Ganesha må være en av mine yndlings guder. Den er kul, ser fordømt godt ut, den manifestere sine visjoner, overkommer alle blokkeringer som står i veien, og kjører rett og slett på, uten å miste bakkekontakten eller radaren oppover til kosmos.

Guder i plural er litt uvant for mennesker som er vokst opp men bildet om EN GUD.
Men alle blder er bare bilder. Bilder har mye kraft (i psyken, både individuelt og kollektivt), men til syvene og sist må alle bilder overvinnes, dvs transcenderes, dvs: man må vokser ut av dem. (astrologisk: IV kvandrant: det bilder-løse)

Alle Gudene i plural (tenk på den Greske eller Indiske pantheon av guder og alle deres utrolige myter-historier) er arketyper. Arketypene er det plan som ligger mellom Tao´en (det All-Ene) og individet.

I det All-Ene finnes Alt-i-Ett, ingenting er differensiert, alt er bare Enhet. I mennesket har denne enheten blitt splittet opp i millioner av fragmenter. Det er derfor vi føler oss ofte så fragmentert- dvs: ikke hel, u-hel, u-helldig. Og det er riktig: så lenge man ikke er knyttet til Tao´ens hel-bredende Enhet igjen, kan man bare føle seg u-hel, fordi man ER DET.
Arketypene, som Ganesha eller Merkur for å nevne to av tusen guder, ligger innimellom. De får projeksjonen fra begge sider, så å si. Fra menneskene får de alle menneskelige egenskaper diktet & klistret til, fra Tao Enheten en refleksjon av gudommelige kvaliteter.
Som mennesker må vi gå via en gjenforbindelse med arketypene, må bruke dem som mellomledd til det All-Ene.
En-ig ?