Ascendantens utvikling: en tretrinnsrakett

Ascendantens utvikling er ved siden av den oppstigende måneknuten det viktigste vekstkant-tema i et individs liv. Jo mer et menneske tar fatt  & får fart på sin ascendant, desto mer faller alt annet energisk på plass. Det er nemlig ascendanten som forsørger dyrekretsen med Livets basisvaluta: enerChi. Uten enerChi skjer ingen ting. Absolutt null, niks, nada, niente. Derfor er oppgiringen av AC så avgjørende. Den supplerer hele horoskopet (og dermed individet som horoskopet speiler) med drivstoffet for reisen gjennom Livet. Ascendenten prøver å fortelle oss at hvert menneske har en individuell innfallsvinkel  til enerChi’en, sin unike stikkkontakt til kosmisk oppladning. Selvsagt «eier» ingen energien. Det er universets eiendom. Men min stikkontakt virker ikke for deg og din ikke for meg. Det gyldne spørsmål er altså: Hvor finner du din stikkkontakt til universets ubegrensete enerChi?

Gjennom årene har det krystallisert seg ut en tretrinnsrakett for å låse opp ascendantutviklingens gåte:

1. Fortidstema

Hver AC har "sin" fortid. For-tiden ligger alltid i tegnet for-an (logisk, eller?) ascendanten. La oss se på et eksempel: Ligger AC i vekten, er tegnet som ligger foran vekten alltid jomfru. Jomfruen er altså vekt-ascendantens "fortid", og dermed det som horoskopeieren trenger å løse seg fra i sin forviklete form. I likhet med den såkalte nedstigende måneknuten representerer nemlig tegnet foran ascendanten et av individets tyngste forviklingstemaer. Forviklingstemaer er per definisjon symboler for individets mest dysfunksjonelle mønstre. I potensial-astrologisk sammenheng er derfor bevisstgjøring og løsningsarbeidet med forviklingstemaer et av potensialutviklingens aller første "bud". Og det med god grunn. Så lenge fortidstemaer ikke blir gjennomskuet, kommer de nemlig "alltid" til å ødelegge og undergrave potensialenes virkelige vekst. I dette eksemplet her er det altså jomfru-tematikken som er indikert som fortid. Hvis man som inspirert A.P.P.student, vil sjekke hvilke spesifikke forviklinger som er typiske for en "jomfru-fortid", bør man ta en titt i listen " De 12 arketypenes 7 utviklingstrinn " og se på trinn 1-3 for jomfruen. Her finner man for eksempel at jomfru-forvikling er sterkt assosiert med temaet "angst". Selvsagt har alle mennesker sine redsler (alle mennesker har en jomfru i sitt horoskop), men det er vekt-ascendanten med jomfru fortid som er spesielt tilbøyelig til å la dem ta styring over sitt liv. Under overflaten har jomfru-forviklingen i utgangspunkt (=fortiden) stadig en fornemmelse av at "snart smeller det". Man er litt som en kanin som alltid er på vakt, og som har ørene spisset og nesen i vinden fordi man "vet" at reven lurer bak en eller annen busk, klar for å spise meg og mitt avkom. Som en konsekvens tyr man (som menneske) til klassiske midler som kontroll og kritikk for å prøve å holde redslene og farene i sjakk. Man prøver å kontrollere livets omstendig-heter gjennom alle mulige arenaer, prøver å være flink, arbeider mye og gjør alt som man mener er nødvendig for å holde Livets faremomenter under kontroll . Alle jomfru-fortider har sitt spesifikke sett av redsler, basert på ens psykologiske fortid. Man tror at det er tryggest å tilpasse seg sine omgivelser (foreldrenes trossystemer, partnerens verdier, samfunnets "koder" etc.) og ikke stikke hodet altfor langt ut. Egne behov blir derfor i utgangspunktet underordnet, og lyster og tiltrekning undertrykt. Man gjemmer seg bak realiteten, det praktiske, det rasjonelle, det kliniske for å la minst mulig at livets tilsynelatende ukontrollerbare kaos slippe inn.

2. Utligningstema

For å balansere "fortiden" trenger horoskopeieren bevisst å lære seg å forskyve tyngdepunktet av sine energetiske investeringer til det tegnet som ligger eksakt 180 grader motsatt av fortidstegnet. I dette eksemplet er det fiskene som står i opposisjon. Potensialastrologi kaller det tegnet som står eksakt 180 grader på motsatt side av dyrekretsen, for "utligningstemaet". Navnet reflekterer det motsatte tegnets tematiske natur: det bærer i seg de helt motsatte kvaliteter av fortidstemaet. Hvis aksen fortidstema-utligningstema hadde vært en vippehuske på lekeplassen, hadde fortidstegnet vært et sterkt overvektig barn som sitter tjukk og selvfornøyd på sin side av vippen med en cola i den ene hånden og ett fett kyllingben i den andre, mens den stakkars underernærte kid som dingler på den andre siden av vippen med bena i luften og ser psykt sulten ut, hadde vært et symbol for utligningstemaet. Dermed virker utviklingsretningen opplagt: Det overvektige fortidstema trenger å slankes og faste, mens utligningstemaet - som per nå ligger relativt tynt an - trenger å fôres, næres, få oppmerksomhet og kjærlighet, både på pinne og uten. For å se hva slags kvaliteter som fremmer utviklingen av utligningstemaet - her altså i tegnet av fiskene - trenger man å se i listen "De 12 arketypenes 7 utviklingstrinn" under trinnene 4-7 for fiskene. Her finner man "motgiften" til fortiden, de kvalitetene som balanserer det som fra før var "for mye". Fiskene handler i sin utviklede form om menneskets forbindelse med det all-ene, med kosmos. Jo mer et menneske med vekt AC utvikler sin egen spiritualitet, desto mer forsvinner den jomfruelige angst. Enkelt sagt, jo mer et menneske virkelig lander i sin forbindelse med Alt, desto mer stoler man på Livet. Man opplever seg selv mer og mer som en del av en større kontekst, og - hvis man slipper det til - fører det til atskillig bedre resultater enn det individet med sin begrensete bevissthet noen gang kunne tenke seg til. Man slipper mer og mer den "teite" kontrollen og tillater Livets flow å ta over. Man forstår mer og mer hvordan alt som skjer, skjer i samsvar med en mening og at Livet i grunnen alltid er en "sammensvergelse til ens beste" (istedenfor "det verste" som jomfru-fortiden har en tendens til å tro). Man blir mindre kritisk mot seg selv og andre, og aksepterer Livet mer "as is", uten at man tror at man trenger å fikle med og fikse alt.

3.Ascendantens oppstigning

Det er spennende å innse at det som skjer i tredje trinn av AC-rakettens ferd mot stjernene, kun er en (astro-)logisk konsekvens av de to forrige trinnenes prosess. Kommer nemlig fortids-og utviklingstemaer mer og mer i vater, gir det tredje trinn av utviklingen seg nesten av seg selv. Ascendanten blir jekket opp av den nyvunnede dynamiske balansen og stiger som en konsekvens opp som morgensolen på en nydelig sommerdag. Ascendanten begynner å stråle til individets og kollektivets beste. Ascendere betyr nemlig "å stige opp" og refererer fysisk til solens oppgangspunkt ved den østlige horisonten ved individets fødselsøyeblikk, og symbolsk til det faktum at det handler om et av de sentrale temaer som er ment å stige opp i individets liv. I vårt eksempel kunne det ytre seg på følgende vis: Jomfru-fortiden kan endelig stole på Livet og kan derfor forlate sin redselsstyrte posisjon. Istedenfor å jobbe steinhardt for å holde kontrollen over seg selv og omgivelsene, står vekt AC nå fri til å åpne seg for de aspektene av sitt liv som hun/han virkelig elsker. Vekten blir nemlig behersket av planeten Venus. Og gudinne Venus har i grunnen kun én plan, og det er å fremme kjærlighet, skjønnhet og nytelse her på jorden. Dermed er overgangen fra jomfru fortid til vekt AC alltid også et skifte fra det nødvendige til det man har lyst til å gjøre. Vekt AC skal i løpet av livet lære å følge mer og mer tiltrekningens kall. Den "gamle refleks" fra jomfruen pleide å preke til seg selv: først arbeid, så glede. At man nesten aldri kom til fornøyelsesdelen fordi "innboksen aldri ble tom" la man aldri merke til, siden man var uansett kondisjonert til å jobbe, tjene, tilpasse. Vokser derimot fiskens utlignede budskap "Slapp av, du trenger ikke å fikse og ordne alt, universet tar seg av det meste hvis du bare slipper det til" i individet, begynner vekt AC Livet endelig å komme i balanse. Skjønnhet og kjærlighet kan endelig gjøre sitt inntog gjennom den porten som før var stengt av angst (= fra tysk "eng" = trangt), kontroll og kritikk. Livet skifter fra plikt til lyst.

 

1.