Om natten blir mennesker ofte hjemmesokt av mareritt. Man kan blir skremt av dem, de virker inn i dagen, ofte med en – subjektiv sett- ”dårlig” ettersmak.
Selv om vi alle blir regelmessig ridd av slike mare, finnes det veldig fa mennesker som forholder seg til dem på konstruktiv vis. Det vanlige respons er a prove a ignorere eller glemme marerittene. Selv mennesker som aner deres betydning, gar sjeldent sa langt at de relatere videre til dem. Ikke en synde, men litt synd. For a si det med C.G. Jung:
” Hver drøm som ikke blir tydet er en mulighet som man har gatt glipp av ”.
Det finnes selvsagt en del teorier om mareritt. La meg tilføre en som jeg har sterk tro på:

En mareritt er et potensial som enda ikke er realisert.

Etter min fornemmelse er det det som en mareritt virkelig er. Den bringer opp - eller heller: spytter ut- et bort-glemt potensial fra sjelens kjeller. Og fordi den har vært last bort såpass lenge og eksistert bare i mørke, ser den ikke akkurat pent ut. Tenk hvordan du eller jeg (eller din eller mine reale barn- a skrekk !) hadde sett ut hvis vi hadde kommet ut av en kjeller etter 40-50 ar ! Ikke akkurat det blomstrende liv, en knapp som har sprunget ut på en nydelig var dag. Faktisk hadde vi sett svært usunt ut, blek – nesten som et lik. Og det er det en bort-glemt potensiale er: en psykologisk nesten-lik. Og lik – som vi vet fra alle spøkelses historier- har som jobb a spøke. Og det er ingen spøk ! Dette stakkars fantastiske potensiale er som et høy begavet barn som foreldene (og da mener jeg ikke dine reale foreldre, selv om de kanskje –subjektiv sett- vært med på dette) har last bort i husets mørkeste kjeller. Nøkkelen har blitt kastet i en dyp tjern (det må da være ”dødens tjern”) . Barnet skriker fortsatt en stund og banker mot doren: ” la meg ut, la meg ut, laaaaaa meg ut ! ”. Men sa blir det etter en stund mer og mer stille. Potensial barnet gir seg, gir opp, fordi den realiser at det nytter ingenting. Ingen horer henne uansett. De andre delpersonligheter der oppe har allerede begynt a glemme i sin fryktelig travelt forsøk a mestre livet og far sine gjøremål i mal. Men andre ord: de ikke hore lenger en dritt.
Derfor må potensialet griper sjansen om natten når de vanlige kontroll mekanisme er koblet ut. Der åpner dorene i sjelens kjeller seg og vare bortlaste potensial-barnet-spøkelser gjør akkurat det som du eller jeg hadde gjort i en lignende situasjon. Vi kommer ut. Og håper, håper, håper at kanskje, kanskje, kanskje vi blir sett Na, da ! Forkledd som en mare, rir potensialet gjennom ditt drømmerike og roper: ”ser du meg na, endelig, eller ? ” Og igjen: ”pliiiiiis, da”.
Men i 99 % av tilfellene uten nytte. Når solen kommer opp og morgenkaffen har gjort sitt, er alt glemt, hjule ruller i gang og det travle liv på overflaten gire opp. Og potensialet depper igjen i sine dype kjellerrom og råtne bort.
Men objektiv heldigvis og subjektiv uheldigvis, finner Livet og din overordnete intelligens Selvet seg ikke i det. Selvet vil alltid utvikling og jobber i helhetens navn. Den vet at alle barn skal opp fra kjelleren, alle potensialer realiseres. Horer vi konsistent bort og ignorere var indre Keller Kinder, sa operere de på god spøkelses vis:
Forst via mareritt, sa vi fysiske symptomer. Sa folger sykdom, fysisk eller psykisk. Som fortsetter a eskalere til man vakner. Fra det virkelige mareritt. Nemlig et liv uten alle de bortlaste potensialene. Det er a verdt a også far meg seg:

at nattens mareritt er også en refleksjon av den smerten vi kjenner i dagens lys, uten disse vesentlige delene av oss Selv.

Vi konkludere for idag: hver mareritt er et rop fra sjelens kjeller barn potensial. Og smart er den som lytter. Den virkelig lykkelig-heldige kan være kun den som blir mer og mer hel. Og for a bli hele trenger man a blir alt man potensiell er. Og hver potensial som er last bort er et mangel, en minus, et sugende mare. Egentlig er en depresjon ingenting annet som ett uttrykk av de potensialene som har ikke kommet til uttrykk.
Inviter din marer inn, lytt til dem, hva de vil egentlig sier under sin skremmende overflate. Gir dem en klemz og en koz, og las opp kjellerdøren….