PANdemien som Potensial II: Wake-Up-Call

Verden stenges ned. Verden stopper opp. 

For å være mer presis: den ytre verden stopper opp og stenges ned. 

Egentlig bør vi rope hipphipphurra. 

Det er ikke kynisk ment. Tvert imot. 

Fordi verden «as is» - eller skulle vi heller si: «as was» - er ikke lenger bærekraftig i denne formen. Bærekraftig vil si: verden mister kraften til å bære seg selv. Den har på et vis blitt «unbearable» for seg selv. Ikke fordi alt er så forferdelig. Det mener jeg ikke. Det skjer mange spennende utviklinger på mange plan. Men det finnes alltid til enhver tid en vekstkant. Individuelt og kollektivt. Det er livets dypeste og høyeste natur og evolusjonens fremste driv. Alt handler i siste konsekvens om utvikling (det er det evolusjon bokstavelig betyr). Og det er alltid en bevegelse fra det gamle, utdaterte («forvikling») til det nye, oppdaterte («utvikling»). Å føle seg litt på kant med vekstkanten er helt vanlig. Det er tross alt noe nytt og ukjent som skal fremmes. Da kan energien fort bli litt «edgy». 

I bunn og grunn er spillet alltid det samme. En av spillereglene sier: Det som man blir tvunget til gjennom (p)sykdommen, antyder symbolsk hvilke(n) vekstkant(er) det dreier seg om og hvilken utvikling som skal fremmes.

La oss ta en titt på noen av fenomenene som denne krisen bringer frem. 

I PANdemiens intervensjoner antydes løsningen og hvilket potensial som skal realiseres.

Problemet PANdemisk intervensjon Potensial

Folk jobber for mye Folk får ikke dratt på jobben Jobb mindre

Folk har det for travelt Man kan ikke gjøre noe Å roe seg ned

Det ytre livet er fokuset Offentlig liv stenges ned Å snu seg innover, nærvær

Folk reiser som gale Reiserestriksjoner Staycation, mindre CO2-utslipp

Stress Nedgiring Avspenning

Økonomisk vekst ruler Børsen faller Andre verdier kan fremmes

Vi er grenseløse Vi begrenses Frivillig begrensing

Miljøet overkjøres Produksjon gires ned Bedre miljø

Konsumsamfunn Konsum kuttes Mindre forbruk

Hverdag Kaos Hel-(d)ig-dag

Yang Oppbremsing Yin (balanse Yin-Yang)

Rutine Avbrekk Tid for kontemplasjon

Ser du også en fellesnevner her? Så klart gjør du det. 

Alt som er nevnt her, handler om å bremse opp, gire ned, stoppe, begrense, redusere. En bevegelse fra misforstått maskuline (yang) verdier til mer feminine (yin) verdier.

Kvaliteter som verden og mennesket sårt trenger. Vi har vært altfor lenge på høygir, aldri giddet å stoppe eller begrense oss selv. Mer, mer, mer. Fortere og fortere. Opp, opp, opp. Og nå: mindre, mindre, mindre. Langsommere og langsommere. Ned, ned, ned.

Verdens sjel måtte komme med et eller annet inngrep som gjør for oss det som vi ikke gidder å gjøre frivillig. Akkurat som en terapeut som kan sitt håndverk, kommer Tao´en med akkurat den riktige intervensjonen. I dette tilfellet; et virus. At det ikke smaker godt, er en del av vitsen. Hadde det smakt godt, hadde ingen av oss våknet. Det må være såpass ettertrykkelig, ellers går vi rett tilbake til Tornerosesøvnen. Da blir det same shit, different wrapping. Dette er bare et regulativ. Stikker vi hodet i sanden og håper at det blåser fortest mulig over, er ingenting vunnet. Får vi med oss beskjeden og justerer våre liv tilsvarende, balanserer det hele seg etter hvert, og evolusjonshjulet dreier seg et stykke videre mot nye horisonter.