Den oppstigende måneknuten er et symbol for individets høyeste * utviklings-tematikk. Hva utvikling virkelig betyr, er lettere å forstå hvis man tenker på det motsatte, nemlig forviklingen. Ut-viklingen er nettopp det som ordet tilsier, nemlig prosessen hvor mennesket vikler seg ut av det som man «fra før» har surret seg inn i. Det er veien ut av ens selvspunnede edderkoppnett av gamle bindinger, låste mønstre og karmiske tråder – hele pakken av bagasjeovervekten som gjør mennesket tungt og konsekvensielt (p)sykt lite lykkelig. OMK skisserer gjennom sin posisjon i horoskopet (tegn/hus) symbolsk veien som fører mennesket ut av fangenskapet og inn i friheten, sin frihet.
Hvis utvikling er et av nøkkelordene når det gjelder OMK, er fremtid det andre begrepet som er verdt å merke seg i denne sammenheng. Ifølge potensialastrologi er nemlig ikke bare alle mennesker født med en fortid **, men også med et anlegg for en potensiell fremtid, sin fremtid. For å nå frem dit, gjelder det i første omgang å forlate sin fortid, som NMK representerer. Det er lettere sagt enn gjort. Fortiden genererer et kraftig sug bakfra og har en uhyggelig tendens til å gjenta seg i nye former, men med det samme gamle innhold. OMK peker i eksakt den andre retningen, både tematisk og bokstavelig ***; nemlig dit hvor ens fremtid, med alle sine muligheter, venter. Min observasjon er at hvert menneske på et dypere/høyere plan vet hvordan sin fremtid er ment å være. C.G. Jung, den geniale brobyggeren mellom det psykologiske og det spirituelle, kalte prosessen, å bli det man er ment å være, for individuasjon. OMK er et symbol for den eneste, kanskje mest vesentlige, katalysatoren for individuasjonen.
Når det gjelder skiløype-analogien, så er OMK det helt nye sporet som skal kjøres først i tilsynelatende jomfruelig terreng. At det i utgangspunktet koster mye mer energi å tråkke opp et nytt spor enn å surre rundt i samme løypa som man har gått evig mange ganger, virker opplagt. Men fullt så opplagt er det ikke ved nærmere ettersyn. Alle skiløpere vet at løyper som blir mye brukt, etter hvert blir slitte. Resultatet er dårligere føre. Og hvis man er riktig uheldig, står man på slutten av sesongen i fare for å kjøre på stein eller gå gjennom isen. Slik forholder det seg også med den utkjørte NMK-løypa. Joda, den er kjent og kjær, og på et vis enkel å bruke, men i bunn og grunn representerer den ikke lenger gode kjøreforhold. Hvis man kjenner ærlig etter, så skjønner man at det er dårlig glid i den gamle løypa nå, og at det har vært det lenge. Og bare så det er nevnt, selv om det er rimelig opplagt, jo lenger man fortsetter å satse på denne gamle løypa, desto verre blir det. Man vinner ikke med tiden, tvert imot taper man – både terreng og verdifull livstid. Man må være krystallklar over det. I den gamle løypa blir det aldri “bra” eller “bedre igjen”, snarere tvert i mot, og slik skal det være. Det finnes nemlig en underliggende mening med at forholdene i NMK-løypa blir verre og verre. Dette handler om den kanskje viktigste meningen som finnes for oss mennesker; nemlig det at vi er ment for å utvikle oss og gro, både til vårt personlige beste og som bidrag til kollektiv vekst. Den gamle NMK-løypa representerer null potensial for utvikling i sin nåværende forviklete form. De eneste virkelig lovende fremtidsutsikter finnes på den andre siden av fjellet, der det mer eller mindre usynlige sporet av OMK venter på å bli tatt bevisst i bruk. Det er her fremtiden ligger og er ment å erobres, hver dag et stykke til. Et siste interessant poeng i denne sammenheng: I første omgang virker det krevende å tråkke opp et nytt spor i det som virker som et vilt og ukjent terreng. **** Det man da vanligvis ikke er klar over, er at det nye fremtidige sporet allerede ligger der under snøen som et usynlig spor fra før. Det er bare ikke synliggjort ennå! OMK er jo som et frø-potensial, noe som allerede er anlagt under jorden **** og som bare venter på å bli oppdaget, vannet, gjødslet og stelt. Har man først begynt å kjøre i den nye løypa, kommer den raskt frem og resultatene blir synlige. Man får uttelling for den ekstra innsatsen, for det som virket som en risikofylt investering, pionerarbeidet i det nye terrenget. Det tar ikke veldig lang tid før de første fruktene kan høstes fra OMKs spirende tre. Arbeidet med OMK er isolert sett det viktigste og mest effektfulle arbeid et menneske kan foreta seg, hvis det ønsker å utvikle seg selv og lande i sin egen fremtid.
* «Høyeste» betyr i denne sammenheng høyeste prioritet. Samtidig er det ikke feil å tolke det som «frukten som henger høyest», fordi individet må strekke seg langt for å rekke frem til OMK-temaet.
** Fortiden kan ha mange ansikter: biografien, oppveksten, familiesystemet, tidligere inkarnasjoner - alt etter hvor stort man velger å ta utsnittet.
*** 180 grader mot den andre siden er så «den andre retningen» som det er mulig
**** I følge den greske mytologien er det Pan som hersker i villmarkene. Kan det hende at Pan er OMKs egentlige arketype?
**** Kanskje er det mer riktig å si at potensialet er anlagt i kosmos, men plassert på jorden?
Analoge begrep for den oppstigende måneknuten, OMK:
Utvikling
Fremtid
Potensialet
Forløsing
Nye innhold og former
Den ekte kongen
Oppdatert software
Innholdet som har gått ut på dato
Lysløypa
Det som bringer en videre
Investeringen i det nye
Det man går mot
