1. Ubevisst utgangspunkt:

I utgangspunktet er mennesket ubevisst sine forviklinger, mønstre, fortid, handlinger etc.. Man er blind for seg selv, sin egen vei, sine potensialer og sine relasjoners betydning. «A living blindspot», er fristende å si.

2. Utdatert software:

Denne ubevisstheten, speiler seg i menneskets psyke: den indre softwaren som spinner, basert på utdatert programvare som gamle tro-setninger, forvridde antagelser, verdisystemer som ikke er ens egne ("medbrakt"), misforstått identifikasjon om hvem man "er", nedarvete traumer og sår fra tidligere generasjoner

3. Dysfunksjonell adferd:

I realiteten fører denne gamle softwaren til en dysfunksjonell og -i det store bilde-meningsløst adferd. Dysfunksjonell som = det fungerer ikke lenger for vedkomne å forholde seg på samme måte og meningsløs som = den gir ikke lenger mening (hvis det noen gang har gjort det), siktet mot sin egen utvikling/ individualisering.

4. Trekantdramaet:

Innenfor individets eget "system" skaper disse tre komponenter en uheldig trekantdrama, der alle dulter i hverandre og forsterker hverandres forviklende virkning.

5. Uheldig utstråling:

At dette ikke kan forbli uten konsekvens, i relasjon til individets omverden, virker inn(ut?-) lysende; uten å legge merke til det, stråler forviklingen fra alle tre komponent-kanter, subtilt utover (se oransje piler i modellen)

6.Resonansloven:

Alle (ut-)strålinger har sin resonans. Flere resonanser skaper sammen et resonansfelt *. Det som mennesket utstråler av sin software (2), via sin ubevissthet (1), gires opp gjennom den dysfunksjonelle adferd (3), altså helle "pakken" av ens forviklinger og generer en bestemt, spesifikk frekvens. Det fungerer nesten som radio, der antennen kun mottar den informasjonen som er på samme frekvens av det programmet som jeg har "innstilt" (alle inn-ord peker i retning av det in.dre og softwaren !!!).

7. Tiltrekning:

Denne spesifikke frekvensen, tiltrekker i samsvar med resonansloven, en tilsvarende respons fra omverden. Den er alltid objektiv akkurat riktig (selv om man kanskje subjektiv ikke er helt enig). Den overordnede meningen, med det man tiltrekker seg, er å åpne individets øyene. Det man ikke ønsker å se av seg selv (i Jungiansk psykologikalt "skyggen"), får man altså omhyggelig servert gjennom speilet av omverden!

Meningen er at man gjennom tilbakemeldingen fra omverden har en sjans til å våkne fra sin tornerosesøvn (= et nydelig symbol for ubevissthet). Jo mer bevisst individet lærer seg å lese omverdens respons som feedback til læring, desto mindre trenger verden å «gni det inn».

Omvendt sagt: jo mindre villig man er til å ta tak i utvikling og å lese livets tilbakemelding, desto MER og smertefullt blir det gnidd inn. Det vi pleier å gjøre når "Livet byr oss i mot", er å bekjempe omverden (min partner, Trump, min sjef, mine barn, min nabo etc). I lyset av denne modell, kan vi begynne å ane hvor håpløst en slik kamp er (les: Herakles kamp mot hydra slangen; for hvert hode Herakles kappet av, spratt det to nye opp)

Heldigvis, handler dette ikke om en fasit, men er kun ment som en beskrivelse som tydeliggjør forviklingsdynamikken. Veien ut av sumpen i dette trekantdramaet, finner du i teksten » Utviklingens trekant «!

Et mantra er, ifølge wikipedia; en "hellig lyd eller et ord som har psykologisk eller spirituell effekt". I potensialpsykologisk lingo hadde vi sagt: noe som UTvikler individet og dets potensialer. Og akkurat som hver inn-pust betinger en ut-pust, finnes det for hver UTvikling også nødvendigvis en FORvikling for hva skulle man ellers ut-vikle seg fra? Det er derfor bare logisk at det finnes noe som jeg vil beskrive som et slags "negativt mantra", nemlig våre ubevisste psykologiske TRO-setninger. Disse hører hjemme i mennesket psyke (astrologisk i det 4.Hus) nærmere bestemt i det arealet som huser menneskets software; ens indre programmeringer. Det er gjennom den ubevisste gjentagelsen av sine "medbrakte" ubevisste indre tro setninger, at individet fortsette å kjøre i sine gamle indre løyper om og om, og om og om igjen. Ikke bare holder våre utdaterte tro setninger oss i våre gamle baner, med til og med fordyper de seg med hver nye runde i samme spor, - og samme mønster. Erfaringen viser at disse utdaterte tro setningene har sine psykologiske røtter i individets biografi, oppvekst og ofte til og med stammer fra ett eller annet "sted", nemlig i dybden av sitt familiesystem! Disse negative mantraer ligger ofte så dypt nedgravet i individets ubevisste, - og har vært der så lenge og er så innkjørt, at de virker nærmest automatisk, uten at man legger merke til deres stadige og fatale virksomhet.

Tro setningers natur er å være enkle og to the point: "jeg er ikke verdt å bli elsket", " hvis jeg ikke tar ansvar for andre, svikter jeg", " menn synes ikke at jeg er interessant", "det er bedre å gi enn å ta/få", " jeg har ingen rett til å ha det bedre enn mine foreldre " etc. Så lenge negative mantraer, fortsatt får lov til å spinne i ens software, mennesket fanget av deres magnetiske dragsug. De suger virkelig: energi, glede, vitalitet ut av livet. Friheten til å velge er dermed drastisk innskrenket, selv om man teoretisk er fri. Derfor er en vesentlig del av alt psykologisk arbeid å bevisstgjøre de utdaterte tro setningene og jobbe med omskrivingen av programvaren, - til et annet mantra, som fremmer individets objektive utviklingsvei alla « jeg er verdifull». Alt man gjentar for sitt indre, er en del av softwaren. Et mantra betyr at det er «hakk i plata»! (og mantra kommer fra Sanskrit, dvs fra gammelt av, akkurat som i våre gamle dager, da det fortsatt fantes LP’er)