
Mens jeg satt på Tim Wendelboe på Løkka idag og drakk en dobbelt Americano, leste jeg i helgens Financial Times (helg utgaven er virkelig verdt å lese: fantastiske kultur, literatur, vin, fashion, interiør etc seksjoner) hvordan en av Londons star kokker (som har x antall havarerte ekteskap bak seg, med begge partnere på glattcelle, bl.a....) sa:
" Work is the world´s best painkiller "
Den syntes jeg var litt interessant. Selvsagt, det åpenbare er jo at man bruker arbeid som flukt, og for å unngå å ser på sine skygger og utviklings oppgaver. 88 % av Dagens Næringslivs leser . satser jeg på den strategien.
Men hvis man går inn i et dypere lag av denne utsagn, ser på det litt mer arketypisk, kunne man også snu det hele på hode og sier: arbeid er jomfru prinsipp, ikke sant ? Smerte, som er en del av helse tematikk er likeså et jomfru tema. Slik at man isteden for å tar ibuprofen kunne også
begynne å jobbe. Men med hva da ? Ja med det som ligger i skyggen , selvsagt. SkyggeARBEID.
Der lander vi igjen på tema arbeid. Men ikke som flukt, men som vei inn i det man vanligvis flukter fra....