Jeg nevnte i kurs utlysning for Venus Manifesto at vi kommer til å se på kosmiske lovmessigheter som er relevante for utviklingen av partnerskap. Her kommer en liten forsmak:

Den viktigstige lovmessigheten på jorden er polaritetens loven. Vi kjenner for eksempel Ying & Yang symbolet, som gi uttrykk for dette prinsipp. Og vi møter polaritetens loven hvert sekund av vårt liv: for eksempel via inn og ut pusting, maskulin & feminint, dag og natt, varm og kald, venstre og høyre hånd (lunge, øye, føtter etc), elektrisitet, pluss & minus. Listen er endeløst. Til absolutt alt på denne jorden finnes det en polaritet. Og polariteter strever alltid etter balanse, akkurat som når man puster: utpustingen tilsvarer inn pustingen.

Hvis vi overføre dette prinsippet på tema partnerskap, blir det veldig interessant.

Jeg tar konklusjonen på forhånd: partneren gjenspeiler alltid den del av polariteten som jeg ikke (vil) leve. Dette er en annet måte å si: min partner er min skygge. Skyggen er den andre delen av polariteten jeg ikke vil se, og jeg mangler for å bli komplett. Dvs: hovedgrunnen hvorfor folk skilles-» vi er så forskjellige »- er egentlig parforholdets incentiv, altså det som er meningen med det. Altså: en misforståelse. Man skulle heller sier: «grunnen hvorfor vi er sammen, er fordi vi er så forskjellige «. I en opplyst relasjon hadde man erkjent denne lovmessigheten og brukt den tvert i mot til Selv utvikling. Det er jo det som er vitsen med det hele ! Gjennomskuer man dette ikke, løper man selvsagt igjen og igjen i sammen fellen, som er første og fremst en (manglende) bevissthets felle. Og der er det ikke så morsomt igjen, men blir i beste tilfelle tragisk-komisk.