Bare i USA anslår man at 11 % av barn
lider av ADHD. I mange andre land, med lignende livsstil, skulle man
antar at statistikken ligner. Som vanlig når mennesker er
vitenskapelig motivert
og setter i gang, blir der fort «much
ado about nothing». Mye styr, mye research, mye penger- og man ser
ikke skogen for alle trær. Man ser og høre ikke det som ordet
allerede sier: så tydelig, nemlig at barn some hyperaktive, over-aktive, GJØR FOR MYE.
Ok, takk, det var det. Neste spørsmål,
pliiis.
Ingen spøk, det. Grunnen hvorfor
barn er hyperaktive er for de gjør for mye. De har et for fullt
program. De er overflodet av aaaaaaaaalt for mye. I hvert fall: mye
mer enn dere sjel, kropp og hjerne fikser. Ser på hva de fleste barn
i USA gjør, hvor tettpakket deres døgnet er, fra alpha til omega.
Det begynner å ligner her i Norge, også. Vår ygnste sønn Daniel,
8 år, har knapp noen å leke med på hverdager fordi alle sine
venner (og det er en del, selv her ute i skogen) har piano timer,
karate, fotball trening, ski trening, håndball, kor, korps- you
føkkin´name it ! Foreldrene shuttler sine barn frem og
tilbake fra det ene programpunkt til det andre. Selvsagt «støtter»
foreldre det, fordi deres barn skal blir så fordømt vellykket. Vi
snakker: foreldrenes ambisjoner på veien av sine barn.
Og ja, selvsagt, foreldrene driver
selv med det samme, og er dermed «gode» (dvs: dårlige) forbilder
til sine barn. Også her, ingen rolige minutter. Slag etter slag.
Fritids stress.
Og da lurer man på hvorfor i all
verden barn får ADHD, og blir hyper ? Hvor blind kan man egentlig
være ? Når skal det ståkkårs barne hjernen og psyken falle til
ro, tar en dyp pust ? Spesiell hvis den etter alle programpunkter må
i tillegg prestere på alle sosiale media fronter, og spiller syyykt
vellykket der.
Dermed er også ADHD et livsstil sykodom.
Gheez. Jeg kjenner jeg begynner selv
blir hyper, bare av å skrive det.
Gjør dine barn en tjenste: ikke ståpp
dem for fullt med dine ambisjoner.