Et symbol er et buskap fra det transpersonlig-objektive Selv til det personlig-subjektive jeg. I symbolet
transporteres det en meningsfull melding til mottakeren, som handler om den
delen av helheten som man skal nå laere å (re-) integrere. Dermed er hvert
symbol et forsøk av Tao’ en å gjøre
individet et stykke mer hel, å tilføre
ett pusslespill bit til til vedkomnes
individuasjon -og dermed i utvidet forstånd også: ens forståelse av Livet i
kosmos i sin helhet. Symbolene kommer alltid med perfekt timing til riktig
person. Det står i individets fri vilje å plukke opp symbolet og reise med den,
både innover (indre prosess, hvor symbolet gror), utover (=oversatt i konkret
handling, etter hvert), nedover (jording, røtter skapende) og oppover (treets
krone som strekker seg mot himmelen og planetene). Alternativ står man fri til
å ignorere symbolets anmodning til å modning, og forblir i sitt diabolon (det diametral motsatte begrep
på gml Gresk som beskrive den splittete, delte, ambivalente, polariserte
vaerematen).
Symbolene flodes daglig ned elvene av våre Liv, i alle
former og fassonger. Som drøm, som sykdom,
som fugler, sanger, som en setning jeg resonere med i en bok, planeter, bilder…. listen er endeløst.
Det ligger i indivets ansvarsområde å
a) blir bevisst symbolenes eksistens i enhver
øyeblikk
b) åpner seg for dens budskap
c)
utvikle
innholdet i budskapet til den…
d) …har vokst seg til en integrert del av
ditt Livs puslespill.
Så lett og så vanskelig !