Å lage og gjennomføre et kurshelg med fokus på Selv-utvikling er et intense prosess. Hvis man kunne måle hvor mye psykisk enerChi som blir kjørt gjennom ens fysiske, psykiske, spirituelle system, hadde man sikkert vaert forbauset. Det gjelder selvsagt ikke bare meg som kursleder, men likeså alle kurs deltaker, skjønt på en litt annet måte. Det er jeg som må holde båten på rett kurs (eller kurset rett i båten). Det er min selvpålagte jobb beskrivelse. Hva som er rett kurs kan man selvsagt diskutere, men må man ikke diskutere. Min fornemmelse er heller at kurset blir til mens vi seiler. Det er ikke jeg som i siste konsekvens bestemmer eller styrer kurset, virkelig. Jeg ser heller som min oppgave at jeg må gi litt opp på det å styre. Ellers blir det for mye styr. Det er vel heller det vitende felt som styrer ut ifra en overordnet intelligens. Intelligens høres ut som om den er av personlige natur, at den har personlighet. Men den har den ikke, i hvert fall ikke som vi mennesker definere ”personlighet”. Den har en trans-personlighet, hvis man ville gi det et navn, uten at dens ansiktet blir noen mer definert av det. Men trenger man det definiert overhode ? Overhode er bra, fordi den peke i riktig retning. Ikke riktig som ” ikke feil”, men riktig som ”retningen hvor det faktisk hører hen”. Og den er helt klart over hodet. Den har trans-scendert hode. Den er trans-personlig og hører til det feltet som ligger utfor våre vanlige personlige avgrensninger. Det er derfor krone chakraen er lokalisert over hodet og ikke i hodet. .
Dagen derpå kjenner jeg meg alltid ut-kjørt. Nettopp fordi det har blitt kjørt så mye enerChi gjennom mitt og alles systemer. Jeg føler meg litt som en løve domptør, som iakttar deltakernes individuelle psykologiske løver, tiger, panter, ulver som er rastløse og ligger på sprang. Som domptør er min jobb å pirke rovdyrene til å hoppe gjennom den forløsende ild-ringen. Det Sabiske Symbol for min sol lyder: ” En kanaliseringsmedium gi en seanse ”. Tiger kanalisering på et vis.
På en dag som i dag trenger jeg derfor først og fremst å lade opp. Å sove lenge er ingen opsjon for meg. Min Vær-AC rytme får meg opp når solen går opp, uansett. Ingen sjanse til noe annet. Men en croissant frokost i sengen med Ingvild og en fransk Côte Sud eller spansk Architektura Digest er i hvert fall en myk start. Jeg er ikke født som storspiser i denne inkarnasjon, men på søndagen etter kurset må jeg spiser hele tiden. Allerede en time etter croissanten, lager jeg meg egg & bacon, økologisk selvsagt, på hjemmelaget brød, og med limepickle, oliven og Gresk feta ost. Så lager jeg meg en god (!) kafe og setter meg ut på terrassen, godt påkledd, med en reisebok og en maple cake fra United Bakeries. Så en avslappet runde yoga og meditasjon. Og så begynner jeg å kjenne at jeg langsom begynne å lande i meg Selv igjen. Ikke at jeg har ikke vært meg Selv før, men en del av meg trekker seg nok tilbake i en dyp Fiske Space etter to dager med hardkjør. Litt som indianeren som alltid tok pauser når det reiste rask på hesten, så at sjelen skulle hente kroppen inn igjen.
Smart som jeg har lært meg å bli (i likhet med alle andre har også lært det meste ”the hard way”), tar jeg mandagen fri. Først på tirsdag, den predestinerte Mars dagen, begynner en ny uke, en nye syklus, som jeg gleder meg til, med frisk enerChi.