Den uforløste Ascendenten

Det er ikke sjelden at folk lever de negative sidene (for å si det litt polariserende) av sin Ascendent tema: Løve ascendenter virker over the top ego-istisk, Tyr ascendenter litt vel grådig, Fisk Ascendenter ganske bortreist og utilgjengelig, Vekt ascendenter alt for opptatt til å please de andre etc.. Dette kan virker litt rart, hvis man har i bakhode at Ascendenten jo (i hvert fall i min bok) er en utviklingstema. Hvis den representere et positiv potensial, hvordan kan den da virker så negativ ? Svaret ligger allerede i spørsmålet: fordi temaet som Ascendenten representere er fortsatt uforløst, dvs: ikke enda ordentlig utviklet, ikke enda kommet i sin virkelige kraft. Hvis vi tenker på at alle arketyper har forskjellige utviklingstrinn, så er det slik at man- så lenge Ascendenten er ikke enda full utviklet- lever (en selv) og opplever (sett fra de andres ståsted) de lavere vibrasjons plan av dette temaet. Og disse lavere plan blir i Ascendentens tilfelle av næret av ACs fortidstemaet - tegnet som ligger foran i dyrekretsen. Eksempelvis: hvis en Løve AC virker veldig egoistisk og krever applaus hele tiden («ser på meg « !), der kommer denne utforløsheten fra Krepsens (tegnet foran) neediness. Det er den «gamle Krepsen» i Løve Ascendenten som føler seg i oppmerksomhets underskutt og trenger å bli sett. En virkelig Løve er så sentrert og sikker i seg selv at den ikke trenger det. Vekt Ascendentens pleasing av andre kommer fra Jomfru fortiden og har mest å gjøre med den jomfrulige egenskapen å være oversensitiv og tilpasse seg andres behov. Den utviklete Vekten lever primært det den selv har lyst å gjøre og har lært å stole på at det også – utifra den store balansen- er i orden med den andre. Den fjernheten man ofte opplever i Fisk AC kommer fra Vannmann fortiden, som heller flyr i sin rosa tanke skyer enn at den kommer ned til jorden. Fisk AC -forløst- er sentret i sin & universets midtpunkt, og er dermed i høyeste grad tilstede.

Det er viktig å forstår: så lenge Ascendenten blir næret direkte fra kilden av sin fortid (tema foran), oppleves og leves primært de uforløste sider av Ascendenten. Det som er nødvendig for forløsningen er «omveien» til tegnet som ligger motsatt fotidstemaet (Løve AC, fortid Kreps- utligningstema: Stenbokk etc). Bare etter denne utbalansering av fortiden er veien virkelig fri for Ascendenten til å komme i sitt senter og dermed i sin kraft.