Ansvar er et
interessant ord. I hvert fall hvis man interessere for den. Tenk på det:
forutsetningen for at noe kan bli interessant, er at man interessere seg for
det. Den kan man tenke på leeeeenge, men det er ikke temaet her & nå.
Temaet i dag er
ordet, eller heller begrepet: ansvar.
Ansvar er et av
de kjerne-kjerne temaer i Selv utvikling. Uten riktig forstått Selv-ansvar skjer det
ingenting på Selv utviklingsfronten.
Og siden Selv
utvikling er virkelig det eneste langsiktig virksomme vei til det vi kaller (og
søker hele tiden, høyt og lavt) , nemlig” lykke ” , er det kanskje ikke dumt å
tar ordet ”ansvar” litt nærmere i øyesyn:
An-SVAR. AntWORT.
ReSPONSE. RiSPOSTA (etc)
Ordet an-svar implisere
altså på mange språk (så å si alle jeg kjenner) et svar.
Spørsmålet er
bare: svar på hva da ? hvem svarer og til hvilket spørsmål ? hva slags
svar ?
Etter en del tiår
med refleksjon rundt dette tema, er mitt fornemmelse per i dag det følgende:
Det finnes to
hoved dimensjoner å besvare tema an-svar
i lyset av dette
spørsmål:
1.
AnSVAR
handler om å gjenkjenner at alt man
møter er ingenting annet enn Livets svar på ens individuelle valg
2.
AnSVAR
handler om individets svar på skjebnes
anmodninger
Den korte forklarings
versjonen:
1.
Det
første implisere rett og slett av at
hver mennesket må lære å forstå at en er 100 % selv- ansvarlig for det man
møter i sitt Liv. Uansett hvor ”øyensynlig”
det kan virke at det som møter en utenfra er ren tilfeldig eller vilkårlig- det
man ”får” servert av Livet i form av møter, situasjoner, settinger etc. er
alltid, alltid, alltid, kun Livets svar på individets valg, bevisst eller (stort
sett) ubevisst. Individets oppgave er å lære seg å gi opp ideen er dette er
tilfeldig og ikke har noe relasjon til en Selv. I andre omgang (etter man har
begynt å ane ens Selv-ansvarlighet) gjelder det å lære seg å bli bevisst hvordan
man selv produsere svarene fra Livet. Dette er et vesentlig dimensjon av det å
tar ansvar for sitt Liv:
Jeg skaper alt realitet
selv. Alt jeg møter av realitet ”der ute” er Livets svar på mine spørsmål.
2.
Ansvarets
andre dimensjon – som er ikke mindre viktig- handler om individets svar på sitt
skjebnes implisitte an-rop. Hver mennesket er født med et viss sett av
implisitte potensialer og oppgaver. Det ligger i individets Selv-ansvar å svare
på dette an-rop fra sitt transpersonlige skjebne, og kobler sine personlige
vilje, valg og handlinger til det. Jo mer mennesket svarer på det, jo mer
vokser-moder man inn i sitt overpersonlige ansvar.
Mitt Livs valg og handlinger
er et svar på skjebnes an-rop.
Det finnes et
Tysk ordtak (kanskje også på Norsk ?) som sier: ”som du roper inn i skogen,
slik roper det tilbake ”.