Angst & Kjærlighet
Hva er angst, redsel, frykt i relasjon til sjelen ?
Jeg har fundert på dette i mange år fra en del forskjellige perspektiver. En overordnet forståelsen av mekanismer, logikken, grammatikken bak fenomen «angst» er avgjørende for å kunne jobbe og etterhvert forløse menneskehetens største plageånd.
Essensen av det jeg har funnet ut er:
Angst er i grunnen ingenting annet en sammentrekking av sjelen.
Ordet suggerere det: angst kommer fra det tyske ord eng og det betyr = trang.
Er sjelen sammentrukket, er den trang. En trang psyke er redd. Jo mer sammentrukket den er, jo redderer blir den. Er den veldig sammentrukket lider sjelen av (klaustro-)phobier og psykoser.
Den er så å si redd alt.
Man kunne formulere følgende ligning:
Kvantitet og kvalitet av redsler = tranghetsgraden av individets sjel
Med kvantitet mener man størrelse og mengde av redselen, med kvalitet hvilken type angst og intensitet. Med = mener man «gjenspeiler».
Det gjelder å være våken, ser dypt og differensiert på dette, når man prøve å bedømme dette hos andre. Vi ser jo stort sett bare fasadene hos mennesker vi møter i det daglige, opplever kun deres persona («maske»). Nettopp de som virker tøffest og mest « in controll « kan bære de store mengder av redsler i seg, som blir godt skjult dem bak en kul maske. At alt som er som er gjemt i sjelen kommer opp før eller senere, det er det ingen spørsmål om. Men hvem (bortsett fra familie, veldig nærer venner) og ev terapeuten ser virkelig den andre som helhet, betrakte hele biografien, livsløpet med alle sine store og subtile bevegelser ? Hva vet vi virkelig om den andre ?
Felt Sense
Er man er litt oppmerksomt på seg selv og observere seg selv våken i situasjoner hvor man blir redd, så kan man faktisk kjenner hvordan sjelen trekker seg sammen. Opplevelses-kvaliteten av trengsel og sammensnøring er følbart som en felt-sense. Problemet er bare at man stortsett ikke er våken og ikke oppmerksom når angsten kaster sin mørk kåpe over psyken. Tverimot blir man så oppslukt av sitt subjektivitet, så totalt identifisert med opplevelse av angsten i øyeblikket, at nettopp det som kunne være bgynnelsen på en veien ut har liten sjans.
Anitdote Ekspansjon
Hvis vi tar utgangspunkt i det at angst er sammentrekning av sjelen, så spørre vi -som alle bærer en full sekk av frykt i vårt indre- oss naturligvis: hvordan kan man forløse angsten ? For dette trenger vi å forstå hva motkraften, mot bevegelsen, det balanserende prinsipp til sammentrekning og angst er.
Det er så lett å begripe som det er vanskelig å realisere:
det motsatte av sammentrekning er utvidelse. Ekspansjonen av sjelen er motgiften til angsten.
Jo mer sjelen utvider seg, jo mindre redd blir den. En sjel som et totalt utvidet, til det gradet at den omfavner hele Livet og sine alle sine fenomener, alt som er, er ikke lenger redd noe. Dette skjer helt automatisk ved at det trange utvider seg:
Sjelen som ekspandere er mindre trang.
Er det mindre trangt, er det ikke lenger eng.
Er det ikke eng forsvinner angsten.
Logisk.
Og ikke bare intellektuelt logisk, men også fenomeno-logisk, fordi det faktisk virkelig er slik, kan erfares, oppleves helt realt, også det som «felt sense».
to be continued : " elefant i en eske "