Om spøkelelser, demoner, skyggeteater og andre nifse fenomener
Demon/daimon kurset 12 & 13 mars (s. nede i bloggen) har bragt opp spørsmålet om hva en demon egentlig er. Her kommer noen refleksjons impulser:
1) Intra Psykisk fenomen:
Først av alt: det er vesentlig å forstå at alle demoner er av intra-psykisk natur.
Intra betyr «i ens indre». Dvs: egentlig eksisterer alle demoner kun i ens egen psyke.
Hvis man ikke skjønner det, så har man null sjans å bli fri.
Projeksjon på Livets Lerret:
Spøkelser, som noen opplever som «ekte» (f x i sitt hjem etc), er demoner som den som iakttar dem har «eksternalisert». Dette betyr ingenting annet enn at man prosjektere sine egne indre bilder på livets lerret. Som på kinoen. Bare at det er du som er projektoren og at filmen finnes kun i ditt indre. Livet er lerreten hvor din film speiler seg.
Dette gjelder forresten for alle type « realitets persepsjoner», ikke bare demoner! Hver av oss ser bare «sin egen film». I hvert fall så lenge man er primært identifisert med og betrakte verden utifra sin subjektivitet. Dette kan forandre seg etterhvert når man skifter over til et mer transpersonlig «livsstil», haha... mer om det en annet gang....
Og akkurat som på kino blir man suget inn av denne late- realiteten man mener å se. Hvis denne type selv hypnose ikke hadde fungert, hadde ingen gått på kino eller sett på et eneste film på DVD eller TV. Der hadde man bare ledd og sagt: «haha, denne realiteten finnes jo bare på en skjerm. « Man hadde voknett, klødd seg på hode og lurt på hvordan man kunne går en slik skyggeteater på limen.
Enda et lite ekskurs relatert til temaet for de av mine verdsatte blogg leserene som ikke leser greske filosofer hver dag. Det overordnete tema vi diskutere her-nemlig «hva er realitet»-er noe som Plato har gjort seg noe treffende refleksjoner om, og som han formulerte i form av sin berømte (med rett !) «hule allegori».
Vi tar den direkte fra Wikipedia, siden originalen er litt for omfattende:
Plato imagines a group of people who have lived chained in a cave all of their lives, facing a blank wall. The people watch shadows projected on the wall by things passing in front of a fire behind them, and begin to ascribe forms to these shadows. According to Plato, the shadows are as close as the prisoners get to seeing reality. He then explains how the philosopher is like a prisoner who is freed from the cave and comes to understand that the shadows on the wall are not constitutive of reality at all, as he can perceive the true form of reality rather than the mere shadows seen by the prisoners.
Nettopp ! Nøkelen her er den siste setningen: «...begynner å forstå at skyggene på veggen ikke er realiteten i det hele tatt, men bare skygger sett av de fangene...»
Dermed bekrefter Plato alle vesentlige elementer av vår teorien. Og han kaller alle av oss som går denne skyggeteaterene på limen – tror på at det er ekte, blir hypnotisert av denne falske realitets forespeiling- for fanger. Og det kan man bare være enig i. Så lenge vi fortsetter å være fiksert på den, sitter vi jamenn i fellen.....
Den som ser spøkelser opplever dem selvsagt som «ekte». Men de er kun ekte for den som bære den i sitt indre som en slags intra-psykisk blueprint. Siden disse indre bilder har blitt undertrykket (f x fra en misbruk eller lignende), og man ikke tørr å hente dem opp og å se på dem, dukker de opp som «reale spøkelser» for vedkomne på livets lerret. Dermed besvare seg det typiske spørsmål (som min Skorpion datter for tiden er veldig opptatt med) om spøkelse er ekte eller ikke. Spøkelse er de realt for den som de vedkomne, fordi de er en gjenspeiling av dens indre realitet, men er ingen objektiv, dvs overpersonlig virkelighet.
Og hvis det skulle har seg slik at noen «andre» også iakttar spøkelse, så er det fordi de bærer tematisk den samme «resonansen» i sitt indre.
PS: I denne sammenheng , en liten astroquizz : hvorfor opplever manger spøkelser i et hus eller sitt hjem ?
Fordi «huset/hjem» tilsvarer astrologisk det fjerde hus-som er samtidig -i astrologiske analogi kjeden- huset av det intra-psykiske ! Og hvis min tese stemmer at alle demoner egentlig kommer fra ens indre, så er det nærliggende at man opplever en indre spøkelser i det fysiske rom (hus/hjem) som tilsvarer det intra-psykiske. Bingo !
I denne forstanden ønsker jeg dere et herlig helg !