1. Ubevisst utgangspunkt:
I utgangspunktet er mennesket ubevisst sine forviklinger, mønstre, fortid, handlinger etc.. Man er blind for seg selv, sin egen vei, sine potensialer og sine relasjoners betydning. «A living blindspot», er fristende å si.
2. Utdatert software:
Denne ubevisstheten, speiler seg i menneskets psyke: den indre softwaren som spinner, basert på utdatert programvare som gamle tro-setninger, forvridde antagelser, verdisystemer som ikke er ens egne ("medbrakt"), misforstått identifikasjon om hvem man "er", nedarvete traumer og sår fra tidligere generasjoner
3. Dysfunksjonell adferd:
I realiteten fører denne gamle softwaren til en dysfunksjonell og -i det store bilde-meningsløst adferd. Dysfunksjonell som = det fungerer ikke lenger for vedkomne å forholde seg på samme måte og meningsløs som = den gir ikke lenger mening (hvis det noen gang har gjort det), siktet mot sin egen utvikling/ individualisering.
4. Trekantdramaet:
Innenfor individets eget "system" skaper disse tre komponenter en uheldig trekantdrama, der alle dulter i hverandre og forsterker hverandres forviklende virkning.
5. Uheldig utstråling:
At dette ikke kan forbli uten konsekvens, i relasjon til individets omverden, virker inn(ut?-) lysende; uten å legge merke til det, stråler forviklingen fra alle tre komponent-kanter, subtilt utover (se oransje piler i modellen)
6.Resonansloven:
Alle (ut-)strålinger har sin resonans. Flere resonanser skaper sammen et resonansfelt *. Det som mennesket utstråler av sin software (2), via sin ubevissthet (1), gires opp gjennom den dysfunksjonelle adferd (3), altså helle "pakken" av ens forviklinger og generer en bestemt, spesifikk frekvens. Det fungerer nesten som radio, der antennen kun mottar den informasjonen som er på samme frekvens av det programmet som jeg har "innstilt" (alle inn-ord peker i retning av det in.dre og softwaren !!!).
7. Tiltrekning:
Denne spesifikke frekvensen, tiltrekker i samsvar med resonansloven, en tilsvarende respons fra omverden. Den er alltid objektiv akkurat riktig (selv om man kanskje subjektiv ikke er helt enig). Den overordnede meningen, med det man tiltrekker seg, er å åpne individets øyene. Det man ikke ønsker å se av seg selv (i Jungiansk psykologikalt "skyggen"), får man altså omhyggelig servert gjennom speilet av omverden!
Meningen er at man gjennom tilbakemeldingen fra omverden har en sjans til å våkne fra sin tornerosesøvn (= et nydelig symbol for ubevissthet). Jo mer bevisst individet lærer seg å lese omverdens respons som feedback til læring, desto mindre trenger verden å «gni det inn».
Omvendt sagt: jo mindre villig man er til å ta tak i utvikling og å lese livets tilbakemelding, desto MER og smertefullt blir det gnidd inn. Det vi pleier å gjøre når "Livet byr oss i mot", er å bekjempe omverden (min partner, Trump, min sjef, mine barn, min nabo etc). I lyset av denne modell, kan vi begynne å ane hvor håpløst en slik kamp er (les: Herakles kamp mot hydra slangen; for hvert hode Herakles kappet av, spratt det to nye opp)
Heldigvis, handler dette ikke om en fasit, men er kun ment som en beskrivelse som tydeliggjør forviklingsdynamikken. Veien ut av sumpen i dette trekantdramaet, finner du i teksten » Utviklingens trekant «!
