Visualiseringer for det 21 år hundred



Visualiseringer blir ofte misforstått som om man nappe noe til seg som man egentlig ikke har. Som å pode noe på en plante, man tar noe eksternt, noe man ønsker seg fra «der ute», en kvalitet, en form, en innhold som man mener at man i utgangspunktet ikke har. Ofte blir visualiseringer faktisk mis-brukt på den måten. Og hvorfor, i dypeste forstand, jeg man det ? Ja, fordi man sitter forsatt i en forstilling om hvem man skulle være. Og dette «skulle» er som alle konjunktiver basert på en uforløst skorpionsk komponent, dvs: ikke en genuint egen verdi, men basert på andres ideer om hvem man skulle være. Dermed affirmere man sine egne gamle mønstre, nærer sin egen utdatert psykisk software og score en haug med selv mål.
I beste tilfelle tjener visualiseringer det motsatte, nemlig å minne mennesket om noe man allerede vet, men ikke husker: en kvalitet, et potensiale, en gave i en Selv, som har forsvunnet i Livets kjeller, altså: noe som man HAR og ER allerede. Det er som Sufi ordtaket: husk å minne deg selv («remember to remember»).
Personlig (og transpersonlig, antar jeg) jobber jeg daglig med visualiseringer -minst en dose daglig, helst på morgen, i mer akutte tilfelle også om kvelden før jeg legger meg til å sove. Min fornemmelse er at det som bønn var i gamle dager, kan visualiseringer være for Vannmann tids alder (= uten at man er bunnet til et bestemt tros retning). Men det er som med bønn som med visualiseringer: det finnes den uforløste måten som allerede den middelalderske mystiker Meister Eckhart kritiserte, nemlig det at man bare ber for sitt eget, for sine subjektive ønsker. Selv om det er subjektivt forståelig er det cirka like intelligent som en fotballspiller som be til Gud til at hans lag vinner. Det er naivt barnetro, men ikke mer enn det. På samme måte kan visualiseringer og affirmasjoner blir (mis)brukt: « det er en fantastisk dag og jeg er i super humør «. Det grenser til selv bedragelse og blir bare til skygge bygging.
Derfor er det viktig å orientere sine visualiseringer i retning av overordnete visjoner, som bygger på «remember to remember « prinsippet.