Vi lever i begynnelsen av Vannmann tidsalder og det er en fantastisk spennende og ofte forvirrende tid. Alt spretter opp og ut, og mange Fisk-ete (det forrige kollektive tidsalder, ca de siste 2000 år) hemmeligheter er ikke lenger holdbare og skjulbare. Og bra er det, fordi det skjulte ofte kapsler seg inn (i hvert fall så lenge det er ubevisst hemmelig. Det bevisst hemmelige er noe annet, og ikke fullt så farlig...).
At alt henger som i dette kosmos som et stor kosmisk netting har mystisker sagt i alle tider, og i " the world wide web " -internett har denne skjulte virkligheten blitt en realitet som vi benytter daglig, uten å være klar over hva den egentlig er et symbol for.
Og hvor stor dens betyning -energetisk sett- for våre kollektive evolusjon SOM MENNESKER virkelig er.
I denne forbindelsen ønsker jeg å retter deres bevissthet til en Norsk blogg som min eldste datter Sunniva, Skytte sol, Fisk AC viste meg:
http://norske-hemmeligheter.blogspot.com/
Den dreier seg om det følgende:
NORSKE HEMMELIGHETER
"Det som blir holdt skjult kalles hemmeligheter"En hemmelighet er noe du aldri har fortalt til noen. Noe du angrer på, noe du lengter etter, noe du skammer deg over. Et ønske eller et håp.En hemmelighet kan dreie seg om alt fra farskap til noe så uskyldig som oppskriften på en matrett...
Vi har invitert det norske folk til å fortelle sin hemmelighet- helt anonymt. Vi visualiserer videre. Hvordan vil den se ut på papiret ? På nettet ?
Hver uke blir 7 utvalgte hemmeligheter illustrert og lagt ut på nettsiden.
Dette er psykologisk meget interessant material som jeg kan virkelig anbefale å fordype seg litt i.
Og så , hvis man er så modig, å spørre seg selv - helt ærlig: hva holder jeg skjult ?
Hvilken del av meg er jeg redd for å vise ? Og ikke bare vise- fordi dette er bare et ytre fenomen- men for Å VÆRE ? Fordi det er det det egentlig dreier seg om: hvem ER jeg egentlig. Tørr jeg virkelig å være HELT meg selv ? Fordi -så lenge man føler at man må skjuler det, sier man egentlig til seg selv: jeg kan ikke være meg selv, helt og uforbeholdent. Og som sagt: det som er psykologisk mest problematisk (= problem- skapende) er ikke nødvendigvis det man ikke innrømme overfor andre (selv om det også kan være forløsende), men det man ikke innrømme over seg selv. Det er selvbedragelsen som virkelig suger, nemlig energi, psykisk sett.
Alle skygger / hemmeligheter som vi ikke ønsker å ser på SELV blir til noe som utagere før eller senere. UT-agere, fordi den vil ut av skyggen, selvsagt.
Og der får vi det enten innefra (psykisk depressjon eller demon, II) eller fysisk (sykdom, I) eller i form av en ytre sjebnes hendelse (ulykke el.l., IV) eller i form av et møte med en annet person som reflektere denne skyggen for oss (III). Romerske tallen indikere den astrologiske kvandranten dette relatere til.
En god helg fra S.P.A.C.E.
