Sol i 12.felt: Livet som film


Mennesker med solen i det 12. felt opplever ofte sitt Liv som en film. Man sitter konstant med en fornemmelse at det som kalles for realitet ikke er fullt så realt som konsensus realiteten vil har det. Sjansen i denne konstellasjonen er å ikke ta Livets drama fullt så alvorlig. Man skjønner på en eller annet plan -ofte i første omgang intuitivt og senere bevisst- at det Livet er et (sku-)spill og at det folk vanligvis definerer som realitet i grunnen er bare kulisser. Det å kalle en spade for en spade virker relativt meningsløst, fordi man vet at selv om det som kan se ut som en spade like gjerne kan være et greip eller løs luft. Men bare fordi man har et evne å se gjennom den synlige realiteten betyr ikke at man trenger å opplever Livet som meningsløst. Som i alle andre felt, er man som individ fritt til å opp-leve eller ned-leve sine egne erfaringer. Det finnes mange mennesker med Sol i 12.felt som har en fornemmelse av å være i feil film. «Feil» er selvsagt et relativ begrep- men det som skjer når man ned-leve det 12.hus, er at man er ikke i overENstemelse med sitt skjebne. Og at man ofte mangler den så livsnødvendige balansen fra den andre siden, det 6. felt, med sin bevisstgjørende Jomfru kraft. Solen i 12 hus må ikke blir stående paralysert i illusjonen, peker på kulissene og sier: alt dette er fake. Det er nemlig akkurat som med en virkelig god film: selv om den har blitt innspilt, og det utsnittet man ser på lerret er «spill», betyr det ikke at det ikke er noe betydningsfullt som dette medium transportere. Det interessante med denne konstellasjonen er forresten at den virker begge veier, aktiv og passivt, inn og ut. Akkurat som individet med 12. felt sol opplever sitt Liv som en film, virker det ofte for andre som om dette mennesket selv lever i en slags film. Den beste strategien for solen i 12 hus er det er å faktisk leve Livet sitt som en skuespiller som elsker å spille i sitt film: man er glad i sine medspillere, skjønner at det trenger å fylle sine roller, synes film setet er helt herlig, og skjønner at det finnes en meningsfullt manus bak det hele med skjebne som forfatter.