Dragens hale og dragens hode.


Måneknutene representere etter min erfaringen et menneskets viktigste evolusjons akse.

De kalles også for dragens hale (nedstigende måneknuten) og dragens hode (oppstigende måneknute).

Det er en «long and winding road» (for å singe det med Paul MCCartney) fra halens nedstigende måneknuten (NMK) -som står for individets dypeste og eldste forviklingstema-til dragens hode, den oppstigende måneknuten (OMK), menneskets viktigste utviklingstema.

Min fornemelse er at dette er en jobb som ikke bare er gjort i en håndomdreining, men som går over maaaaaaange inkarnasjoner. Det er derfor man betegner måneknute arbeid som karmisk (for å differensiere det fra "psykologisk arbeid", som handler mer om biografisk arbeid med bakgrunn i "dette liv").

Apropos "karma": Når jeg jobber i rammen av en work-study internship på vekst senteret "Esalen" (www.esalen.org- sjekk it out !) i California for 20 års siden, gjorde jeg oppvask i kjøkkenet over to måneder. I tråd med den generelle ånden på Esalen ble vi som gjorde den jobben kallt for D.U.C.K.S - " dishwasher unit cleaning karma syndicate".....

Anyhow:

NMK OMK

Fortid Fremtid

Forvikling Utvikling

har man for mye av trenger man mer av

«kan man» «må man lære»

Det er alltid to hoved opplysninger som må tas i betrakning for hver av måneknutene:

      1. tegnet som måneknuten står i

      2. hus som måneknuten står i

I det følgende et eksempel for en måneknuteakse, som skal illustrere evolusjons dynamikken som er implisert i den.


NMK i Kreps i 10 hus, OMK i Stenbokk i 4 hus

Her møter vi en av de store arketypiske konfliktene. To av de viktigste indre personer i hvert mennesket konfronteres: barnet og den voksne. I denne måneknute konstellasjonen støtter de spesiell hardt på hverandre. Det som forvirrende både for vedkomne og for de andre rundt han er dens tilsynelatende paradoksale natur: fra en Kreps (tegn)/ Stenbukk (10 hus) forvikling skal veien gå til en Stenbukk (tegn)/ Kreps (4 hus)utvikling. De sammen arketypene, bare med omvendte fortegn.

Hvordan kan dette gå an ? Wait & read.....


      1. NMK i Kreps i 10 hus:

        Forviklingen

        Det dypeste gamle mønstre i denne konstellasjonen har å gjøre med at det indre barnet har hatt for mye ansvar å bære. Systemiske byrder belaster barnet og gjør den tungt og ufri. Barnet føler at den egentlig aldri har vært barn. Vedkomne er meget følsomt, men har måtte lære å seg sammen. Man kjenner seg super sårbart under det panseret som man har lært å ta på seg. Dette er også grunnen hvorfor NMK i Kreps i 10 hus går så fort i forsvar, får «piggene ut». Det paradoksale med dette er at det å føle at man « ikke har fått lov å være barn» er det nettopp det som holder vedkomne fast i sin barnslighet. Menneskets med NMK i Kreps i 10 hus tvilholer fortvilet i sin rett å være barn. Man forsvarer sin egen barnslighet med neppe og klør. « Jeg vil alltid være barn, fordi jeg har aldri fått lov å være barn» er dens ubevisste argumentasjonen. Det er en slags trassighet i det. Dette er subjektiv selvsagt meget forstålig (hvilket barn synes det er gøy å bære tunge psykologiske byrder ?), men objektiv sett bringer dette vedkomne ikke videre på sikt. Så lenge man fortsetter å argumentere utifra sitt sårete indre barn nekter NMK i Krepsen i 10 hus å bli virkelig voksen.

          Det å være voksen virker for vedkomne like betydende med « å ikke være barn».

        Det er det som er store misforståelse. Som «voksen» (i hver fall fysisk sett) er man lenge svært overfølsomt overfor alt som har med ansvar å gjøre, det man MÅ gjøre. Man prøve å unngå ansvar hvor man kan. Den dypere årsaken for det er at man forveksler det voksne ansvar med de tunge byrdene man har boret på sine tynne barne skuldrer. Hver gang noen sier « kan du gjøre dette « er NMK i Krepsens instinktive respons «å trekke tilbake» (i sitt Krepse hus). « Jeg gidder ikke «, sutrer den. «Og hvis du sier at jeg MÅ...der skal jeg i hvert fall ikke....». Nettopp som et barn. Denne «counter phobic» reaksjonsmønstre gjør at folk rundt dem etterhvert behandler dem med silkehansker. Men vel å merke: det er ikke til deres fordel, på sikt. Akkurat som de ikke er smart å gi inn i barnas godteri eller TV eller whatever masing.

        Løsningen: OMK i Stenbukk i fjerde hus

        Selv om det er ikke lett å svelge for NMK i Krepsen i første omgang, så implisere OMK i Stenbukk tydelig at vedkomne må bli voksen i dette livet. Igjen virker dette paradoksalt på første blikk: at vedkomne først må vende seg innover, lytte til sin psyke, sitt sårete indre for å kunne få denne snu operasjonen til. Det indre barnet må gjøre en god del psykologisk arbeid for å få orden i systemet. Så lenge man fortsetter å bære de tunge systemiske byrdene «for andre» (som mest sannsynligvis i denne konstellasjonen har sin systemiske utgangspunkt mors system) blir dette vanskelig. Derfor er det vesentlig å få ryddet opp i ens indre. Psyko-log ! Men: her finnes det stooooooooor motstand. Ingenting blir fryktet mer enn å gå inn i dette. Det er jo det man nettopp har prøvd å distansere seg fra hele livet ! Og nå skal man pirke i dette vepsebol igjen ? No way, Josè !

        Etterhvert som man lærer å skille mellom det som er virkelig «sitt ansvar» (sine egne barn, sin partnerskap, sin helse, sin karriere etc) og det som er det misforståtte ansvaret (det man har båret for andre) begynner det å bli lettere. Og det interessante er at -etter denne misforståelsen har blitt løst- at vedkomne med OMK i Stenbukk i 4. hus faktisk kommer til å bli lykkeligere når den kan dedikere seg til en oppgave.

        Egentlig ønsker nemlig mennesker med denne måneknuteaksen å kunne dedikere seg til en oppgave som krever deres fokus og konsentrasjon. Når vedkomne har først oppdaget hvor tilfredsstillende dette er, blir hvert bevisst ansvar takelse en skritt ut av det sårete hjørne. Man merker hvor mye styrke man egentlig har (hvis man ikke lenger bære på ting som man ikke skal bære på). Som for alle måneknute aksene gjelder det til syvende og sist å forene de tilsynelatende motsettinger. De opponerende arketypene møtes i midten. Og enten eller blir til både og. Man lærer seg etterhvert at det indre barnet og det indre voksen kan gå hånd i hånd. At det ikke utelukker hverandre, men faktisk er fruktbar for hverandres og helhetens utvikling.