En gjeng med vise menn & kvinner hadde en virtuell get together i den kosmiske cyberspace. Hver av dem hadde logget seg på med sine særegne transpersonlige tekniker: to tibetanske meditasjons spesialister fra Chø tradisjonen satt -i likhet med sine zen kolleger fra Nara i Japan- i dyp meditasjon. Sufi dervisjene fra Konya, Tyrkia (i direkte arvefølge etter den store Rumi Jelladulin) hadde snurret rundt sin egen akse (som symbolisere jordens bevegelse rundt solen) i en god halvtime og danset i dyp ekstase. En lang neset kosmolog fra Norges skogers satt på cafe kalt Java med sin Air Port på og sin tredje espresso, en gruppe mongolske sjamaner satt rundt en bål på tundraen. En fysiker fra Harvard, en neurolog fra Stanford Universitet var med, en hvit heks fra Colorado, en Taoist fra Shanghai, en fransk filosof fra Sorbonne, en sveitsisk psykolog: kort og godt- dette var noe av det viseste, smarteste og mest opplyste verden hadde å by på- de creme de la crème så å si. Det som hadde bragt de sammen, var en monumental kollektiv utfordring. Deres oppgave var nemlig å finne et sted hvor de kunne gjemme verdens mest dyrebare, største og viktigste skatt. For det trengte man en knallgod gjemme sted- som den Norske kosmologen formulerte det -rett og slett verdens beste gjemmested. No more, no less ! tilførte Neurologen fra California. Så begynte de å brainstorme sammen: Tibetanere (selvsagt !) kom med forslaget å bære den opp til en hule på en av Himalayas høyeste toppen. Der kunne ingen finner skatten. Zen Mesteren forslo at man skulle senke den i the strait of Japan, halvveis mellom Japan og Hawaii, der hvor havet var dypest i verden. Den franske filosofen mente at arkivet i Sorbonne Universitet i Paris var et labyrint som var såpass kompleks og full av bøker og papirer at han var overbevist at det skulle være umulig å finne noen ting som helst der. Og slik fortsatt det en stund, med samlingen av mer eller mindre gode ideer. Men alltid fantes det minst en god argument mot hver forslag. En dag -så ante de vise menn & kvinner-kommer mennesker ha klatret på den høyeste toppen og dykket i det dypeste hav.
Det senket seg en dyp meditativ stillhet over den virtuelle møtespacen. Det var så stille at man kunne nærmest kunne høre hjulene til den kosmiske hjernen knirke og knake.
Da tunet seg enda en -som man ikke hadde registret før -inn på møte. Ingen visst hvem der var, men den virket på en mystisk måte litt kjent. Vedkomne strålte noe veldig gammelt og samtidig veldig ung ut. « La oss gjemme det i mennesket «, var hans budskap. « Det er stedet hvor mennesket kommer til å søke sist av alt «. Øyene og hele vesen ristet av subtil latter: «Og den som nådd ditt har utviklet nok visdom til å bruke den med kjærlighet. «.
En oppdatert og gjendiktet gammelt kinesisk legende av Olaf Dos Peixes, copyright CosmicEnterprises 2010