Amsterdamer Notater

Reise Ritualer, 4. April 2012

Når jeg reiser, reiser mine daglige ritualer alltid med meg. De tar ikke den i samme formen som hjemme, men innholdige er de variasjoner på samme tema. Og det er kanskje ikke rart. Til tross for alt forandring på det ytre plan, tar man ja alltid først og frem seg selv med på reisen. Hallo deg som er meg, lissom.Og selv om Livets arena og speil har mellomtidig forandret seg, er det i siste konsekvens alltid seg selv så ser man møter i Livets speil.`

Mens jeg i mitt daglige liv begynner min dag med å ta en kopp te pluss en riskake med geitost og syltetøy ut på verandaen i skogen, setter jeg meg her på en saueskinn (som vi kjøpte på Noordermarkt Vintage marked som skjer hver mandag) med min te og en skive ut på trappen til det gamle Amsterdamer byhuset vi bor i. Istedenfor å ser ut i skogen, ser jeg ut til gaten, også en slags skog, den urbane jungelen. I likhet med hjemme, spiser jeg også her en bok til frokosten. Ikke en hel bok (for tung å fordøye), men noen sider, kanskje en kapitel. Og ja, man spiser bøker. Bare at det er åndelig føde. Det som er herlig med å bytte hus med folk (homeexchange.no), er at man også får tilgang til et nytt og ukjent bibliotek. Dermed får man også et innblikket til huseieres psyke, mind, og implisitte eller eksplisitte søken etter mening. Men for meg er det først og fremst en anledning til å la mitt bevisste og ubevisste Selv plukke ut noen nye skatter fra verdens bibliotek, ser hva Merkur kaster meg foran føttene og øyene.

Og så sitter jeg nå på mitt saueskinn på en Amsterdammer trappe inngang, folk sykler forbi, naboen hilser og ser litt forundret på den tidlige fuglen med sin bok og te. Boken jeg har funnet (eller boken som har funnet meg) i dag heter The Poetics of Space, av den franske filosofen Gaston Bachelard (1884-1962). I boken foretar han en psykoanalyse av husets betydning for mennesket. Et magisk bok hvor han referere til C.G.Jung og mange andre som vet hvor hasen løper. Bachelard har også skrevet et annet bok som heter The psychoanalysis of fire. Den skal jeg skaffe meg straks, siden Ingvild og jeg planlegger å lage et livsstil bok om ”Ild”.

På denne måten ”leser” man stadig Livet. Livet floder på magisk vis, informasjoner, ideer, impulser i ens retning så individuasjens puslespill blir mer og mer komplett, helhetens bilder konstituere seg.

Fuglenes lyder blader seg lydene av det urbane dyr som våkner. I husbåtene ved grachten 10 meter foran nesen min tennes det vedovnene som krydrer den kjølige luften, mens båter tuter fra industri havn, rett over kanalen.