Bonjour, Pan, hvordan har du det disse dager ? Både og, vil jeg si. På en mate har folk blitt såpass oppslukt av sin rasjonalitet at de har mistet blikket for det som lever i og gjennom naturen og som jeg er summen av. Mange tror bare på det de ser og kaller det for realitet. Der gar man glipp av noe vesentlig- det jeg kaller for virkelighet. For å bruke dagens sprak, vil jeg si at jeg ikke føler meg særlig ”sett”.
Hm, det var synd. Jeg er ikke sikker at jeg skjønte hva du mener når du snakket om forskjellen mellom realitet og virkelighet ? Realitet er det man oppfatter med sine vanlige fem sanser. Virkeligheten er det som virker bak kulissene. Det som mennesker mener når de snakker om realiteten er kun en speiling av det som virker bak. Litt som Platos hule allegori –hvis du kjenner den: skyggene speiler seg på hulens vegger og blir feilaktig tolket som realiteten. Skjønner du ?
Jeg tror det. Sier noe mer om virkeligheten bak det vi oppfatter som natur. Et fordømt godt spørsmål ! Unnskyll hvis jeg banner, men det lærer man seg automatisk når mandag inn, natt ut må holde oppsyn med alle disse ustyrlige barnslige natur ånder. Du vet: elementær vesen, plante devas og en del andre eteriske greie. For å komme tilbake til ditt spørsmål: Virkeligheten -eller kanskje en slag sannhet- er at alt i naturen og universet lever og ånder på sitt vis. Hver plante, tre, stein, mineral har bevissthet –hver på sin mate, på en bestemt bevissthets bølgelengde. Som Pan er mitt funksjon t å vaere et jeg slags oppsynsmann –ae, ånd- som kan leser alle disse frekvenser og holder dem i naturlig balanse. Ikke så lett det, skal jeg si deg.
Du sa innledningsvis ”bade og”, Pan. Betyr det at det også finnes lys på horisonten av natur guden ? Ja, uten tvil. Det er det ganske mye som skjer disse dager. Både foran kulissene - og enda mer bak. Vi jobber med saken, som man sier. Det rare er at det er mest lys på horisonten der hvor man skulle minst forvente det, nemlig i de urbane landskapen. Det er på steder som Brooklyn eller Berlin det skjer små grønne revolusjoner. Men på Finnskogen eller på Tynset hvor man egentlig skulle tror at det var naturlig å leve in tune med naturen, da handler folk fortsatt i stygge supermarkeder mat uten vitalitet og går på elg jakt med radar utstyr. Feige greie, det. Men, men…jeg skal ikke vaere for kritisk.
Pan betyr på Gresk”alt”. Er det et navn og et konsept ? Det typisk menneskelig å si det sånt. Jeg er selvsagt ingen konsept. En konsept er en forstillingen, et forsøk å forme virkeligheten etter en forinntatt bilde. Men ellers er det riktig: jeg heter Pan fordi jeg er alt. Jeg er arketypen den ville naturen. Og selv den kultiverte naturen, som min aerete kollege Demeter – søt dame, forresten, selv om hun er litt jomfrulig i sin fremtonig – har ansvaret for, kunne ikke eksistere uten meg- den ville naturen. Vi er ingen motsetninger, men komplementere hverandre. Det er derfor at det er så viktig å bevare mye vill natur, og ikke kultivere alt.
Du har ikke en saerlig god rykte over deg. For eksempel, ordet ”pan-ikk” kommer fra ditt navn.Som sagt, det finnes mange misforståelse rundt både mitt navn og min natur. Som arketypen av den ville, utemmete naturen – som dere i Norge i utgangspunkt er så glad i - finnes også tilsvarende i menneskers indre. I individets psyke ekistere jeg som et slags rå naturlig ur kraft. Også det er nødvendig for at et menneske kan ha det bra med seg selv. Pan-isk blir bare folk som har blitt såpass sivilisert, ueberkontrollert og hygienisk.m at den naturlige villheten har blitt undertrykkt, for å si det litt psykologisk. Og alt som er undertrykkt, må ytre seg, til det blir hørt og sett igjen.
Det finnes også et berømt Norsk Roman som baere ditt navn. Hva sier du til det ? Tja, det virket for meg som om herr Hansum kjempet hele live sitt en kamp i sitt indre mellom Det ville og. Derfor er titelen egentlig ganske passende og bra.
Hvordan ser du din rolle disse dager i en postmodern samfunn som Norge ? Tja, jeg vet egentlig ikke om jeg ville kalle det en rolle. Min oppgave gjennom alle tider er jo knytte mennesker til naturen, og gjennom det ogsa a forbinne seg med sin egen natur. De to henger jo i hop, som man sier pa Norsk.
Avslutningsvis , et kort kommentar fra deg om fremtiden for oss mennesker her på jorden. Gar naturen og klima til helvete ? Neida, selv som en del tegn kunne tydes i den retningen. Mennesker er litt treig til a lære. Intuisjonen deres er potentiel lynrask (hvis dere lære dere a ta den i bruk), psyken trenger mer tid a tygge seg gjennom noe. Og kroppen, puuuh, den tar sin tid a kommer etter. Men det rare er – hvis dere forst er i gang og har bygget opp et viss momentum, sa kan det gar fryktelig rask. Det er også det som kommer til a skjer på det kollektive bevissthet rundt naturen, bruk av resurser etc. : i løpet av relativ rask tid kommer mennesker til finner gode losninger til en del utfordringer som na kan virke litt uoverkommelig. Tidsåndens klokke star på det. Og evolusjonen accellerere. Og sa kommer nye kollektive utfordringer, sa klart. Men naturen kommer til a ha det bedre og bedre fremover. Og jeg som Pan kommer til a bli mer ”sett” igjen, under diverse navn som alle betyr det samme.
Takk for hyggelig samtale, Pan Det var en glede. Anytime. Jeg er her, alltid, overalt, uansett.