelig graverende. Når det gjelder våre indre økosystemer, sjelens villmark, har det skjedd en parallell utarming. Vi har blitt såpass siviliserte at våre indre urskoger har blitt til et like truet økosystem. Hverdagens rasjonalisering rommer færre og færre muligheter for at psykiske ville vekster kan sprette opp. Den daglige spinning i hamsterhjulet kverker de fleste spontane impulser før de har hatt en sjanse til å spire. Og selv om vi teoretisk er friere enn noensinne, har vi fanget oss selv i et edderkoppnett av kontroll, regulativer og perfeksjonisme. Barn får knapt leke alene ute uten at foreldrene må ha mobilkontroll på dem. De blir kjørt overalt av velmenende, men overbeskyttende-redde foreldre. For å ikke snakke om den snikende gift fra medisinene som stadig flere unger får stappet i seg - for å kontrollere deres «ville» adferd. I denne sammenheng må jeg ofte tenke på en av mine yndlingsbøker fra barndommen, Where the Wild Things are, som handler om Max som får husarrest fordi han oppfører seg for vilt. Han sovner og drømmer at han seiler til en øy hvor han blir konge over en gjeng med ville skapninger. Max blir til en liten Pan. Drømmene bringer alltid til symbolsk uttrykk det som man savner. Følgeriktig kommanderer Max sine nye kompiser til å oppføre seg så vilt som mulig. Keep dreaming, er man fristet til å si. 

Realiteten for barn i dag ser dessverre annerledes ut enn i Max’ drøm. Det finnes svært lite spillerom for villhet i barndommen før barnet blir diagnostisert med ADHD og medisinert. At barna egentlig bare speiler foreldrenes og systemets egne hyperaktive hverdag og svelger den bitre medisinen som egentlig er ment for foreldrene, er det få i det såkalte hjelpeapparatet som virkelig ser. Fenomenet blir godt næret av at barn sitter i timevis foran dataen og overstimulerer hjernen, mens kroppen nærmest faller i koma, istedenfor å leke vilt i skogen eller den urbane jungelen. Foreldrene fungerer også i denne sammenheng som dårlige forbilder. De voksne tilbringe dagene stort sett innendørs, stirrende på en eller flere skjermer. Mange voksne overlever en slik livsstil uten inspirasjon kun ved bruk av piller. Jeg er rimelig sikker på at mange deler av det norske samfunnet hadde kollapset umiddelbart hvis man fra en dag til den andre hadde tatt bort alle psykokjemiske hjelpemidler. At man i tillegg nesten utelukkende spiser mat som er raffinert, pasteurisert, homogenisert og sterilisert, hjelper ikke akkurat på den fysiske siden av saken. Til og med de siste junglene på våre kropper blir rasert. Alt kjønnshår blir utryddet av såkalte estetiske og hygieniske grunner. Dette er bare toppen av isfjellet. Fellesnevneren er at menneskets indre og ytre villmark blir mer og mer innsnevret, mens den ville, naturlige skjønnheten lander i skyggen. Man trenger ingen doktorgrad i psykologi for å skjønne at alt som blir undertrykt, før eller senere tyter ut et sted.Oftest et sted hvor man ikke vil ha det, og når man minst forventer det. Velkommen til PANikk. Det er nemlig nettopp det PANikk er; et uttrykk for menneskets undertrykte ville natur. Et fortvilet forsøk å vekke mennesket fra sin kliniske Tornerosesøvn (som kan minne litt om Michael Jacksons hyperhygieniske sovetelt, som var ment å holde ville bakterier og annet ukontrollerbart grums ute). Livet uten en vital indre villmark er like inspirerende som livet på jorden uten vill natur. Nemlig ikke.

Dynamikken av pan-ikken fungerer på følgende vis; jo mer sterilt et individs liv blir, desto mer vokser de pan-iske potensialene i psykens underverden. Graduelt bygger det seg opp en indre vulkan i det skjulte. Er begeret fullt, eksplodere det hele.

Den vanlige responsen til en slik utbrudd er at man prøver å unngå alt som er skummelt og som kan utløse et nytt guerilla angrep fra den indre jungelen. Man prøver å «trygge» alt. At det ikke fungerer, viser ikke bare erfaringen, men er logisk i lyset av panikkens natur. Nøkkelen til panikkens forløsning er ikke å kontrollere livet ytterligere, men det motsatte; å lære å slippe tøylene. Til syvende og sist gjelder det å finne balanse mellom det siviliserte og det ville. Siden det har utviklet seg en såpass tung overvekt på kontrollsiden av vektskålen med et tilsvarende underskudd på den ville siden, virker det opplagt hvor man trenger å investere mer energi hvis man ønsker å komme i likevekt igjen.

Men hvor skal man starte en slik prosess for å gjenforene seg med sin ville natur? Man kunne fort skrive en hel bok om temaet. La meg derfor bare skissere noen muligheter:

•  Å bevisst oppsøke den ville naturen kan være en god start. Tilbring mer tid i villmarken, gå utenom de markerte veiene og sov ute under stjernehimmelen.

• Spis mer vill mat. Sank din egen mat i villmarken - Pans ville supermarked. 

• Lag dine egne medisiner og supermat. Rundt oss vokser det meste av hva vi trenger for å revitalisere kroppen. Fiks dine egne urter, tinkturer og teer.

  Lag kraft av bein, drikk rå melk, spis indre organer, integrer flere ville urter i matlagingen. 

• Tren ute i naturen istedenfor i treningstudio.

• Gi spillerom for dine villeste drømmer og ikke la realitetssansen kverke dem med én gang.

• Jobb mindre. Se mindre på skjerm. Tilbring mer tid utendørs. Kultiver alenetid.

•  Les «Iron John» av Robert Bly og «Kvinner som løper med ulver». Den første er mest rettet mot utvikling av den maskuline, den andre mer mot kvinnelig, villhet.

• Ha bier (Pan er den mytologiske guden for ville bier !)

• Gjør indre arbeid for å gjenåpne de ville indre områdene i sjelen. Her nytter det lite med klinisk psykologi som - som navnet antyder - heller nærer kontrollen. Samtaleterapi stimulerer også ofte bare den rasjonelle forståelsen. For å komme i dybden trengs det psykiske prosesser som svitsjer bevisstheten over til den høyre, ville hemisfæren av hjernen. 

• La håret vokse, både her og der. 

• Gjør bokstavelig talt elementære ting; svøm eller surf i havet, bygg et åpent ildsted i huset, gå barfot og pust bevisst.

  Alt dette bør ikke være så vanskelig i et land som fortsatt har såpass mye vill natur og hvor folk har i utgangspunkt en dyp kjærlighet til naturen. Blir Pan mer og mer bevisst integrert, finnes det ingen grunn lenger til panikk

Konversasjon med Pan- en ad hoc kanalisering av selveste Naturånden

Bonjour, Pan, hvordan har du det disse dager ? Både og, vil jeg si. På en mate har folk blitt såpass oppslukt av sin rasjonalitet at de har mistet blikket for det som lever i og gjennom naturen og som jeg er summen av. Mange tror bare på det de ser og kaller det for realitet. Der gar man glipp av noe vesentlig- det jeg kaller for virkelighet. For å bruke dagens sprak, vil jeg si at jeg ikke føler meg særlig ”sett”.

Hm, det var synd. Jeg er ikke sikker at jeg skjønte hva du mener når du snakket om forskjellen mellom realitet og virkelighet ? Realitet er det man oppfatter med sine vanlige fem sanser. Virkeligheten er det som virker bak kulissene. Det som mennesker mener når de snakker om realiteten er kun en speiling av det som virker bak. Litt som Platos hule allegori –hvis du kjenner den: skyggene speiler seg på hulens vegger og blir feilaktig tolket som realiteten. Skjønner du ?

Jeg tror det. Sier noe mer om virkeligheten bak det vi oppfatter som natur. Et fordømt godt spørsmål ! Unnskyll hvis jeg banner, men det lærer man seg automatisk når mandag inn, natt ut må holde oppsyn med alle disse ustyrlige barnslige natur ånder. Du vet: elementær vesen, plante devas og en del andre eteriske greie. For å komme tilbake til ditt spørsmål: Virkeligheten -eller kanskje en slag sannhet- er at alt i naturen og universet lever og ånder på sitt vis. Hver plante, tre, stein, mineral har bevissthet –hver på sin mate, på en bestemt bevissthets bølgelengde. Som Pan er mitt funksjon t å vaere et jeg slags oppsynsmann –ae, ånd- som kan leser alle disse frekvenser og holder dem i naturlig balanse. Ikke så lett det, skal jeg si deg.

Du sa innledningsvis ”bade og”, Pan. Betyr det at det også finnes lys på horisonten av natur guden ? Ja, uten tvil. Det er det ganske mye som skjer disse dager. Både foran kulissene - og enda mer bak. Vi jobber med saken, som man sier. Det rare er at det er mest lys på horisonten der hvor man skulle minst forvente det, nemlig i de urbane landskapen. Det er på steder som Brooklyn eller Berlin det skjer små grønne revolusjoner. Men på Finnskogen eller på Tynset hvor man egentlig skulle tror at det var naturlig å leve in tune med naturen, da handler folk fortsatt i stygge supermarkeder mat uten vitalitet og går på elg jakt med radar utstyr. Feige greie, det. Men, men…jeg skal ikke vaere for kritisk.

Pan betyr på Gresk”alt”. Er det et navn og et konsept ? Det typisk menneskelig å si det sånt. Jeg er selvsagt ingen konsept. En konsept er en forstillingen, et forsøk å forme virkeligheten etter en forinntatt bilde. Men ellers er det riktig: jeg heter Pan fordi jeg er alt. Jeg er arketypen den ville naturen. Og selv den kultiverte naturen, som min aerete kollege Demeter – søt dame, forresten, selv om hun er litt jomfrulig i sin fremtonig – har ansvaret for, kunne ikke eksistere uten meg- den ville naturen. Vi er ingen motsetninger, men komplementere hverandre. Det er derfor at det er så viktig å bevare mye vill natur, og ikke kultivere alt.

Du har ikke en saerlig god rykte over deg. For eksempel, ordet ”pan-ikk” kommer fra ditt navn.Som sagt, det finnes mange misforståelse rundt både mitt navn og min natur. Som arketypen av den ville, utemmete naturen – som dere i Norge i utgangspunkt er så glad i - finnes også tilsvarende i menneskers indre. I individets psyke ekistere jeg som et slags rå naturlig ur kraft. Også det er nødvendig for at et menneske kan ha det bra med seg selv. Pan-isk blir bare folk som har blitt såpass sivilisert, ueberkontrollert og hygienisk.m at den naturlige villheten har blitt undertrykkt, for å si det litt psykologisk. Og alt som er undertrykkt, må ytre seg, til det blir hørt og sett igjen.

Det finnes også et berømt Norsk Roman som baere ditt navn. Hva sier du til det ? Tja, det virket for meg som om herr Hansum kjempet hele live sitt en kamp i sitt indre mellom Det ville og. Derfor er titelen egentlig ganske passende og bra.

Hvordan ser du din rolle disse dager i en postmodern samfunn som Norge ? Tja, jeg vet egentlig ikke om jeg ville kalle det en rolle. Min oppgave gjennom alle tider er jo knytte mennesker til naturen, og gjennom det ogsa a forbinne seg med sin egen natur. De to henger jo i hop, som man sier pa Norsk.

Avslutningsvis , et kort kommentar fra deg om fremtiden for oss mennesker her på jorden. Gar naturen og klima til helvete ?  Neida, selv som en del tegn kunne tydes i den retningen. Mennesker er litt treig til a lære. Intuisjonen deres er potentiel lynrask (hvis dere lære dere a ta den i bruk), psyken trenger mer tid a tygge seg gjennom noe. Og kroppen, puuuh, den tar sin tid a kommer etter. Men det rare er – hvis dere forst er i gang og har bygget opp et viss momentum, sa kan det gar fryktelig rask. Det er også det som kommer til a skjer på det kollektive bevissthet rundt naturen, bruk av resurser etc. : i løpet av relativ rask tid kommer mennesker til finner gode losninger til en del utfordringer som na kan virke litt uoverkommelig. Tidsåndens klokke star på det. Og evolusjonen accellerere. Og sa kommer nye kollektive utfordringer, sa klart. Men naturen kommer til a ha det bedre og bedre fremover. Og jeg som Pan kommer til a bli mer ”sett” igjen, under diverse navn som alle betyr det samme.

Takk for hyggelig samtale, Pan Det var en glede. Anytime. Jeg er her, alltid, overalt, uansett.

Ekvilibrium: De 6 astrologiske aksene

Den astrologiske logikken tilsier at et helhetlig ekvilibrium kun oppnås ved å balansere

alle dyrekretsens seks akser.

Hver akse går mellom to tegn som ligger 180 grader fra hverandre, med andre ord,

tegnene som ligger tvers overfor hverandre i dyrekretsen.Det betyr at de 12 astrologiske

arketyper utgjør 6 polaritets-par.

Ligningen lyder dermed:

Akse 1 + Akse 2 + Akse 3 + Akse 4 + Akse 5+ Akse 6 = helhetlig balanse

Oversatt til Livets daglige realitet betyr det: Jo mer hver enkelt akse kommer i likevekt,

desto mer øker summen av balansens helhet.

Som konsekvens

a) opplever individet en større subjektiv fysisk fornemmelse av balanse (I.kvadrant)

b) opplever individet en større subjektiv psykisk fornemmelse av balanse (II.kvadrant)

c )opplever omverden individet som mer balansert (III.kvadrant)

d) ER individet objektivt mer balansert. (IV.kvadrant)

Dette gjelder analogt for dyrekrets-tegnene og «felt»-systemet

Skyggens Lov(e)

Ser opp
for din andre halvdel
som alltid går ved siden av deg
og som har en tendens
å være det
som du ikke selv oppfatter
deg Selv
til å være.

Antonio Machado, oversatt av O.R. 

Forviklings trekant

 

1. Ubevisst utgangspunkt:

I utgangspunktet er mennesket ubevisst sine forviklinger, mønstre, fortid, handlinger etc.. Man er blind for seg selv, sin egen vei, sine potensialer og sine relasjoners betydning. «A living blindspot», er fristende å si. 

2. Utdatert software: 

Denne ubevisstheten, speiler seg i menneskets psyke: den indre softwaren  som spinner, basert på utdatert programvare som gamle tro-setninger, forvridde antagelser, verdisystemer som ikke er ens egne ("medbrakt"), misforstått identifikasjon om hvem man "er", nedarvete traumer og sår fra tidligere generasjoner

3. Dysfunksjonell adferd: 

I realiteten fører denne gamle softwaren til en dysfunksjonell og -i det store bilde-meningsløst adferd. Dysfunksjonell som = det fungerer ikke lenger for vedkomne å forholde seg på samme måte og meningsløs som = den gir ikke lenger mening (hvis det noen gang har gjort det), siktet mot sin egen utvikling/ individualisering.

4. Trekantdramaet:

Innenfor individets eget "system" skaper disse tre komponenter en uheldig trekantdrama, der alle dulter  i hverandre og forsterker hverandres forviklende virkning.   

5. Uheldig utstråling: 

At dette ikke kan forbli uten konsekvens, i relasjon til individets omverden, virker inn(ut?-) lysende; uten å legge merke til det, stråler forviklingen fra alle tre komponent-kanter, subtilt utover (se oransje piler i modellen)

6.Resonansloven:

 Alle (ut-)strålinger har sin resonans. Flere resonanser skaper sammen et resonansfelt *. Det som mennesket utstråler av sin software (2), via sin ubevissthet (1), gires opp gjennom den dysfunksjonelle adferd (3), altså helle "pakken" av ens forviklinger og generer en bestemt, spesifikk frekvens.       Det fungerer nesten som radio, der antennen kun mottar den informasjonen som er på samme frekvens av det programmet som jeg har "innstilt" (alle inn-ord peker i retning av det in.dre og softwaren !!!). 

7. Tiltrekning: 

Denne spesifikke frekvensen, tiltrekker i samsvar med resonansloven, en tilsvarende respons fra omverden. Den er alltid objektiv akkurat riktig (selv om man kanskje subjektiv ikke er helt enig). Den overordnede meningen, med det man tiltrekker seg, er å åpne individets øyene. Det man ikke ønsker å se av seg selv (i Jungiansk psykologikalt "skyggen"), får man altså omhyggelig servert gjennom speilet av omverden!

Meningen er at man gjennom tilbakemeldingen fra omverden har en sjans til å våkne fra sin tornerosesøvn (= et nydelig symbol for ubevissthet). Jo mer bevisst individet lærer seg å lese omverdens respons som feedback til læring, desto mindre trenger verden å «gni det inn».

Omvendt sagt: jo mindre villig man er til å ta tak i utvikling og å lese livets tilbakemelding, desto MER og smertefullt blir det gnidd inn. Det vi pleier å gjøre når "Livet byr oss i mot", er å bekjempe omverden (min partner, Trump, min sjef, mine barn, min nabo etc). I lyset av denne modell, kan vi begynne å ane hvor håpløst en slik kamp er (les: Herakles kamp mot hydra slangen; for hvert hode Herakles kappet av, spratt det to nye opp)

Heldigvis, handler dette ikke om en fasit, men er kun ment som en beskrivelse som tydeliggjør forviklingsdynamikken. Veien ut av sumpen i dette trekantdramaet, finner du i teksten » Utviklingens trekant «!

Indre tro-setninger som negative mantraer

Et mantra er, ifølge wikipedia; en "hellig lyd eller et ord som har psykologisk eller spirituell effekt". I potensialpsykologisk lingo hadde vi sagt: noe som UTvikler individet og dets potensialer. Og akkurat som hver inn-pust betinger en ut-pust, finnes det for hver UTvikling også nødvendigvis en FORvikling for hva skulle man ellers ut-vikle seg fra? Det er derfor bare logisk at det finnes noe som jeg vil beskrive som et slags "negativt mantra", nemlig våre ubevisste psykologiske TRO-setninger. Disse hører hjemme i mennesket psyke (astrologisk i det 4.Hus) nærmere bestemt i det arealet som huser menneskets software; ens indre programmeringer. Det er gjennom den ubevisste gjentagelsen av sine "medbrakte" ubevisste indre tro setninger, at individet fortsette å kjøre i sine gamle indre løyper om og om, og om og om igjen. Ikke bare holder våre utdaterte tro setninger oss i våre gamle baner, med til og med fordyper de seg med hver nye runde i samme spor, - og samme mønster. Erfaringen viser at disse utdaterte tro setningene har sine psykologiske røtter i individets biografi, oppvekst og ofte til og med stammer fra ett eller annet "sted", nemlig i dybden av sitt familiesystem! Disse negative mantraer ligger ofte så dypt nedgravet i individets ubevisste, - og har vært der så lenge og er så innkjørt, at de virker nærmest automatisk, uten at man legger merke til deres stadige og fatale virksomhet.

Tro setningers natur er å være enkle og to the point: "jeg er ikke verdt å bli elsket", " hvis jeg ikke tar ansvar for andre, svikter jeg", " menn synes ikke at jeg er interessant", "det er bedre å gi enn å ta/få", " jeg har ingen rett til å ha det bedre enn mine foreldre " etc. Så lenge negative mantraer, fortsatt får lov til å spinne i ens software, mennesket fanget av deres magnetiske dragsug. De suger virkelig: energi, glede, vitalitet ut av livet. Friheten til å velge er dermed drastisk innskrenket, selv om man teoretisk er fri. Derfor er en vesentlig del av alt psykologisk arbeid å bevisstgjøre de utdaterte tro setningene og jobbe med omskrivingen av programvaren, - til et annet mantra, som fremmer individets objektive utviklingsvei alla « jeg er verdifull». Alt man gjentar for sitt indre, er en del av softwaren. Et mantra betyr at det er «hakk i plata»!  (og mantra kommer fra Sanskrit, dvs fra gammelt av, akkurat som i våre gamle dager, da det fortsatt fantes LP’er)

Livets el(e)v

Her er noe å skrive seg bak begge ører, -for å ikke snakke om det indre øre; for i følge den Greske filosofen Plutarch, er det "ikke mulig å gå inn i samme elven to ganger". Grunnen hvorfor det kan være smart å huske det, er menneskets både leie og teite tendens til å trekke konklusjoner for nåværende - eller en fremtidig situasjon, basert på erfaringer fra fortiden. I virkeligheten kan nemlig ingen vite hva som kommer til å skje når vi stiger ned i elven denne gangen,- selv om det ved første blikk kan virke som samme vann "som sist".

Jo, vi har vært i en lignende situasjon. Men lignende er ikke likt! Livets elv har nemlig rent videre, -det gjør den alltid. Det er det som er Livets egentlige natur: «Panta rhei» dvs «alt er alltid i flyt» (det var det en annen Gresk filosof, nemlig Heraklit som formulerte). 

Det samme vannet "som sist", har i virkelighet for lengst nådd havet og løst seg opp i det grenseløse. Det vannet som renner i elven her og nå -og som kan virke for det overflatiske øyet, likt vannet som var her sist -har enda ikke vært i kontakt med deg! Det har boblet opp fra en underjordisk kilde, ett eller annet sted, langt borte i fjellet kanskje. Vannet har passert mange landskap, tatt med seg uendelig med erfaringer; vært i kontakt med andre mennesker som har gått ut i elven, fisker som har svømt i det, og fugler som har droppet sin bæsj i det fra himmelen!

Alt det, gjør elven der du er i ferd med å stige ut i den, til en helt ny elv, med kvaliteter og potensialer som aldri har eksistert før - i tid og rom og aldri kommer til å komme igjen, i akkurat den formen og med det innholdet. Med andre ord: noe helt for seg selv og definitivt noe annet enn "det samme som sist". 

Så hva skjer, hvis vi baserer våre antagelser på hva som kommer til å skje, utfra de erfaringer som vi hadde sist vi badet i elven? Jo, denne forvridde inn-stillingen gjør at vi ikke lenger er åpen for det som faktisk er; - vi har en forventningsholdning. Denne antesipasjonen stenger for det nye, for potensiell forandring og vekst. Enda verre; forestillingen kan bli til en selvoppfyllende profeti. Ikke fordi vannets virkelighet er slik, men fordi vi har tatt på oss en heldekkende kroppsbadedrakt (er den kanskje i slekt med skiløperens "kondomdress"?), som gjør at vi opplever elven kun gjennom denne prefabrikkerte bekledningen, som ikke slipper inn vannet "as is". Vi er tilbøyelig til å bøye virkeligheten i samsvar med vårt forestillingsbilde. Og dette er både kjedelig, fordi vi ikke slipper til det som er virkelig spennende, nemlig det nye. Og det er fatalt, - fordi det dreper utvikling! (fatal betyr bokstavelig talt "dødelig")

Lærer vi oss derimot at vannet i elvene er aldri det samme og alltid bringer noe nytt, blir Livets ELV umiddelbart in-teressant og in-spirende igjen. Vi slipper elven med ALT det den har å tilby "inn", og den indre (subjektive) og den ytre (objektive) elven kan komme i samklang, synkroniseres og etterhvert blir ETT.

 

Hvordan man lager et kompositt horoskop

 For å lage et korrekt kompositt horoskop, er det viktig å følge skrittene nede nøye, siden det kan fort snike seg et det ene eller andre glipp inn, og der er hele horoskopet ikke bare bortkastet, men kan være misledende.

1. www.astro.com

2. Logg deg inn i din user

3. Gå til «my astro»

4. Trykk på « ad new astro data» og legg inn relevant fødselsinfo (dato, klokkeslett, sted) for de som du ønsker å lage et kompositt for

5. Trykk så i din liste på den «første» personen som er med i komposititten (likegyldig hvem du starter med)

6. Sa lander du på siden som heter ” Free horoscopes at Astrodienst”. Helt nederst finner du opsjonen « Extended Chart Selection».

7. Det første du gjør på denne siden, er at du scrolle litt ned til « Default Settings» og trykke på « modify reference place «.

8. Her skal du nemlig føre inn hvor personene som kompositten gjelder, har truffet hverandre for første gang. Hvis begge er født i Oslo og har truffet hverandre i Oslo, kan du bare la det som er krysset av på forhånd («use birthplace») står. Hvis man har truffet hverandre på Roskilde for første gang, må du oppheve «use birthplace» avkryssing ved å trykke en gang inn i den blå boksen til avkrysningen er borte, og så trykke « på den grønne « continue « knappen. Så kommer det opp et vindu hvor du kan sette inn «country» (Denmark) og «town» (Roskilde). Så trykker du igjen på grønn «continue» og kommer tilbake til siden fra før (7)

1. 1. Du ser nå under default settings at du har riktig «default setting» for Roskilde

   2. I « Extended Chart Selection» går du nå til «Methods» og scrolle « «Please select Chart type « ned til du kommer til

      «Composite Chart ref. Place method «.

   3. Så går du helt øverst på siden og skrive inn de to personene dette gjelder: 1. «Horoscope for « og 2. « partner». Igjen, det er det samme hvem man skriver først- det blir samme horoskop, uansett.

   4. Så klikker du på «Click her to show chart»....og BINGO, astro-magi: der har du kompositten !

PS: Hvis du vil ha enda flere personer med i kompositten, finnes det på 12) -litt til høyre- «add a new person». Dette kan man gjøre opp til flere ganger.Viktig er der at man har riktig reference place der «alle» har truffet hverandre for første gang.

Lykke til ! 

Praktisk praksis: slik leser du en nedstigende Måneknute, NMK

I det følgende har jeg formulert arbeidskronologien så nøye som over (og under) hodet mulig. Hvis det til tider kan virke litt for nøye, så er det fordi, jeg vet at det ikke er så lett å svitsje fra konsensus realitetstenkning til en «astrologisk virkelighet», idet man begynner å lese horoskop. Det er som å lære seg et nytt språk. Derfor har jeg bevisst valgt «inn-med-teskje» -tilnærmingen. 

Ok, here we go:

Steg 1.  Identifiser hvor NMK befinner seg i horoskopet. Den ligner på en hestesko som peker nedover

OBS! I mange horoskoper er kun den oppstigende måneknute (OMK) tegnet inn i horoskopet. OMK ser ut som en hestesko som peker oppover.I det tilfelle, at kun OMK er tegnet inn horoskopet, må du SELV tegne inn den NMK. Den befinner seg eksakt 180 grader motsatt OMK, i eksakt opposisjon. Lager du horoskopet i astro.com kan man forresten innstille-customize det slik, at både NMK og OMK dukker opp i horoskop-tegningen.

Ok, da har du forhåpentligvis funnet NMK.

Steg 2. Det neste skritt er at du finner ut i hvilket TEGN NMK står. La oss se på et eksempel: NMK befinner seg her i tegnet av Krepsen.

Steg 3. For å vite hva det betyr at NMK befinner seg i tegnet av Krepsen, så finn frem dokumentet «Arketypens 7 utviklingstrinn« (ser her i A.P.P.ool !) og listen om Kreps-tegnet. 

Se på trinn 1-3 i listen for nettopp Krepsen. Hvorfor trinn 1-3 ? Jo, fordi NMK handler per definisjon om et forviklingstema. Stikkordene du finner mellom trinn 1-3 er ment som en slags stoffsamling som skal tjene som orientering, om hvordan denne arketypen kan ytre seg på et forviklet nivå.    Det betyr ikke at hver eneste begrep trenger å resonnere eller at listen er komplett.

På trinn 1-3 for Krepsen finner man for eksempel begrep som "sårbar", "needy", "naiv", "gjemme seg " "oversensitiv " etc.  Krepsen er arketypen som er relatert til delpersonligheten av "det Indre Barnet". Er et menneske "fra før" (forvikling = fortid !) forviklet i sitt indre barn, er det (astro-)logisk at det bringer frem en slik "barnslig " fenomenologi.

 Steg 4.  Men det er ikke alt; det finnes enda et informasjons lag som vi kan lese av NMK’s posisjon i horoskopet.Den supplementerende opplysningen ligger i HUSET som NMK befinner seg i.

Dette er på en måte del II av NMK tydningen og gir et mer differensiert (og mer komplekst) bilde av dens natur og tematiske utretning. Det finnes alltid to parameter å ta i betraktning når man leser en planet (eller et annet ingrediens) i horoskopet: Tegn og Hus. 

Husene telles fra ascendenten AC, mot klokkeretningen fra 1-12. Vanligvis står «husnummeret» allerede notert i litt mindre skrift mot innsiden av horoskophjulet. Ser du oppe i tegningen, ser du innerst i sirkelen noen tall. Disse indikere HUSET. Her befinner seg NMK´en altså i 7.hus

Steg 5.  Finn frem listen «Analogier tegn-planet-hus« og slå opp; hvilken astrologisk arketype hører til det huset som NMK befinner seg i ?  Det 7. Hus, der NMK er posisjonert her, hører til Vekt-prinsippet. Denne listen kan du med fordel lære utenat hvis du ikke kan den allerede.

Steg 6. Slå opp i listen «Arketypens 7 utviklingstrinn«  og se i listen under trinn 1-3 («forvikling/fortid) for arketypen tilsvarende huset NMK står i, som i dette eksempel Hus 7. Spør deg selv, hvilke forviklede sider, assosieres med det astrologiske prinsippet av Vekten ? Jo, blant annet er det listet opp: " konfliktsky"" pleasing "«handlingssvak», «overtenkende», «late-som-harmonisk» etc.. Sjelens språk er bildespråk, derfor hjelper det kanskje, å se for sitt indre øye, en ustabil vektskål som vingler frem og tilbake. Vi minner oss i tillegg om at Vekt-prinsippet hører til delpersonligheten («persona») av «partneren/elskeren», og at det 7.hus befinner seg III. kvadrant, som handler om å møte seg selv i speilet av verden og «de(n) andre».

Steg 7. Nå sitter du altså med 2 NMK komponenter (Tegn + Hus) som er virksomme i denne spesifikke forviklingskombinasjonen. Nå gjelder det å kombinere disse to forviklings-komponenter til EN tydningspakke.

Å lære seg å fusjonere de forskjellige lagene av horoskopet (Hus, Tegn, Planet) og så formulere en tematisk syntese, -en tydning som gir mening, er et vakkert kunstgrep. Astrologiens eleganse virker for meg ofte nærmere en kunstform enn en vitenskap. Egentlig er det kanskje et visdoms-skap, med en art-ig innfallsvinkel ? 

Uansett: det finnes bare en vei for å bli en mesterlig planetarisk maler\ painter; og fasiten er å bevege seg mer og mer i det kosmiske landskap og å lære seg universets språk ved å se på flest mulig horoskoper. For å si det som J.W. Von Goethe: « Genius er 10 % talent og 90 % arbeid «

 Back to business: spørsmålet er hvordan man kan tyde disse to forviklings-komponenter i samme slengen. Vi har altså på den ene siden -tolkning ut i fra TEGNET: i dette eksemple den forviklete Krepsen; energien til et meget sårbart barn, som egentlig ikke har lyst å bli voksen, som fort «trekker seg tilbake « når den møter motstand, (tenk på: eremittkrepsen !)  og «gjemmer seg hjemme for den harde verden» der ute. OG tokning ut i fra HUSET -det 7. i dette tilfelle,  som tilsvarer den forviklete Vekten, som viser en gammel («fortid» !) tendens å være konfliktsky (pleasing er nemlig en strategi for å unngå konflikt !) og heller tenke alt «i hjel» enn å gå inn i handling-to take action. Jo mer en NMK i 7 hus tenker, desto mer tapper man seg selv for sin egen enerChi. Jo lenger man driver med disse evig-spinnende avveininger -frem og tilbake, opp og ned, pro og kontra etc.., desto mer handlingslammet og «matt» blir vedkomne. I tillegg kommer til Vekt forvikling, den ubevisste «hang up», at man er, i sitt bevissthets og fokus, for mye hos «den andre» (7 hus = huset av «den andre») – og dermed ikke hos seg selv. 

Fusjonerer man nå disse to forviklete «kvalitetene», kunne man se for sitt indre øye et sårbart og needy barn, som er stadig i «forventingsholdning» til den andre. (senere, når man blir voksen, retter dette seg mot til sin partner). I sin fortidsforvikling ligner vedkomne «Fugleungen» som forblir i det «kjære og kjente» rede og (for)venter at «den andre» kommer og kaster en mark eller noe annet «jeg trenger» inn i mitt åpne nebb. Man er i utgangpunktet, ubevisst, lite villig for å ta ansvar for sin egen vei, å bli virkelig voksen, kjempe for «sitt» og stille seg i livets talløse utforinger. Så lenge vedkomne fortsetter i dette mønstret av å gjemme seg og trekke tilbake, kommer vedkomne til å oppleve å bli skuffet og såret.

Dette er noen (ikke alle !) av forviklingstemaer som ligger i en NMK i Krepsen i 7.hus. Heldigvis, finnes det ingen «dom» i dette, som noen leger sier: «med dette må du leve resten av livet». Det finnes en tydelig sti UT av NMK sumpen -og den peker i retning av den oppstigende måneknuten; OMK. Leser du videre på fortsettelse « Praktisk praksis: slik leser du en OMK finner du løsningsformula på dette spesifikke dilemma.

IV. Kvadrant

10.Felt: transpersonlig lov & ansvar:

Trer man over den usynlige grensen mellom det 9 og 10.felt, beveger man seg inn

i enda en hel «ny» 6 arena av det menneskelige spektrum: det transpersonlige. Som

navnet tilsier, handler det om de dimensjoner av mennesket som går utover («trans-») det

rent personlige og subjektive. At hvert menneske «eier» en IV. kvadrant betyr at alle

individer har en andel i det objektive, kosmiske - selv om veldig få mennesker bevisst har

den IV kvadranten med på sin bevissthets-skjerm. Det er det 10.felt som åpner den

transpersonlige arena for individet. Her blir alt, som har blitt utkrystallisert i de

foregående 9 felt av personlige erfaringer, destillert og konsentrert. Objektive

lovmessigheter er målestokken i det 10.felt. Det som i det 9.felt kun eksisterte som

visjoner & misjoner, blir nå til et bindende kall. Universet har «kalt» og det er individets

an-svar å svare i form av en oppgave som har et samfunns- og universelt fokus.

Oppgaven implisere at det er noe (personlig-subjektivt) man må gi opp hvis man skal

oppfylle sin over-ordnede opp-gave. Man skal bli en «mester». For å kunne ivareta dette,

må grensen mellom ens egen og den andres skjebne respekteres.

6 I grunnen er den IV. kanskje den eldste av alle kvadrantene, den som står mest utenfor

tid & rom. Individets evige sjelelige indre kjerne føler seg nok mest hjemme i den IV.

kvadranten.

Det 10. felt tilsvarer på dyrekretsplan Stenbukk og på planetplan Saturn

11.Felt: transpersonlig humanitet & frihet:

Det 10. felt representerer den potensielt høyeste utvikling * av jordelementet. Man

kunne sagt at «jorden avsluttes» der (10). Man har steget opp til fjelltoppen -og nå i 11.

felt- gjelder det å ta et sprang som leder enda høyere opp. Mesteren på fjelltoppen (10)

skal nå forvandle seg (11) til en fugl som sprer sin vinger til å løfte- lufte seg opp i retning

av himmelen og stjernene. Her oppe er man ment til å ha høyde-perspektiv på det som

skjer «der nede» på jorden. Man inntar rollen av en observatør som -nettopp fordi man

har avstand- kan se løsninger man er blind for hvis man er for tett på Livets daglige

drama. Man er ment til å ha et slags planetperspektiv på alt. Visjonen (9) og ansvaret (10)

skal nå fortette seg til en altomfattende menneskelighet, en transpersonlig humanitet,

som ser alle som like-gyldige, enestående og samtidig forbundet ** på sin individuasjons

vei. Veien til den virkelig friheten går kun via det 11.felt – og er spesielt interessant, hvis

man husker at ansvaret, og kallet er forutsetningen(10)

 * Det 10.felt, som tilsvarer Stenbukk arketypen og hører til elementet «jord». I reisen gjennom den magiske astrologiske sirkelen fra 1 til 12, er dermed det 10. felt det siste «jord»-felt. På samme måte avslutter 9.felt, som tilsvarer Skytten, "ild"-feltet i syklusen, noe som indikerer at viljekraften,som er karakteristisk for ilden tydeligvis «mangler plass» i IV.kvadrant.

 ** In-divid betyr bokstavelig talt: u-delbart

Det 11. felt tilsvarer på dyrekretsplan Vannmannen og på planetplan Uranus.

12.Felt: transpersonlig All-Enhet

Det 11.felt bærer i seg potensialet til å katapultere mennesket som en rakett til sin

ypperste høyde av seg Selv som individ. *** Interessant nok suggererer det 12.felt at det

finnes enda et trinn før den vid- og for-underlige astrologiske sirkelen er komplett. Som

siste opp-gave skal det individuelle Selv løse seg opp og bli Alt med Ett. Det 12. felt kan

betraktes som jordens inngangsport til den kosmiske All-En-het -hjemmet til alt som var,

er og kommer til å være. Av alle arketypiske Livs-arenaer som de 12 felt representerer,

ligger dette området mest utenfor tid og rom. Samtidig bærer det 12. felt med seg

erfaringene fra alle de 11 foregående felt og kjenner dermed i grunnen «alt». Alle

potensialene eksisterer her, usynlige og som latente muligheter. Potensialene kan sove i

hundre (millioner) år til, eller kan kysses våkne akkurat nå !For at potensialet ikke skal falle

tilbake i sin transe, må den transporteres over den neste store terskel, ascendent-linjen.

Da beveger man seg inn i den neste runden av denne vidunderlige og evige sirkelen,

som blir til en spiral, der hver omgang fører til den neste, oppover, i retning helhet.

*** Og hva i all verdens land og rike kan komme etter dette? Bør ikke dette være visdommens siste ord og sykluset avsluttes her og nå ? Så at vi endelig kan gå på café og kose oss med en dobbel cortado og en cheesecake ?

Det 12. felt tilsvarer på dyrekretsplan Fiskene og på planetplan Neptun

II. KVADRANT: det psykiske

4.felt: psykisk råmaterie:

I det 4. felt blir psyken født. Det som ligger foran det 4. felt (felt 1-3), hadde isolert

sett kun vært en kropp uten psyke. Heldigvis er det slik at alle mennesker «har» alle

feltene/kvadranter i seg, slik at en kropp (I.kvadrant ) uten psyke (II.kvadrant), uten

relasjoner (III.kvadrant) og uten spirituelle dimensjoner (IV. kvadrant) ikke eksisterer. Når

man nå passerer den usynlige grensen mellom det 3. og 4. felt, kan man med rett påstår

at kroppen får «pustet inn psyken». I det første hus i den II. kvadraten blir den psykiske

energien født. Det psykiske rå-materialet i det 4.felt eksisterer kun på det indre plan i

individets indre rom. Det er her alt av individets indre bilder og følelser konstellerer seg. I

den forstand representerer det 4. felt hele landskapet av individets subjektive indre.

Psykiske prosesser er i stadig gjæring og danner et utgangspunkt for individets psykiske

inneklima.

Det 4. felt tilsvarer på dyrekretsplan Krepsen og på planetplan Månen

5.Felt: psykisk uttrykk

For at individets psykiske innsjø ikke forsumper og begynner å stinke av sitt eget

stagnerte indre vann, trengs det et slags avløp eller en ventil. Det er derfor den magiske

sirkelen beveger seg (astro-)logisk nok videre til det 5.feltet. Her får psyken en anledning

til å ut-trykke seg selv og komme ut av sitt eget skall. Alle impresjonener som har samlet

seg i det 4.felt blir i 5. felt omdannet til emosjonelle ekspresjoner. Ved å snu sin psykiske

innside ut, begynner individet å tydeliggjøre et «jeg» både for seg selv og overfor andre.

En identitet kan begynne å forme seg. Gjennom kontinuerlig selv-uttrykk kreerer individet

i 5.felt etter hvert et bilde av hvem det er. Mennesket blir på den måten mer og mer

skaperen av sitt eget Liv og mer sentrert i sitt eget midtpunkt. Individet blir til solen i sitt

eget solsystem.

Det 5. felt tilsvarer på dyrekrets plan Løven og planet plan Solen

6.Felt: psykisk bevisstgjøring :

Det psykiske råmaterialet (4) har begynt å forme et sentrum i seg selv (5) og lærer å

artikulere sin psykiske identitet via selv-ut-trykket (5). For at individet ikke skal bli sittende

fast i subjektive og jeg-fikserte oppfatninger, trenger psyken, nå i neste utviklingstrinn, det

6. felt, å lære å bli bevisst på seg selv. I det 6. felt begynner psyken å belyse seg selv og

sine egne psykologisk prosesser. Følelser (4) og emosjoner (5) blir fordøyet og

bearbeidet. Det 6. felt er det siste felt i den psykiske kvadraten (II) og avslutter også de to

kvadrantene ( I + II) som kun handler om «jeg´et «, definert gjennom mine fysiske og mine

psykiske disposisjoner. Det 6. felt forbereder dermed individet til møtet med omverden

og «den andre» (III.kvadrant), som begynner i 7.hus.

Det 6.felt tilsvarer på dyrekrets plan Jomfruen og planet plan Merkur.

III.KVADRANT: møte av seg Selv i speilet av verden

7.Felt: møte med den/det andre:

I det 7. felt møter individet for første gang den andre. "Den andre" er i

utgangspunktet hele omverden, alle mennesker og situasjoner som kommer individet i

møte. I ytterste konsekvens møter man i det 7.felt alltid seg selv -gjennom speilbildet av

sin omverden.*** Dette møtet handler – i likhet med første hus i hver kvadrant - om

kvadrantens prima materia. Det 7. felt er som et åpent vindu: her blåses det inn, i

samsvar med de kosmiske lovmessigheter, nøyaktig det som individet trenger å møte,

der & da, for sin egen utvikling. ***At tema partnerskap ofte blir forbundet med det

7.felt er astrologisk bare delvis riktig. Partnerskap er kun en av mange mulige former for

menneskets møte med seg Selv, via andre. Siden partnerrelasjoner oftest handler om

kjærlighet, er dette for de fleste et svært signifikant møte. Det kan dermed lett

«opphøyes» til ideen om at partnerskap er «selveste møtet». Sett fra en overordnet

astro-logikk er dette en misforståelse.

Det 7. felt tilsvarer på dyrekretsplan Vekten og planetplan Venus

8.Felt: binding til den andre & forvandling:

Det som i utgangspunktet bare var et luftig "begynnende" møte med andre, en

vind som blåste inn gjennom det åpne vinduet i det 7.felt og brakte med seg noe nytt

"utenfra", er ment å fortette og fordype seg i det 8.felt. De dype vannene i to eller flere

psyker binder seg til hverandre ****. Når terskelen til en viss dybde i bindingen

overskrides, settes en alkymisk prosess i gang. Meningen med alle alkymiske prosesser

er forvandling, metamorfose. Det som er forbrukt og utdatert i individets personlige og

transpersonlige evolusjon, og som har ligget i underverden i individets psyke (4) skal dø i

8.hus, slik at noe nytt kan bli født. Dette gamle psykiske materialet er noe, som man i sin

egen blindhet har vanskelig for å se, og kalles derfor for en (psykologisk) skygge. Det er

gjennom det dype, intense møtet med andre sjeler i det 8.felt, at man har sjansen til å

få øye på sin egen skygge. Utfordringen i det 8.felt er at man fort kan forveksle det man

ser i speilet slik at man tror kvisen på ens egen nese har sin opprinnelse "der ute" hos

"den andre". Denne misforståelsen er en projeksjon som ofte fører til at man denger løs

på speilbildet. En slik strategi undergraver og stopper opp all alkymisk forvandling. Det

er først når man bevisst realiserer at "den andre" bare er en budbringer, dvs. en

refleksjons av ens egen underverden, at nyfødselen virkelig kan skje. I grunnen er det

8.felt kilden til enorme rikdomspotensialer. Underverdens mørke rikdom kan bli forløst

gjennom den magiske setning: «jeg takker deg for at du viser meg et stykke av meg selv

og min rikdom som jeg ennå ikke selv ser»

**** Hvor lenge en slik binding består lar seg ikke kvantifisere eller måle i kronologiske tid .

Kvalitativt kunne man si: i beste tilfelle varer forbindelsen til den alkymiske prosessen er fullført

og individene har vokst inn i det neste stadiet av sin bestemmelse.

Det 8. felt tilsvarer på dyrekretsplan Skorpion og planetplan Pluto

9.Felt: meningsfylte møter & relasjoner:

Gamle mønstre (& monstre), utdaterte indre programmer og væremåter som ble

forvandlet i den alkymiske ovn i det 8. felt, gir fugl Fønix oppdrift til å stige ut av asken

og inn i det 9.felt. Har transformasjonen av det som trengte å dø (fordi det var allerede

dødt) virkelig skjedd i det forrige felt, kan individet nå i 9.felt høste fruktene. Dette er en

av grunnene til at det 9.felt er assosiert med begrepet «lykke». Vi lærer dermed at

genuin lykke ikke er en tilfeldighet, men resultatet av en forvandlingsprosess. Mennesket

begynner å se mening i alle sine møter, relasjoner og hendelser. Denne forståelsen

forsterker fornemmelsen av lykke ytterlige. Basert på denne overordnede forståelsen

kommer individet i 9.hus mer og mer i kontakt med sin visjon og sin misjon *****. Som

3.hus av den III.(relasjons-) kvadranten forstår man også at lykke og mening er noe som

er knyttet til felles utvikling- og i siste konsekvens aldri en ego-trip. I det 9.felt deler man

sin forståelse og sine horisonter- for eksempel gjennom alle typer Selv-utviklings (&

terapeutiske) prosesser. Det 9.hus er også det siste feltet i den «personlige» kvadranten

(I-III) og representere dermed potensielt den høyeste formen av subjektiv utvikling. Alt

som har blitt vunnet gjennom personlig visdom og erfaring i de første ni felt, er ment til å

finne sitt «personlige» høydepunkt i det 9.hus og skal etterhvert brukes i den IV.

Kvandranten, til å fremme den kollektive, transpersonlige og spirituelle evolusjonen.

Det 9. felt tilsvarer på dyrekretsplan Skytten og planetplan Jupiter

***** visjon + handling = misjon

Astro-Logikk: årsak og virkning i kvandrantene

Å kunne skille mellom årsak og virkning, innhold og form, symbol og symptom, er en

vanskelige øvelse for oss mennesker. Vi forveksle dem stadig, fordi vi ikke er kjent med

den overordnet grammatikken som kunne orientere oss.

Astrologi er et system som kan hjelpe oss å låse opp nettopp den lovmessige logikken,

som ligger bak livets kulisser.

En innfallsvinkel til forståelsen hvordan årsak og virkning henger i hop, kan være å lære

seg sammenhengen mellom de fire kvandranten i horoskopet.

La meg formulere lovmessigheten med det samme:

Den IV. kvandranten er årsaken, I, II & III. kvadrantene er virkningen

Den IV. kvandranten huser det transpersonlige, det objektive. Det er denne virkeligheten

som styrer alle fenomener her på jorden fra et overordnet hold. Virkeligheten er alltid det

som virker. Ut-virkningen er derfor kun resultatet av virkelighetens virkning.

Som mennesker opplever vi denne virkningen på tre plan:

på det fysiske (på egen kropp), i det psykiske (i vårt indre) og i møte med omverden (via

den andre). Det er «alt». Flere virkningsplan finnes ikke, så vidt jeg kan skjønne.

Det som kommer til syne, kanskje i form av et fysisk symptom/sykdom (I) eller som en

følelse, f x en redsel (II) eller gjennom et møte (III), er altså aldri årsaken, men kun

virkningen av et innhold, et tema som det objektive IV kvandrant trenger å «slippe ut» i

realitet I, II eller III.

Familie-systemisk Anamnese

I. MOR:

relasjon til mor:

1. hvordan opplevde du din mor gjennom din barndom ? Hvordan var deres

relasjon ?

2. hvordan var tenårings-fasen «med mor» ?

3. hvordan er/var din forhold til din mor gjennom ditt voksne alder ?

4. Hvis hun ikke lenger er i live: var du tilstede når hun døde ? Hvordan var

opplevelsen ?

Mors søsken, i kronologisk rekkefølge, inkl henne !:

1.

2.

3.

4.

5.

> fantes det dødfødte søsken?

> barn som døde tidelig og ikke ble snakket om ?

> hadde mormor aborter ?

> finnes det halvsøsken ?

> noe «spes» med noen av søsken, noe utpregete skjebner ?

> hvordan er mor´s relasjon til sine søsken ?

Mors Bio:

• mors yrke ?

• fikk hun «realisert» seg ?

• hadde hun spesifikke sykdommer/symptomer

• har hun gjort seg «skyldig» i noen andre menneskets ulykke ?

Mors partnerskaps historie

• viktige partner før far ?

• har hun vært gift/forlovet før ?

• har hun barn fra før ? Aborter ?

• noe spesifikke hendelsene i hennes «tidligere partnerskap som kan ha preget

henne ?

• hvor lenger var/er mor og far sammen ?

• hvis de gikk fra hverandre, hvor gammelt var du ?

• hvis de gikk fra hverandre, hvor mye var du sammen med hver av dem ?

• hvordan oppfatter du mor & fars relasjon ?

• hva slags mønstre mener du å ha observert hos dem ?

• I hvilken grad tror du at du har «engasjert» deg i dine foreldres forhold ?

Mors oppvekst:

• hva vet du om mors oppvekst ?

• spesifikke traumer/ sår ?

• hva har hun fortalt om sin relasjon til sin far/ mor ?

Mors potensialer:

-hva oppfatter du til å være mors viktigste potensialer, begavelser, talenter, styrker

(uansett om de ble realisert eller ikke) ?

> lag morens horoskop (selv om du ikke har hennes fødselstid !)

II. FAR

relasjon til far

1. hvordan opplevde du din far gjennom din barndom ? Hvordan var deres

relasjon ?

2. hvordan var tenårings-fasen «med far» ?

3. hvordan er/var din forhold til din far gjennom ditt voksne alder ?

4. hvis han ikke lenger er i live:var du tilstede når han døde ? Hvordan var

opplevelsen ?

Fars søsken, i kronologisk rekkefølge, inkl han !:

1.

2.

3.

4.

5.

> fantes det dødfødte søsken?

> barn som døde tidelig og ikke ble snakket om ?

> hadde farmor aborter ?

> finnes det halvsøsken ?

> noe «spes» med noen av søsken, noe utpregete skjebner ?

> hvordan er far´s relasjon til sine søsken ?

Fars Bio:

• fars yrke ?

• fikk han «realisert» seg ?

• Hadde/har han spesifikke sykdommer/symptomer

• har han gjort seg «skyldig» i noen andre menneskets ulykke ?

Fars partnerskaps historie

• viktige partner før mor ?

• har han vært gift/forlovet før ?

• har han barn fra før ? Aborter ?

• noe spesifikke hendelsene i hans tidligere partnerskap som kan ha preget han ?

Fars oppvekst:

• hva vet du om fars oppvekst ?

• spesifikke traumer/ sår ?

• hva har han fortalt om sin relasjon til sin far/ mor ?

Fars potensialer:

-hva oppfatter du til å være fars viktigste potensialer, begavelser, talenter, styrker

(uansett om de ble realisert eller ikke) ?

> lag farens horoskop (selv om du ikke har hans fødselstid !)

III. MORS foreldre:

Mormor:

relasjon til mormor

1. hvordan var din relasjon til din mormor ?

Hvilket betydning har hun hatt i ditt liv ?

Mormors søsken, i kronologisk rekkefølge, inkl henne !:

1.

2.

3.

etc

> fantes det dødfødte søsken?

> barn som døde tidelig og ikke ble snakket om ?

> finnes det halvsøsken ?

> noe «spes» med noen av søsken, noe utpregete skjebner ?

Mormors Bio:

* mormors yrke ?

* fikk hun «realisert» seg ?

* hadde hun spesifikke sykdommer/symptomer

* har hun gjort seg «skyldig» i noen andre menneskets ulykke ?

Mormors partnerskaps historie

• viktige partner før morfar ?

• har hun vært gift/forlovet før ?

• har hun barn fra før ?

• noe spesifikke hendelsene i hennes tidligere partnerskap som kan ha preget

henne ?

• hvor lenger var mormor og morfar sammen ?

• hvordan oppfatter du mormors & morfars par relasjon ?

• I hvilken grad tror du at din mor har «engasjert» deg i sine foreldres forhold ?

Mormors oppvekst:

• hva vet du om mormors oppvekst ? Levevilkår ?

• spesifikke traumer/ sår ?

hva har hun fortalt om sin relasjon til sin far/ mor ?

Mormors potensialer:

-hva oppfatter du til å være mormors viktigste potensialer, begavelser, talenter,

styrker (uansett om de ble realisert eller ikke) ?

-hvilke potensialer kunne du har «arvet» av mormor ?

-hva tror du hennes gave til deg er ?

Morfar:

relasjon til morfar

1. hvordan var din relasjon til din morfar ?

Hvilket betydning har han hatt i ditt liv ?

Morfars søsken, i kronologisk rekkefølge, inkl han selv:

1.

2.

3.

etc

> fantes det dødfødte søsken?

> barn som døde tidelig og ikke ble snakket om ?

> finnes det halvsøsken ?

> noe «spes» med noen av søsken, noe utpregete skjebner ?

Morfars Bio:

* morfars yrke ?

* fikk han «realisert» seg ?

* hadde han spesifikke sykdommer/symptomer

* har han gjort seg «skyldig» i noen andre menneskets ulykke ?

Morfars partnerskaps historie

• viktige partner før mormor ?

• har han vært gift/forlovet før ?

• har han barn fra før ?

• noe spesifikke hendelsene i hans «tidligere partnerskap som kan ha preget

han ?

Morfars oppvekst:

• hva vet du om morfars oppvekst ? Levevilkår ?

• spesifikke traumer/ sår ?

• hva har han fortalt om sin relasjon til sin far/ mor ?

Morfars potensialer:

-hva oppfatter du til å være morfars viktigste potensialer, begavelser, talenter,

styrker (uansett om de ble realisert eller ikke) ?

-hvilke potensialer kunne du har «arvet» av morfar ?

-hva tror du hans gave til deg er ?

III. FARS foreldre:

Farmor:

relasjon til farmor

1. hvordan var din relasjon til din farmor ?

Hvilket betydning har hun hatt i ditt liv ?

Farmors søsken, i kronologisk rekkefølge, inkl henne:

1.

2.

3.

etc

> fantes det dødfødte søsken?

> barn som døde tidelig og ikke ble snakket om ?

> finnes det halvsøsken ?

> noe «spes» med noen av søsken, noe utpregete skjebner ?

Farmors Bio:

* farmors yrke ?

* fikk hun «realisert» seg ?

* hadde hun spesifikke sykdommer/symptomer

* har hun gjort seg «skyldig» i noen andre menneskets ulykke ?

Farmors partnerskaps historie

• viktige partner før morfar ?

• har hun vært gift/forlovet før ?

• har hun barn fra før ?

• noe spesifikke hendelsene i hennes «tidligere partnerskap som kan ha preget

henne ?

• hvor lenger var farmor og farfar sammen ?

• hvordan oppfatter du farmors & farfars par relasjon ?

• I hvilken grad tror du at din far har «engasjert» deg i sine foreldres forhold ?

Farmors oppvekst:

• hva vet du om farmors oppvekst ? Levevilkår ?

• spesifikke traumer/ sår ?

hva har hun fortalt om sin relasjon til sin far/ mor ?

Farmors potensialer:

-hva oppfatter du til å være farmors viktigste potensialer, begavelser, talenter,

styrker (uansett om de ble realisert eller ikke) ?

-hvilke potensialer kunne du har «arvet» av farmor ?

-hva tror du hennes gave til deg er ?

Farfar:

relasjon til Farfar

1. hvordan var din relasjon til din farfar ?

Hvilket betydning har han hatt i ditt liv ?

2. hva oppfatter du som din mormors styrker, begavelser, talenter, potensiale (ev

skjulte potensialer) ?

Farfar søsken, i kronologisk rekkefølge, inkl henne !:

1.

2.

3.

etc

> fantes det dødfødte søsken?

> barn som døde tidelig og ikke ble snakket om ?

> finnes det halvsøsken ?

> noe «spes» med noen av søsken, noe utpregete skjebner ?

Farfars Bio:

* Farfars yrke ?

* fikk han «realisert» seg ?

* hadde han spesifikke sykdommer/symptomer

* har han gjort seg «skyldig» i noen andre menneskets ulykke ?

Farfars partnerskaps historie

• viktige partner før farmor ?

• har han vært gift/forlovet før ?

• har han barn fra før ?

• noe spesifikke hendelsene i hans «tidligere partnerskap som kan ha preget

han ?

Farfars oppvekst:

• hva vet du om farfars oppvekst ? Levevilkår ?

• spesifikke traumer/ sår ?

• hva har han fortalt om sin relasjon til sin far/ mor ?

Farfars potensialer:

-hva oppfatter du til å være farfars viktigste potensialer, begavelser, talenter,

styrker (uansett om de ble realisert eller ikke) ?

-hvilke potensialer kunne du har «arvet» av farfar ?

-hva tror du hans gave til deg er ?

IV. Dine søsken

Dine søsken i kronologisk rekkefølge (inkl. deg selv):

1.

2.

3.

etc

> fantes det dødfødte søsken?

> barn som døde tidelig og ikke ble snakket om ?

> finnes det halvsøsken ?

> noe «spes» med noen av dine søsken, noe utpregete skjebner ?

V. Dine barn:

Dine barn i kronologisk rekkefølge (+«faren»):

1. ( )

2. ( )

3. ( )

4. ( )

etc

> har aborter ? (spontan eller bevisst)

> har du dødfødt et barn?

> har du barn som døde tidelig ?

> har dine barn halvsøsken (fra din eller hans siden) ?

> noe «spes» med noen av dine barn, noe utpregete skjebner, sykdom ?