Det er et kjent fenomen: mange menn tenner på store pupper. Om de da virkelig fortjener å blir kalt menn (eller heller: gutter) skal vi komme tilbake til.

Hvem har virkelig tenkt gjennom hva dette symbolsk betyr, hva slags tema som ligger psykologisk bak det ?

Jeg vil tippe at menn som lider under dette fenomen ikke har gjort det.

Det er rimelig helt opplagt, hvis man reflektere over det: pupper symbolisere «mor». Den kvinnelige brystens funksjon er som kjent å amme barna. Det er en meget viktig oppgave. Og egentlige dens eneste oppgaven, såvidt jeg kan skjønne.

Mange menn ikke har fått «nok pupp» (eller «full pupp» ?) når de var små. Enten fordi moren ikke (eller bare veldig kort tid) har ammet. Eller - i overført betydning- fordi moren ikke var særlig tilstede gjennom barndommen for å nære barnet, psykologisk sett. Man trenger ikke å være psykolog for å skjønne at dette har skapt en mangel bevissthet hos vedkomne. Eller mer korrekt: en mangel u-bevissthet. Barnet lærer seg etterhvert å undertrykker dette fornemelse av underskutt. Den prøver å glemme det den ikke har fått, som en beskyttelse. Men å prøve å glemme betyr ikke at det forsvinner. Tvert imot. Det som man prøver å glemme er det som forsvinner minst. Psyken fortsetter nemlig å søke ubevisst som voksen etter det den manglet. Og det er -enkelt sagt- grunnen til mange menns pupp ueber opptatthet. Man kunne sier: puppe fiksasjonen avslører mannens et savn etter mamma. Og som sagt: det er ikke mannen som savner mamma. Der er den lille gutten i mannen som gjør det.

Hvis altså en mann er tiltrukket av en kvinnes pupper og basere en viktig del av sin relasjon på det (no kidding !), er det selvsagt ikke den mest gunstige basisen for partnerskapet. Den kvinnelige partner kan og skal aldri erstatte mammaen. Det er – for å bruke en av de mest brutale Norske ordtak- dødfødt.

Der får vi håper at nåtidens og fremtidens mødre amme fritt fram og spare sine barn, og spesielle sine sønner noe helt unødvendige fremtidige fiksasjoner....