Som del av Høyde Pedagogikkens
fundamentale ABC virker det på tide at foreldre oppdrar seg selv til
å se gjennom følgende åpent hemmelighet:
Det som foreldrene reagere på ved
sine barn, er primært en speiling av sine
egne skygger.
Å lese dette er forholdvis lett. Å
leve i samsvar med den realisasjonen adskillig mer vanskelig. Derfor:
neste gang du blir irritert, oppgitt, misfornøyd, sliten av det ditt
barn gjør eller ikke gjør, kan du klare å vokse ut over din egen
skygge, løfte deg selv opp til å være virkelig voksen og tar
projeksjonen tilbake, bort fra barnet, og peke mot deg selv ?
Peke mot seg selv – ikke anklagende,
dømmende eller skyld fordelende- men som 100 %
Selv ansvarlig voksen (en god øvelse
for lærer også, forresten !)
Vokser du inn i slike gode vaner blir
det lettere og viere for både deg og barnet.
Begge blir avlastet av en tyngde som
kun eksistere og blir matet så lenge projeksjonen -og mistolkningen
som henger i hop med den- forsetter å eksistere.
For å gi et enda mer differensiert
bilde, som gjør forståelsen enda mer helhetlig, men også mer
komplekst (de fleste mennesker foretrekker enkle forklaringer, det er
derfor VG, The Sun, Bild Zeitung etc kan selge så mange
aviser ):det er klart at barna er seg Selv og de har sin egen vei,
skjebne, karma, horoskop,fortid og det hele. Men det er ikke det vi
diskutere her og nå. Det vi prøve å rette oppmerksomheten på er
det man selv som voksen reagere på. Og den reaksjonen hører
helt tydelig til en selv, altså den voksne, og ligger dermed på ens
eget side av ansvars balansen.
Fuglene synger i skogen, blåbær
lyngen er så grønt at det virker surrealistisk og det er på tide å
slå på min 35 år gamle italienske Pavoni kafe maskin. Den virker
i dag like bra som for 35 år siden. Som jeg leste nylig at en av
pionerene av Decroissance («ikke-vekst»)bevegelsen i Frankrike sa:
«vi trenger ikke flere produkter og ting. Det er bedre å kjøpe
ting av god kvalitet som holder lenge.». Saturn prinsippet på sitt
beste: The coffee machine that never dies......lissom