Vi er alle propp fulle av gamle tro setninger. Disse er verbale, dvs formulert i ord, men -siden de er i stort grad ubevisste- kunne man sier at de er sub- verbale. (Det greske for-stavelsen «sub» betyr «under») Disse gamle tro setninger gjemmer seg som guerilla kriger i jungelen det ubevisste og sneak skyte med forgiftete piler på vårt liv. Selvsagt er vi alle selv ansvarlige for dem (ikke noe vits å skylle på foreldre, familie systemet, eks partner, statens veivesen, NAV etc). Det er vi som har kalt dem frem (via subtile karmisk-skjebnes-aktige mekanismer). Og det er vi som har som oppgave å avsløre dem, og forvandle dem til noe konstruktivt.
Disse gamle programmene er fungere som forviklings mantras, som – i likhet med en hakk i en LP plate- gjentas igjen og igjen, sub-verbal i vår sjel...» du er ikke verdt å bli elsket, du er ikke verdt å bli elsket, du er ikke verdt å bli elsket etc «. Denne tilsynelatende evige gjentakelse skaper
1)en energi som
2)blir til en ubevisst utstråling ,som
3)resonans med denne energetiske bølgelengde
4)tiltrekker seg en bestemt energi som er i samsvar med dette forviklings mantra.
Med andre ord: kjedelig. En fatal kretsløp. Men ikke håpløst.
Alle mennesker har fått med seg eksakt de redskap som er nødvendig for å forløse sin forviklinger. Som om for hver gift blir motgiften levert i samme pakke.
Litt av en pakke ! God helge fra S.P.A.C.E, og Venus Manifesto !