Selv om dette høres bokstavelig talt litt frykt-elig ut: det eksisterer en vilje som er større enn vår egen. Kall det kosmosets vilje. Eller den/din overordnete intelligens. Tao. Eller bare Livet. Samme det, bare navn. Poenget er: Forblir ens personlige vilje hektet til et nivået hvor den primært er styrt av ens lille kortsiktige ego (med alle sine impliserte blindheter, altforgodt sementerte mønstre og forvikingspakker som er tjukke at DHL hadde begynt å svette alvorlig) lander man etterhvert mer og mer i krangle kamp med den overordnete viljen. Symptomet for en slik kampen er at man opplever Livet som noe som yter motstand. Og jo, motstanden føles realt nok. Men det er ikke Livet som trykker mot deg , men du som yter motstand mot Livet.

Og ikke bare til Livet per seg, men ditt Liv. Det plan som du har for ditt Liv, uten at du kanskje er klar over det. I den kosmiske kronikken (som er tids & rom-løst) finnes denne planen. I ditt horoskop også. Likeså i ditt under og over- bevissthet. Men i ditt daglige bevissthet ?

Har du det på skjermen ?

Det er derfor må Livets sko må trykke. Det er en gave, fordi den skal minne det at noe ikke enda stemmer. At du er ikke enda ”helt der”. Det nytter ikke med ”Askepotts søstrene” tilnærming: å kutte, skjære og file litt på føtter og toer slik at skoen ”passer”. (Selv med Arnika C30 i lommen kommer det ikke til å gå).

Nå er det viktig å ikke forveksle denne over-ordnete kosmiske viljen med en slags straffende gamle testamentlige Jehova skikkelse som har langt skjegg , sitter litt sur og gretten på sin himmels trone og har ingenting bedre å gjøre enn å kaster ødeleggende lyn piler i retning av sine ulydige menneske barn. Dette handler slettes ikke om en personlig kraft. Tvert i mot. Dette er kosmos, Tao, en ufattelig helhet, som inkludere absolutt alt (og litt til) . Hver menneske har og er en bestemt del av, en bittelite brikke, en dråpe av helheten som gjenspeiler på holografisk vis hele havet. Derfor sies det at mikrokosmos menneske og makrokosmoset gjenspeiler hverandre.

Spesielt i vår tid hvor man tror at man er fri til å gjøre hvasomhelst nårsomhelst med hvemsomhelst, høres det litt beklemmende ut å forestille seg at det finnes noe overordnet som er ordnet over min personlige vilje. Og det blir enda verre. Hvis vi ville utrykke det i litt mer polariserende menneske språk: dette overordnete bestemmer sist endelig, og vinner alltid. Shit, åssa !

Hvorfor det er slik, hadde vært en lengere diskusjon, som kunne tar til 2012, så vi droppe den. Bare så mye: det er egentlig en god nyhet, selv om den er vanskelig å svelge for den for-viklete egoet. Den er ikke vanskelig å akseptere for den ut-viklete egoet, fordi den er like mye Selv som den er jeg. Grunnen hvorfor det er en god nyhet, er at den overordnete bevisstheten er adskillig smartere enn hver av oss, og vet bedre – også hva som er best for oss. Både subjektivt OG objektiv sett.

Trekant Drama

Som den astrologiske jordtrekanten Tyr-Jomfru- Steinbock antyder, kan arbeid (Jomfru) & økonomi (Tyr) kun virkelig på virkningsfull vis falle på plass hvis vi forholder oss aktiv og bevisst til den tredje komponenten, nemlig kallet (Steinbock). Hva kaller, roper (etter en stund av å ikke blitt hørt: skriker) universet til deg eller meg, hva skal vi egentlig skal gjøre som arbeid ? Hva er ditt bidrag ? Er det virkelig noe jeg skal gjøre ? Hva hvis jeg ikke gjøre det? Hvis jeg ikke gidder, fordi jeg ikke har lyst ? Fordi jeg vil gjøre det jeg vil gjøre ?

Man hører fort hvordan den indre dialogen rundt dette tema slår over til de sidene av ens uforløste indre barn, det barnet som ikke enda er i kontakt med sin egentlige kraft, vet hvem den er og derfor må affirmere sin rett å bestemme selv. Virkelig styrke – men det lære man først etter hver (og mange aldri)- har heller å gjøre med å være stor nok til å kunne la gå av disse ueberego maktkravene.

Kunsten er å lære å synkronisere sin egen vilje med den kosmiske. Jo mer man jekke sin personlige vilje opp til dette plan, jo mer sammen kjørt man er med den kosmiske bruksanvisning, jo bedre blir livet. Subjektiv OG objektivt sett. Ingen motsetning ! Ingen paradoks ! Pose OG sekk !

Arbeid er en så stor del (% !) av et menneskets Liv, er det er vitalt og vesentlig å blir klar over hva meningen er med det man gjør på dette plan.

Sigmund Freud ble engang spurt, hva han mente hva det vesentlige i et menneskets Liv er. Han klødde seg et øyeblikk i sin hvite skjegget, og sa: ” Å elske og å arbeide ”.

Velkommen til Kreativ Living !

Arbeid, Kall & Kosmos

Fr 26.08, 16-21

Lø 27.08., 10-16

Nå åpen for kontinuerlig inntak i syklusen

Påmelding/Info: jolis@c2i.net, 971 86 344