The Power of Kanskje
Den eneste hesten til en fattig Norsk fjell bonde hadde rømt. Straks naboene hadde hørt om det, kom de til han for å si hvor lei de var for han. Men bonden bare trakk skuldrene, og sa: “kanskje.”
Noen dager senere kom hesten tilbake til gården og med hadde meg seg en flokk av vill hester som hadde fulgt han. Det var ikke lenge før naboene dukket opp hos bonden for å gratulere han til lykketreffet: “Fyttikatta, så heldig du var” ! Bonden smile mildt og svarte: “kanskje”.
Bonden eldste sønn, han Ola, som var farens eneste støtte på gården, fikk oppgaven å ri inn de nye vill hestene. Men den aller villeste av hestene kastet bondesønnen i en høy bue fra sin rygg slik at Ola brakk den ene benet. Igjen var naboen raskt tilstede: «så tragisk ! Nå må du gjør all arbeid alene, gamlefar. Stakkars deg. «
Bonden svarte: “kanskje”.
En uke etter denne hendelsen dukket keiserens soldater opp i landsbyen. Det hadde blitt krig og alle unge menn skulle inndras til militær tjeneste. Det eneste av landsbyens unge menn som ble vurdert som udugelig for krigs tjenesten var bare Ola, bondens sønn, med sin brukken ben...
Bonden i historien reflekterer på mange måte visdommen av Vannmann & Fisk prinsippene. Bonden har gjennomskuet livets natur, dens bølger bevegelse, den evige flyten mellom polaritetene. Han lever i samsvar med Tao´en, Livets flyt, uten å bekjemper den, uten å henge seg opp hverken på det «positive / heldige»og heller ikke på det «negative/ uheldige». Bonden representerer den «opplyste» prinsippet som har løst seg fra polariseringen.
Naboene er representanter for det konvensjonelle (u-)bevissthet, overflatiske tenkning og vurderinger av situasjoner. Denne type relasjon til verden polariserer stadig “godt og (v)ond, svart og hvit, heldig og uheldig, venner eller fiender, good guys vs bad guys etc..Denne type (u)bevissthet er en felle, som gjør at mennesker som bedømmer livet slik sitter fast i denne evige slitsomme kampen mot det negative og for det positive. Den kampen la seg ikke vinne på den polare jorden. Det eneste løsning (Vannmann) er å løfte seg høyt nok opp fra Livets overflate, og ser hvordan i det store bilde Yin & Yang hører sammen, og at strømmen & Livets energi ikke kommer ut av stikk kontakten med mindre pluss OG minus eksistere.
Bonden har tydeligvis observert livet en god stund og forstått noe mer enn sine naboer om verdens løp. Han er i flyt med livets inn & ut strømninger, og har funnet en flytende, motstandsløst måte å relatere til at Livet og sine lovmessigheter.